Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@dagsavisen.no

Til tross for bekymringen vil helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) likevel ikke endre lovverket, slik regjeringen gjorde for resten av arbeidslivet før jul.

Tirsdag skal hun holde den årlige sykehustalen, og lede et felles foretaksmøte for alle helseregionene.

– Du hadde jo muligheten til å stramme inn lovverket, hvorfor vil du nå komme med signaler i stedet?

– Helseforetakene får i oppgave av meg å ha en kritisk gjennomgang av innleie, og en klar forventning om å begrense innleie. Vi ser en utvikling som bekymrer oss. Vi er avhengig av å ha gode medarbeidere i helsetjenesten i årene som kommer, og vi er avhengig av å beholde de fagfolkene vi har, sier Kjerkol til Dagsavisen.

Hun mener situasjonen for helsetjenesten i Norge tilsier at de er nødt til å ha et unntak for regelen om innleie, for å kunne drive forsvarlig i hele landet.

– Hele faste stillinger blir standarden i helsetjenesten, det er viktig for å investere i ansatte over tid. Det handler om å få påfyll av kompetanse og muligheten til å utvikle seg. Dessverre har vi sett en ganske aggressiv rekruttering fra innleiebyråer mot ansatte i foretakene. Vi mener at dette er et viktig og riktig signal å gi nå, og det kommer helseregionene til å følge opp, sier hun.

Debatt: «Helsevesenet blør penger til bemanningsbyråene»

Dyre mellomledd

– Men innleie av for eksempel spesialisert helsepersonell er allerede ganske dyrt, og noe helseforetakene allerede begrenser ganske mye?

– Absolutt. Det er jo ikke noe særlig fornuft i det her. Vi betaler dyrt for dyre mellomledd. I enkelte områder betaler man dobbelt pris for et årsverk, så det her er noe vi ønsker å begrense i størst mulig grad, og derfor får de dette oppdraget av meg, som eier av sykehusene, sier helse- og omsorgsministeren.

Da Stortinget før jul stemte for regjeringens forslag om å gi helsevesenet et unntak for innstrammingen, protesterte fagforeningene og SV. Fagforbundet, LO, Norsk Sykepleierforbund, Unio og YS har alle uttalt seg kritisk til at bruk av vikarbyråer fortsatt skal være innenfor i helsevesenet.

– Både Sykepleierforbundet, Unio og Fagforbundet har gått hardt ut mot at det skal gjøres unntak for helsearbeidere, nettopp fordi det er fullt mulig i ekstraordinære tilfeller som pandemien å lage egne forskrifter som ivaretar spesielle situasjoner. Å legge opp til at ordinær drift i praksis skal dekkes opp gjennom innleie er det motsatte av å bygge opp et sterkt offentlig helsevesen med egne ansatte, sa SV-nestleder Kirsti Bergstø til Dagsavisen i desember.

Er du tilkallingsvikar? Dette er rettighetene dine

Da Stortinget behandlet regjeringens lovforslag ba de samtidig regjeringen om å stramme opp forskriften slik at det blir vanskeligere for helseforetakene og kommunene å benytte unntaksregelen.

Stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes sa til Dagsavisen i desember at unntaksbestemmelsen for helsepersonell som Stortinget skulle vedta er strengere enn forslaget regjeringen sendte på høring høsten 2022.

– Vi er krystallklare på at denne lovendringen handler om at folk skal være ansatte i virksomheten der de utfører arbeidet. Dette må også ses i sammenheng med heltidsnormen vi vedtok for kort tid siden. Dette er på ingen måte et grønt lys for bruk av innleie i helsevesenet, sa Sundnes.

I praksis betyr det at Stortinget innførte en drøftelsesplikt med tillitsvalgte dersom helseforetakene skal leie inn gjennom vikarbyråer gjennom unntakshjemmelen.

Kommunene bruker milliardbeløp på innleie. Slik vil sykepleierne redusere vikarbruken

Godkjent av Fagforbundet

Nå gir Fagforbundets leder Mette Nord godkjentstempel, selv om hun egentlig kjempet for at helsevesenet ikke skulle være unntatt loven.

– Er de strenge signalene nok i seg selv, eller hadde du egentlig ønsket deg at dette ikke var et unntak i lovverket?

– Vi har gitt uttrykk for tidligere at vi også gjerne skulle ha sett at man ikke hadde dette unntaket for helsevesenet, men når det er sagt så er vi veldig glade for den innstrammingen og presiseringen som gjøres nå. Det er viktig at vi får bemanna sykehusene våre med hele faste stillinger, sier Mette Nord.

