Emeline Østmo

emeline@lomedia.no

De som er døve, hørselshemmet eller døvblinde har rett på en tolk. Dette gjelder enten de er i arbeid, i studier eller er med på for eksempel foreldremøter.

For at disse menneskene skal kunne delta i samfunnet, er de avhengige av en god tolketjeneste. Denne tolketjenesten er det Nav som har ansvar for.

Omtrent 70 prosent av det totale antallet tolketimer er løst av frilansere på oppdrag fra Nav.

Nina Åsbakk er etatstillitsvalgt i NTL Nav. Hun mener at grunnbemanningen i etaten må økes.

Åsbakk har selv vært fast ansatt i Nav som tolk, og er frustrert over manglende faste ansettelser.

– Frilanstolker kan velge hvilke oppdrag de tar på seg. Det er for få ansatte tolker, noe som gjør at de som trenger tolk ikke kan vite helt sikkert at de faktisk får en tolk.

Mye lest: Kai ble vitne til en dødsulykke på jobb. De første vitsene om ulykken kom samme kveld

Lav lønn til frilanstolkere

Åsbakk mener det er viktig å gi en rettferdig lønn til frilansertolkere:

– Frilanstolkene er underbetalt og har en uforutsigbar arbeidstid. De kan heller ikke forhandle om mer lønn, sier Åsbakk.

Frilanstolkene følger lønnstrinn 29 i hovedlønnstabellen for ansatte i staten. Dette er en brutto årslønn på litt over 390 000 kroner.

– Det er jo utrolig råttent at frilanserne lønnes så dårlig som de gjør nå.

Åsbakk er fortvilet over situasjonen, og mener det mangler politisk vilje til å rydde opp i situasjonen.

– Dette er den samme regjeringa som skriver i Hurdalsplattformen at de skal bidra til et mer seriøst arbeidsliv, og at det er kjempeviktig å rydde opp i sosial dumping.

I forslaget til statsbudsjett setter regjeringen av penger til 13 nye fast ansatte tolker.

Vil ha flere faste

Det har blitt ansatt rundt nye 35 tolkere for døve, døvblinde -og hørselshemmede det siste året, men fortsatt klarer ikke faste ansatte å dekke mer enn 30 prosent av behovet.

Dermed er Nav helt avhengig av frilanstolkere ifølge Åsbakk. I forslaget til statsbudsjettet setter regjeringen av penger til 13 nye faste stillinger.

Det mener Åsbakk er for lite:

– Vi har ikke nok faste ansatte til å gi en god, trygg og forutsigbar tjeneste. Nav har muligheten til å styre hvilke oppdrag de faste ansatte skal ta via arbeidsplaner og turnusarbeid, dette kan de selvsagt ikke gjøre med frilanserne.

Åsbakk poengterer at det er den uskyldige tredjeparten som rammes av dette. De som har behov for tolk.

– Sånn som det er nå, kan ingen døve, hørselshemmede eller døvblinde vite helt sikkert at de er sikret en tolk. De får ikke dekt rettighetene sine eller ytringsfriheten, noe som i bunn og grunn kan bli et demokratisk problem.

Alle frilanstolker har en rammeavtale med Nav, som regulerer partenes ansvar og oppgaver. Rammeavtalen er uforpliktende for begge parter. Det betyr at Nav ikke er pliktig å gi frilanstolkere oppdrag, og tolkene kan selv velge hvilke oppdrag de selv ønsker å ta.

Mye delt: Lønnsforskjellene øker i Norge. De med høyest lønn drar ifra

Ikke fornøyd med forslaget til statsbudsjettet

Statsbudsjettet legger også opp til en justering som Åsbakk mener blir skadelig for tjenesten.

Halvparten av pengene som skal brukes på 13 nye stillinger kommer fra Navs eget stønadsbudsjett – som er potten Nav bruker til å betale frilansere.

– I forslaget til statsbudsjettet er det lagt til grunn at det ansettes flere tolker slik at det vil være mindre behov for frilanstolkene. Frilanstolkene er en del av hele tolkeområdet, sammen med de ansatte tolkene i Nav, så når det styrkes et sted og reduseres et annet så påvirker dette hele tjenesten og hele området.