Hanne Mauno / Dagsavisen

Olha Basista er en av de nærmere 56.000 ukrainske flyktningene som har fått innvilget beskyttelse i Norge etter at Russland gikk til fullskala invasjon av hjemlandet 24. februar 2022.

Like etter den russiske invasjonen flyktet Basista alene over grensen til Polen med bare en sekk på ryggen, mens foreldrene hennes ble igjen i Ukraina.

Vel fremme i Norge har hun bodd på ulike steder og mottak, arbeidet, lært norsk og prøvd å integrere seg i det norske samfunnet.

Nå har 32-åringen havnet på gamlehjem – det vil si, i lokalene til det tidligere sykehjemmet i Markveien på Grünerløkka.

Deler kjøkken

Her har Oslo kommune gått utradisjonelt til verks: De har pusset opp og forvandlet det gamle sykehjemmet til et nytt bofellesskap for ukrainske flyktninger.

Det ble åpnet tidligere i høst, og en av de som gledet seg stort over åpningen, var Olha Basista, som nå har fått jobb der som miljøarbeider.

Mange av hennes landsmenn har allerede flyttet inn i bokollektivet, og til sammen skal det i alt bosettes 100 voksne flyktninger i Markveien. De skal dele kjøkken og fellesområder, men ha sine egne rom med eget bad.

Hittil har Oslo kommune bosatt rundt 2.500 flyktninger fra Ukraina, ifølge byrådsavdelingen for arbeid, integrering og sosiale tjenester.

På landsbasis har over 61.000 ukrainske flyktninger søkt om beskyttelse i Norge, ifølge de siste tallene fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

Der går det også fram at det var en stor økning i antall ankomster i løpet av sommeren. Bare den siste uka har det kommet inn rundt 100–200 søknader hver eneste dag.

Felles språk og erfaringer

Olha Basista har sammen med de andre ansatte ansvar for å ta vare på miljøet i bofellesskapet på Grünerløkka.

Hun skal være tilgjengelig for beboerne, ta imot tilbakemeldinger, bistå med utbedringer og generelt gjøre dette bofellesskapet for enslige til et best mulig sted å bo.

– Det fine med at folk kan bo sammen her, er at de snakker samme språk og har felles erfaringer fra hjemlandet. De er takknemlige for å få komme til Norge, men samtidig merker jeg at det er mye sorg her inne, sier Basista, som er utdannet psykolog og har arbeidet som gestaltterapeut i hjemlandet.

Her i Markveien er hun «bare» miljøarbeider, men hun liker å bruke sin bakgrunn som psykolog for å hjelpe folk hvis de trenger det.

– Jeg sier til dem: «Det er helt normalt at du bare vil sove, det er helt normalt hvis du føler deg aggressiv. Alle dine reaksjoner er normale. Det er krigen som ikke er normal», forteller Basista.

Unge musikere: Maryna og Valeriia fant hverandre ved pianoet på flyktningmottaket

Med buss fra Krakow

Selv savner hun foreldrene sine, som fortsatt bor i Ukraina, i en by som ligger rundt 25 mil vest for hovedstaden Kyiv.

Faren er under 60 år gammel og får derfor ikke lov til å forlate landet, og moren ønsker ikke å dra fra ham.

Etter at Basista hadde flyktet over grensen til Polen, kom en telefon fra en fjern slektning i Norge. Hun fikk høre at en buss fra Røde Kors kom til å kjøre fra Krakow i Polen til Norge med krigsflyktninger.

Hun grublet over dette en hel natt. Skulle hun virkelig dra alene til et fremmed land, langt borte? Med alt hun eide i en liten sekk? Morgenen etter hadde hun bestemt seg: Hun ville dra med den bussen fra Krakow.

En minibuss gjør seg klar for å kjøre ukrainske flyktninger fra Polen til Norge i de første dramatiske dagene etter Russlands invasjon 24. februar 2022. (Illustrasjonsbilde).

Torstein Bøe / NTB

– Tusen takk, Norge

Vel fremme i Norge fulgte noen måneder med en noe omflakkende tilværelse på flere flyktningmottak.

Hun har blant annet bodd både i Flå og i Ål i Hallingdal, der hun raskt engasjerte seg i ulike frivillige prosjekter. Som konserter, og samtalegrupper for ukrainske barn.

Selv om hun ble veldig glad i Hallingdal og folk der, lengtet hun etter å bo i en større by, som den hun kom fra i Ukraina. Hun fikk tillatelse til å bosette seg i Oslo, der hun blant annet har tatt norskkurs og kurs i sorgterapi ved universitetet.

Hun skryter av lærerne hun har hatt i Norge, både i Hallingdal og i Oslo.

– De har trodd på meg og oppmuntret meg, som om jeg var et lite barn på skolen, smiler hun, og legger til:

– Så tusen takk, Norge, for trygghet og muligheter! Planen min var ikke å bo i Norge, men når jeg først er her, syns jeg det er en interessant erfaring. Jeg kjenner at jeg vil forstå mer og lære mer.

Kaos i Krakow, Polen i mars 2022. Herfra prøvde mange av flyktningene fra Ukraina å komme seg videre til andre byer i Polen eller til andre land. Olha Basista fikk plass på en buss til Norge herfra. (Ilustrasjonsbilde) 

Torstein Bøe / NTB

– Vi er aktive

Hun stortrives allerede i sin nye jobb i bofellesskapet på Grünerløkka, og er spent hvordan resten av høsten blir.

– Jeg trenger å holde meg aktiv, sier Basista.

– Slik er vi ukrainere, vi er aktive og liker å gjøre noe. Det er vanskelig for oss å bare sitte og vente. Da kommer triste tanker. Du får dårlige følelser, du har bare lyst til å sove mye, og du mister energi, sier hun.

Hun er klar over at Grünerløkka er et populært sted og bo blant unge i Norge.

– Det skjønner jeg godt! Jeg trives allerede så godt her. Her i storbyen kan jeg snakke med folk, og føle meg nyttig.

Særnorsk bestemmelse: Norge skriker etter bussjåfører, men nekter ukrainske flyktninger å sette seg bak rattet