JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Adjunkt Hilde Monica Jørgensen ved Ytteren skole i Rana forteller hvordan inspeksjonstid og tilsyn med elever spiser opp tid til andre viktige oppgaver for lærere. Jørgensen er også hovedtillitsvalgt for grunnskole i Skolenes landsforbund Nordland. 

Adjunkt Hilde Monica Jørgensen ved Ytteren skole i Rana forteller hvordan inspeksjonstid og tilsyn med elever spiser opp tid til andre viktige oppgaver for lærere. Jørgensen er også hovedtillitsvalgt for grunnskole i Skolenes landsforbund Nordland. 

Privat

Lærer slår alarm: – Vi er for få voksne i skolen

Stadig mer tid til tilsyn med elevene stjeler tid til andre viktige oppgaver, opplever mange lærere. Lærere rekker knapt å gå på do, forteller Hilde Monica Jørgensen.



27.11.2023
14:07
08.01.2024 08:15

Dagsavisen

– Vi skal følge elevene ut for å unngå uønskede hendelser i gangen og trappa. Vi skal også hente dem, følge dem inn og være til stede før elevene kan slippes inn i klasserommet. Vi har ikke anledning til å forlate elevene i klasserommet i fem minutter uten tilsyn av en voksen, for å unngå eksempelvis mobbing, trakassering og elever som bare forlater klasserommet, forklarer Jørgensen til Dagsavisen.

Hun er adjunkt ved Ytteren skole i Rana og hovedtillitsvalgt for grunnskole i Skolenes landsforbund Nordland.

– Det er lite tid til å jobbe på kontor og snakke med kolleger, som går utover planlegging og samhandling både faglig og sosialt, sier Hilde Monica Jørgensen til Dagsavisen.

«Lærere trenger også friminutt. Det går ut over undervisningen når friminuttene brukes til å patruljere skolegården», skriver Geir Allan Stava, forbundssekretær i Skolenes landsforbund, i et debattinnlegg i Dagsavisen 15. november.

Jørgensen deler den bekymringen. I jobben som hovedtillitsvalgt får hun ofte tilbakemeldinger om at det går mye tid til tilsyn og inspeksjon rundt om på skolene. En ukentlig tilsynsmengde fra 95 til 130 minutter i uka er vanlig, erfarer hun. Tilsyn innebærer uteinspeksjon i friminutter og elevenes spisetid.

Krav om redusert undervisning

Hun støtter kravet som Skolenes landsforbund (SL) tar med seg inn i forhandlingene til ny arbeidstidsavtale (SFS 2213): Lærere skal ha krav på redusert undervisning hvis tid til inspeksjon overskrider 60 minutter per uke.

– Det bør være andre voksne enn lærere som har tilsyn, men vi er ikke nok voksne, mener Jørgensen.

Med mindre kontor- og samtaletid til kolleger, reduseres muligheten til å samhandle både om sosiale og faglige forhold – med lærerkolleger, foreldre og barne- og ungdomsarbeidere, forklarer hun.

– For egen del merkes det godt at vi har veldig lite tid til samtaler med kolleger, foreldre og elever. Spisepausene våre er også korte. Vi skal påse at elevene kommer seg trygt ut og trygt inn igjen. Normal spisetid er ofte ikke mer enn 10–15 minutter. Lærere rekker knapt å gå på do i en veldig hektisk hverdag, sier hun.

Grunnen til den overveldende opplevelsen av ressursknapphet er en stadig redusert arbeidskraft, som gjerne ligger kun på grensa til lærernormen, påpeker Jørgensen.

– Selv er jeg nå kontaktlærer til 27 elever, og er heldig som har nok ressurser sammen med meg. Det gjelder ikke for alle med store klasser. Det blir stadig færre voksne på flere elever og oppgaver. Det skal også skrives rapporter. Alt i alt går dette også utover planlegging og faglig oppdatering mellom kolleger. Selv om vi har ti timer ikke-planfestet arbeidstid i uka, er det ikke alltid så lett å få samlet lærerne på teamet, poengterer hun, og viser til at lærere i dag har mange ulike oppgaver:

– Vi har veldig mange samtaler med elever, men ofte er det ikke tid til å prate med dem utenom friminutt eller etter skoletid. Noen elever må også følges på toalettet og ikke alle er selvhjulpne der.

Renhold, mekling og bleieskift

Nettopp det utvidede spekteret av arbeidsoppgaver lærere har, ønsker forbundsleder Mette Johnsen Walker i Skolenes landsforbund å rette søkelys mot. Hun kaller dagens lærer «ekstremsportutøver og multikunstner».

Walker mener at det må gjøres noe med den totale arbeids- og ansvarsmengden som etter hvert er dyttet over på lærere på alle nivåer i undervisnings- og oppvekstsektoren.

