JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
BOK OM MOR: Stig H. Christensen, tidligere journalist i LO-Aktuelt og flere andre fagblader i LO Media, har skrevet en bok om sin mors motstandsinnsats og fangeleiropphold under andre verdenskrig.

BOK OM MOR: Stig H. Christensen, tidligere journalist i LO-Aktuelt og flere andre fagblader i LO Media, har skrevet en bok om sin mors motstandsinnsats og fangeleiropphold under andre verdenskrig.

Jan-Erik Østlie

Ny bok: «Fange 37722 i Ravensbrück»

Stigs mor ble sendt i konsentrasjonsleir under krigen: – Det var nok noen som tystet på henne under tortur

Bøkene fra andre verdenskrig fortsetter å komme ut 75 år etter at krigens slutt. Historien om kvinnelige motstandskjempere og krigsfanger er mangelfull.



10.12.2020
11:42
11.12.2020 13:25

jan.erik@lomedia.no

– Vi hadde en plan om å skrive ei bok om alle de 103 kvinnelige fangene i den tyske konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Men da hadde det blitt en mye tykkere og annerledes bok.

Isteden valgte vi å skrive om bare én av dem, min mor Margrete Christensen, sier Stig H. Christensen som sammen med sin tre år yngre søster Unn har skrevet boka «Fange 37722 i Ravensbrück».

Tysting under tortur

Boka handler om veien til Ravensbrück, oppholdet der og livet etterpå for hans mor, som i boka bare kalles Meta. Trønderjenta var 21 år gammel 2. november 1943 da nazistene arresterte henne midt på natta. Meta jobbet i fremmedavdelingen på Trondheim Politikammer der hun utstedte falske legitimasjonskort til folk som måtte flykte fra det naziokkuperte Norge.

– Hvordan ble hun avslørt?

– Det var nok noen som tystet på henne under tortur, men hvem det var, veit vi ikke, sier Christensen.

Det skulle gå halvannet år før Meta så fødebyen Trondheim igjen.

Les også: Solveig drev motstandsarbeid fra HKs kontorer under krigen

Underkommunisert kvinnehistorie

Stig H. Christensen, tidligere journalist i flere av LO Medias fagblader – nå pensjonist med fortsatt skrivebehov – mener at historien om kvinnelige motstandskjempere under andre verdenskrig er underkommunisert. Da han sjøl har en mor (hun døde i 2011) som kjempet aktivt mot nazistene, var saken klar.

Denne historien måtte bare fortelles.

Han hadde gått og tenkt på saken en stund, og da han pensjonerte seg, var det ingen vei tilbake. Søstera Unn, som også er journalist, ble med på laget. Og samarbeidet dem imellom har glidd overraskende bra, forteller han. De har fordelt stoffet mellom seg mer eller mindre etter interesse og faglige forutsetninger. Begge snakket de sjølsagt med mora si om hennes krigsopplevelser, men de husket litt forskjellige ting fra samtalene. Dermed ble det samlede bilde av henne fylt fint ut.

For primærkilden har vært Metas muntlige overleveringer, men de to søsknene har også vært i arkivet på Falstadsenteret, på Nasjonalbiblioteket – et bibliotek Stig H. Christensen ikke kan verdsette høyt nok, i Riksarkivet og hos Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Dessuten har en mann ved navn Odd Rønning intervjuet alle de norske ravensbrückfangene han fikk tak i tidsrommet 1980–81 – om lag halvparten av de 103. Disse intervjuene fins lagret i Hjemmefrontmuseet.

Les også: Kåre og Ingrid ble tatt til fange av nazistene og torturert for å ha jobbet i LOs illegale avis

Falstad – Grini – Ravensbrück

Vil du til bunns i Metas dramatiske livshistorie, må du lese boka. Her følger en kortversjon.

Metas mor ble tidlig erklært sinnssyk, så Meta, født på Inderøy i februar 1922, ble oppdratt av sin bestemor i Dronningensgate i Trondheim. Også faren var mer eller mindre fraværende. Meta var skoleflink, hun hadde tenkt å studere. Politisk ble hun nok påvirket av sin svoger som var medlem av Norges Kommunistiske Parti, forteller sønnen. Hvorfor hun etter at krigen brøt ut fikk seg jobb på Trondheim Politikammer, vet han ikke, men at hun hadde kontakt med motstandsmiljøet, er dokumentert. Hun ble etter hvert koblet til den kommunistiske Thingstadgruppa.

– Dette var veldig hysj hysj, men mor skjønte absolutt alvoret. Flere i Thingstadgruppa ble både arrestert og likvidert, sier han.

Så ble hun arrestert i november 1943, og dagen etter gikk ferden til Falstadleiren. Hun kjente til at det var folk som hadde sprukket under tortur, så hun spilte dum og uskyldig under forhøret med Gerhard Flesch, nazisjefen i Trøndelag. Etter fem uker på Falstad havnet hun på Grini i Bærum rett utenfor Oslo. Der ble hun sittende fem måneder før det bar videre med båt og jernbane til Ravensbrück i april/mai 1944, en åtte-ni mil nord for Berlin. Her satt hun i ett år, fikk sendt brev hjem, men brevene har sønnen aldri sett.

Les også: Ingeborg var hermetikkarbeidernes sterke fagforeningsleder og motstandsforkjemper under krigen. Likevel ble hun glemt

Saken fortsetter under bildet

FORFATTER: Stig H. Christensen, tidligere journalist i LO Media, har skrevet bok om sin mors innsats under andre verdenskrig.

FORFATTER: Stig H. Christensen, tidligere journalist i LO Media, har skrevet bok om sin mors innsats under andre verdenskrig.

Jan-Erik Østlie

Seksuell trakassering

Ravensbrück var en konsentrasjonsleir for kvinner. Råskapen fangene ble utsatt for var ekstrem. Etter hvert kunne de også se ildsøylene fra krematoriene. Og kjenne liklukta i neseborene. Fangevokterne hadde svært kort utdanning, og de var hjernevasket. Det var gjerne folk som trengte en jobb. Hovedregelen var at de kvinnelige vokterne, de såkalte flaggermusene, var på innsiden og hadde nærkontakten, mens mennene sto utenfor og tok seg av vaktholdet. Stig H. Christensen forteller at det nok foregikk en del seksuell trakassering som ikke er så godt kjent, men det er ikke mange som snakker om dette.

– Kvinnene måtte stå helt nakne rett og opp og ned, bli betraktet av mannlige voktere, når det bare skulle sjekkes om de hadde lus i håret eller hull i tennene, sier han. Altså en svært nedverdigende praksis.

Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen: Ellisif Wessel kunne ha levd et komfortabelt liv – i stedet ble hun fagforeningsgründer

Vært på stedet

Christensen har besøkt Ravensbrück tre ganger. Første gangen sammen med en gruppe fra Journalisthøgskolen i 1984, deretter på en ferietur i 2007–08. Og siste gangen i juli i år på en kort studietur der han ville sjekke om noen fakta i boka stemte. I 1944–45 ble det etablert gasskammer i Ravensbrück. Christensen forteller at i hvert fall 6000 kvinner ble gasset i hjel her.

– Når fikk du vite at moren din hadde vært fange i Ravensbrück?

– Hun begynte for alvor å snakke om det da jeg var 16 år, 20 år etter at krigen var over i 1965. Jeg skjønte fort at hennes erfaringer var tunge, men at hun nå var åpen for å snakke om dem.

Ingeborg Holm

Meta Christensen stemte som om lag 11 prosent av Norges befolkning på NKP ved stortingsvalget i 1945, men var så langt sønnen veit aldri medlem av partiet. Seinere ble hun imidlertid medlem av både Sosialistisk Folkeparti (SF) og Sosialistisk Venstreparti (SV).

En annen trønderjente som ble medlem av NKP allerede i stiftelsesåret 1923, som flyttet til Trondheim som nittenåring og var sentral i motstandsarbeidet i Trøndelag var Ingeborg Holm. Hun var også fagorganisert i både Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforening (NNN) og Norsk Jernbaneforbund (NJF). Hennes innsats har også gått under mange av krigshistorikernes radar, men Goggi Sæter har nylig gitt ut en biografi om henne.

– Kjente de to hverandre, tror du?

– Jeg tror det er 98 prosent sikkert at de ikke gjorde det. Blant annet var aldersforskjellen for stor, Holm var født i 1894, sier Christensen.

Kommunistene tatt hardt

At kommunistene gjorde en heltemodig motstandsinnsats under krigen kommer det stadig flere bøker som dokumenterer. Christensen syns det er å ta litt hardt i å se på boka hans som en hedring av kommunistenes krigsinnsats, men erkjenner jo at den tydeliggjør at det var overraskende mange NKP-ere som ble fengslet. Å være kommunist var langt fra noen hedersbetegnelse hos nazistene, for å si det forsiktig.

– Kommunistene ble tatt hardt, og mange ble skutt, sier han.

Hvordan skal vi så rangere konsentrasjonsleiren i Ravensbrück? Verre eller bedre enn mange av de andre? Christensen forteller at Auschwitz var i særklasse verst. Ravensbrück gikk gjerne under kallenavnet «lille Auschwitz».

Meta lå i en relativt kort periode på sjukebrakka. Der var det et helvete, forteller sønnen. Utenfor badet lå det en halvannen meter høy likhaug. Hun skjønte fort at det var om å gjøre å komme seg ut derfra snarest mulig. Hvis nazistene fikk inntrykk av at du var syk og arbeidsudyktig, kunne du fort havne i den samme likhaugen. Det var viktig ikke å vise svakhet, ikke gråte mens tyskerne så deg.

Solidaritet

Av 103 norske kvinner som satt i Ravensbrück overlevde 95.

– Hvorfor døde det så få?

– Fordi solidariteten kvinnene imellom var stor, fordi de fikk tilsendt Røde Kors-pakker og fordi de norske kvinnene ble betraktet som arier. Det var noe annet enn å komme fra for eksempel Øst-Europa. Slaverne var mindre verdt i nazistenes øyne.

Ingen av de norske kvinnene ble heller utsatt for grufulle, sadistiske og meningsløse medisinske eksperimenter.