Walker har i en e-post til Dagsavisen listet opp ulike gjøremål, som pedagogiske ledere i barnehagen og kontaktlærere i både grunnskolen og videregående rapporterer at de utfører. Oppgavene er rapportert i undersøkelser SL har gjort.

– Renhold er et eget fag, med eget fagbrev. Det er ulike renholdsoppgaver som renholderne ikke gjør sånn uten videre. Det er en grunn for det. Dette handler om helse, miljø og sikkerhet, poengterer Walker.

Når det gjelder tidsbruk på inspeksjon og tilsyn, er dette normalen for veldig mange lærere, erfarer Hilde Monica Jørgensen.

– Det varierer fra klasse til klasse, men mine beskrivelser er normalen for veldig mange lærere i Nordland. Etter hva jeg hører, er det også normalen landet rundt, sier hun.

Vold og trusler

Jørgensen legger imidlertid ikke skjul på at behovet for inspeksjon og tilsyn er til stede. Det er et forebyggende tiltak som har tvunget seg fram i takt med økt grad av vold og trusler i skolen generelt, mener hun.

Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at hele 36.000 arbeidstakere innenfor undervisning utsettes for vold eller trusler årlig. Verst er det i grunnskolen.

– Med det fokuset vi har i dag på vold, trusler og mobbing i skolen, øker bare behovet for forebyggende tilsyn. Det skal være minst mulig rom for elevene til å finne på noe tull. Jeg støtter jo det, men opplever helt klart at vi er for få voksne. Vi er mange som lenge har snakket om at grensa er nådd, understreker Jørgensen.

De tyngste oppgavene hun og andre lærere har på siden av undervisningen de egentlig skal utføre, er nettopp konfliktløsing og til og med trusler og vold rettet mot dem selv. Det er komplekst, påpeker hun.

– Med ujevne mellomrom har man klasser med elever som utagerer med skjellsord, vold og trusler mot andre elever, men også mot lærere og andre voksne. Jeg har hørt om alt fra slag i magen til å bli spyttet på eller kløpet. Du kan også få kastet møbler etter deg og jeg har hørt om lærere som er blitt truet med saks. I sånne situasjoner skal læreren både beskytte seg selv og ikke minst de andre elevene, men samtidig ta vare på den som utøver volden, beskriver Jørgensen, og fortsetter:

– I et klasserom er vi nødt til å behandle alle likt, noe ikke alle elever takler, sier hun, og legger til at hun flere ganger har fått skjellsord slengt etter seg.

Frykten for en 9A-sak

Jørgensen peker på hvor krevende det er for lærere å håndtere konfliktsituasjoner – av to grunner: Manglende kompetanse og et strengt lovverk. Hun viser til paragraf 9A i opplæringsloven fra 2017, som skal sikre elevene et trygt skolemiljø, og mener paragrafen bidrar til at elevens subjektive mening går på bekostning av de ansattes rettigheter.

Denne ordlyden i kapittel 4, om skolens aktivitetsplikt, legger vekt på elevens subjektive mening: «Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø».

– Lærere er ikke utdannet til å vite hvordan vi skal takle situasjoner hvor man blir truet, utsatt for vold eller hvor man trenger å stoppe vold mellom elever. Mange voksne i skolen er redde for at de ikke blir trodd hvis de griper inn og blir beskyldt for noe i ettertid, forklarer hun.

Gry Camilla Tingstad, leder for Utdanningsforbundet Trondheim, uttalte til Utdanningsnytt i fjor at maktbalansen i klasserommet har endret seg som følge av paragraf 9A. Vold i skolen kan dermed skremme mange fra å stå i jobben, påpekte hun.

– Mange lærere er redde for å være tydelig på grensesetting, og er nok redd for å få en 9A-sak på seg, uttalte Tingstad.

Jørgensen er av samme oppfatning:

– Som lærer blir man usikker på egen handling og er redd for konsekvensene, da man står ganske alene dersom man blir beskyldt for noe.

Til sjuende og sist hersker det en frykt for egen karriere dersom man skulle havne i en situasjon, ifølge Jørgensen, og påpeker at slike bekymringer kommer på toppen av den daglige tidsklemma lærerne står i.

– Jeg snakker med kolleger og mange av dem i Nordland opplever det samme som jeg nå beskriver. Det er tøft å stå i og veldig belastende. Jeg vet at flere har sluttet som lærere på grunn av det. Vi føler oss ikke tatt vare på eller at vi møter forståelse for at det er belastende å stå i en sånn arbeidssituasjon – dag ut og dag inn og år etter år.

Oppgaver som lærere utfører i barnehage, grunnskole og vgs.