– Beskrivelsene dine av disse eksperimentene var sterk lesning, det måtte være tøft å skrive ned dette også?

– Ja, det er jo umulig å ikke ta dette innover seg i skriveprosessen, bekrefter han.

Saken fortsetter under bildet

SKRIVEKLØE: Stig H. Christensen, tidligere journalist i LO Media, er i sin pensjonisttilværelse fortsatt skrivefør. Han har nettopp skrevet ei bok om sin mor.

SKRIVEKLØE: Stig H. Christensen, tidligere journalist i LO Media, er i sin pensjonisttilværelse fortsatt skrivefør. Han har nettopp skrevet ei bok om sin mor.

Jan-Erik Østlie

Psykolog

En dag i april 1945 sto de hvite bussene utenfor kvinneleiren Ravensbrück. Krigen var over, de skulle hjem til Norge. Meta engasjerte seg ganske raskt politisk, noe som absolutt var en konsekvens av hennes krigsopplevelser. Aldri mer krig, var slagordet. Dessuten gikk hun i psykoterapi hos den berømte kapasiteten og psykoanalytikeren Harald Schjelderup. Og etter hvert ble hun sjøl psykolog.

– Jeg kan ikke huske at hun hadde noen krigsmareritt. Hun var i det hele tatt ei dame med godt humør. Krigserfaringene bearbeidet hun godt.

Ikke lenge etter krigens slutt traff hun også han som skulle bli hennes mann og Stigs far. Han var den første lederen av Amnesty International i Norge, og sønnen mener han ble en fin ektemann for moren.

Museumsforlaget

Fagorganisering og partipolitisk tilhørighet

Ti av kvinnene var organisert i et fagforbund eller en organisasjon. Noen var tillitsvalgte. Fire var knyttet til et LO-forbund på heltid, enten som ansatt eller tillitsvalgt. En av disse var (seinere) hovedkasserer i Handel og Kontor, en femte hadde en lang karriere som tillitsvalgt både lokalt og sentralt i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). En hadde verv i Sykepleierforbundet, en tilhørte forbundet for arkitekter. En var medlem av Norsk Presseforbund. Minst en hadde verv i en lærerorganisasjon, mens en av kvinnene var med å stifte et forbund før husmødre før krigen.

Av 46 kartlagte kvinner var 31 medlemmer av Norges Kommunistiske Parti eller kommunistsympatisør, mens 11 var medlemmer av Arbeiderpartiet eller sympatisører.

Fange 37722 i Ravensbrück

Kvinneleiren Ravensbrück

* Rundt 123.000 kvinner og barn fra hele Europa ble sendt til Ravensbrück utenfor Berlin i løpet av andre verdenskrig, i tillegg til 20.000 menn i en egen leir

* Ravensbrück var en arbeidsleir, men ble etter hvert mer av en utryddelsesleir.

* I alt 103 norske kvinner fra hele landet ble sendt til Ravensbrück som politiske fanger.

* Fire døde i leiren, tre ble drept i andre leire og to døde av sykdom etter frigjøringen.

* De gjenlevende norske kvinnene ble alle reddet av Røde Kors og «de hvite bussene» 7. april 1945.

Dagsavisen

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.12.2020
11:42
11.12.2020 13:25



Mest lest

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Jan-Erik Østlie

Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.

Øyvind Aukrust

4.000 vektere kan miste tillegg i lønna: – Dette er et helt hårreisende krav av NHO, mener topptillitsvalgt

Hanna Skotheim

Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien

Martin Guttormsen Slørdal

Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten

KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.

KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.

Ole Palmstrøm

Derfor advarer vaskeriene mot å vaske arbeidsklærne hjemme

KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.

KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.

Eirik Dahl Viggen

Vibeke (48) må bruke egenmeldinger for å ta seg av sin kreftsyke mann

Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.

Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.

Håvard Sæbø

Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist

LO og NHO ble enige i  årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

Håvard Sæbø

Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Slik foregår meklingen

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Emmie Olivia Kristiansen

16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

Tormod Ytrehus

Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få

Kommentar

Ihne Pedersen

«Norske journalister kjøper NHOs skambud til vanlige folk», skriver Mímir Kristjánsson

Debatt

Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)

Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)

Colourbox.com

«Lederen i Sykepleierforbundet mener jeg har misforstått sykepleierlønna. Det er feil»

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

Røe Isaksen: – Det skal ikke være flaut å be om hjelp for å få mat på bordet

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.

Leif Martin Kirknes

Innspurten på lønnsoppgjøret er i gang: – Streik er en mulighet, sier LO-lederen

Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.

Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.

Colourbox.com

Feriepenger på dagpenger blir ikke trukket i skatt i juni

Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.

Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.

Dorthe Karlsen

2500 medlemmer av Arbeidsmandsforbundet kan gå ut i streik søndag

Sissel M. Rasmussen

Tonje (18) anbefaler yrket som nesten ingen jenter velger

JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.

JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.

Sissel M. Rasmussen

De kom seg ikke på jobb: Nå skal EØS-pendlerne få kompensasjon for inntektstapet


Flere saker