1. Tømmer søppel, vasker pulter, bord, toalett, rydder gangen, tørker støv og mopper gulv

2. Diskuterer pedagogiske opplegg med foreldre

3. Veileder, trøster og mekler mellom foreldre og loggfører alt for sikkerhets skyld

4. Lader iPad-er og fikser ulike digitale apper

5. Kjøper inn undervisningsutstyr, låner ut turutstyr og handler med mat til elever som ikke har

6. Ordner opp i uenigheter, krangling, slåssing, ufint språk og kjører elever til ulike instanser når foreldre ikke kan, snakker med dem som trenger det på kveldstid og i helger

7. Følger og henter barn på bussen, ved porten, fra foreldres bil, vekker dem og henter hjemmefra

8. Tar imot telefoner fra elever på kvelden, registrerer og følger opp fravær

9. Skifter bleier (både barnehage og skole)

10. Hjelper med bank-id, hjelper med å lese offentlige brev, hjelper med å søke stipend

Kilde: Skolenes landsforbund

27.11.2023
14:07
08.01.2024 08:15

Oppgaver som lærere utfører i barnehage, grunnskole og vgs.

1. Tømmer søppel, vasker pulter, bord, toalett, rydder gangen, tørker støv og mopper gulv

2. Diskuterer pedagogiske opplegg med foreldre

3. Veileder, trøster og mekler mellom foreldre og loggfører alt for sikkerhets skyld

4. Lader iPad-er og fikser ulike digitale apper

5. Kjøper inn undervisningsutstyr, låner ut turutstyr og handler med mat til elever som ikke har

6. Ordner opp i uenigheter, krangling, slåssing, ufint språk og kjører elever til ulike instanser når foreldre ikke kan, snakker med dem som trenger det på kveldstid og i helger

7. Følger og henter barn på bussen, ved porten, fra foreldres bil, vekker dem og henter hjemmefra

8. Tar imot telefoner fra elever på kvelden, registrerer og følger opp fravær

9. Skifter bleier (både barnehage og skole)

10. Hjelper med bank-id, hjelper med å lese offentlige brev, hjelper med å søke stipend

Kilde: Skolenes landsforbund




Mest lest

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

– Lønnsmessig er jo dette som å jobbe i Nordsjøen sammenlignet med å kjøre drosje

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Erlend Angelo

Frustrerte Ringnes-arbeidere varslet ukelang streik. Da satte LO foten ned

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

Leif Martin Kirknes

Ole André fikk sparken etter Facebook-ytringer. Nå får han jobben tilbake

ORGANISATOR: Salgskonsulent i BCP Norway, Arne J. Aarum, fikk med seg de fleste av kollegene sine og søkte om tariffavtale.

ORGANISATOR: Salgskonsulent i BCP Norway, Arne J. Aarum, fikk med seg de fleste av kollegene sine og søkte om tariffavtale.

Brian Cliff Olguin

Arne fikk et tips av en kollega. Det var verdt over en million kroner i pensjon

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

Helge Rønning Birkelund

Han kjempet for et godt naboskap med Russland. Nå er Rune (69) bare fortvilet

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

Brian Cliff Olguin

Nicholay ble redningsmann da Teslaen havna i fjorden

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Brian Cliff Olguin

Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

Fagbevegelsen har hatt oppmerksomhet mot AFP og lønn, men vi må ikke glemme pensjonen gjennom folketrygden, mener Tor Rønning (til venstre) og nestleder Roger Olsen i Fellesforbundets klubb på grossistlageret til Astrup AS i Oslo.

Fagbevegelsen har hatt oppmerksomhet mot AFP og lønn, men vi må ikke glemme pensjonen gjennom folketrygden, mener Tor Rønning (til venstre) og nestleder Roger Olsen i Fellesforbundets klubb på grossistlageret til Astrup AS i Oslo.

Roy Ervin Solstad

Lagerarbeidere advarer: – Mange kommer til å få pensjonssjokk

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland.

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland.

Leif Martin Kirknes

Hvis Statnett-sjefen fikk velge, hadde strømstøtten blitt fjernet

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

André Kjernsli

Vålerenga-spiller og tillitsvalgte Thomas: – Jeg får betalt for å leke

UT AV VESTBREDDEN: UNI Global Union-leder Christy Hoffman vil ha Oljefondet ut av okkuperte områder.

UT AV VESTBREDDEN: UNI Global Union-leder Christy Hoffman vil ha Oljefondet ut av okkuperte områder.

Brian Cliff Olguin

20 millioner arbeidere fra 150 land med Palestina-krav til Oljefondet

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

Leif Martin Kirknes

Staten har ikke kontroll på lønnsutgiftene sine, mener forbundsleder

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

Erlend Angelo

Heller ikke i 2024 blir ny AFP en del av lønnsoppgjøret

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

Håvard Sæbø

Hva var det blennende lyset Emil så? Hittil har ingen kunnet forklare


Flere saker