– Men synes du også at innleie er nødvendig for å sikre beredskap, og bemanning i områder hvor det er vanskelig å rekruttere?

– Vi erkjenner at det er behov for innleie fordi man må dekke opp med vikarer der det er sykdom, eller permisjoner for utdanning og svangerskap. Da vil det være nødvendig å dekke opp med vikarer. Men hvordan man organiserer innleien er viktig. Det er et spørsmål om bemanningen er i tråd med det man faktisk har behov for, eller om man burde gjøre om innleide vikarer til hele faste stillinger, sier hun.

Mangelen på sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere og ergoterapeuter vil øke og øke, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Det kommer fram i den oppdaterte rapporten for tilbud og etterspørsel for ulike typer helsepersonell fram mot 2040 som ble offentliggjort torsdag sist uke.

Heiko Junge/NTB

Stor mangel på arbeidskraft

Mangelen på sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere og ergoterapeuter vil øke og øke, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Det kommer fram i den oppdaterte rapporten for tilbud og etterspørsel for ulike typer helsepersonell fram mot 2040, som ble offentliggjort torsdag sist uke.

«Til tross for at den kommende aldringen av befolkningen har vært kjent i lang tid, blir det utdannet for få sykepleiere. Sykepleiermangelen er ventet å forverre seg i årene framover», skriver SSB i rapporten.

Selv uttalte Nord til Fagforbundet.no at tallene ikke overrasker henne. Hun mener helsevesenet ikke vil være attraktivt for unge arbeidstakere uten heltidsstillinger.

– Det handler om at de ansatte må ha en lønn å leve av, en god pensjon, mulighet for boliglån og få hverdagen til å gå rundt. Jobber du deltid, har du ingen av delene, sa Nord da rapporten kom.

Les mer: Norske kommuner bruker stadig mer på private helsetjenester

Ønsker langsiktig plan

Mette Nord mener at helseforetakenes gjennomgang av vikarbruken vil avdekke om det er behov for flere faste stillinger.

Hun peker også på at det er viktig å ha en langsiktig plan for hvor mange helsevesenet skal utdanne for framtida.

– Det gjelder både leger, spesialister i alle leire, helsefagarbeidere og sykepleiere. Her vil det være en utrolig viktig kartleggingsjobb, og ikke minst vil man få viktig informasjon og kunnskap av dette oppdraget, sier lederen av Fagforbundet.

– Er dere bekymret for at noen av disse som kommer inn som vikarer, for eksempel for de som skal i utdanning, samtidig søker seg til faste stillinger andre steder?

– Det er nettopp derfor det er så utrolig viktig å ha den kritiske gjennomgangen nå, sånn at dette blir et ledd i et rekrutteringsarbeid også. Jeg tenker at dette er en viktig, klar og tydelig beskjed til helseforetakene våre, sier Mette Nord.

Det samme mener helseminister Ingvild Kjerkol.

– Helsetjenesten vår starter og slutter med de fagfolkene vi klarer å mobilisere og motivere til å være i vår felles helsetjeneste over hele landet. Helsetjenesten sørger for at vi på mye bedre vis enn mange andre land klarer å gi lik tilgang på helsetjenester. Dette er en av kjerneoppgavene for helseregionene, og denne gjennomgangen vil også gi oss bedre kunnskap og oversikt. Da vil vi lykkes med rekruttering framover, sier hun og legger til:

– Den demografiske utviklingen er ganske heftig, og vi vil trenge hver tilgjengelige helsefagarbeider som finnes, med ulik kompetanse. Da er det viktig at man ikke lener seg på bemanningsbyråer og fordyrede mellomledd. Det vil ikke være bærekraftig.

Les mer: Fremdeles stor mangel på helse- og byggearbeidere i Norge

Ingen ekstra midler

Det er helseregionene selv som skal stå for gjennomgangen, men de får ikke ekstra midler til prosjektet.

– Blir det ekstra utgifter til å gjøre denne gjennomgangen?

– Det blir en prioritert oppgave. Sykehusbudsjettet er stramt, det er det ikke tvil om. Vi har en sterk kostnadsutvikling i samfunnet. Det er viktigere at vi bruker pengene på den viktigste ressursen vi har – fagfolkene. Dette henger sammen, sier helseminister Ingvild Kjerkol.

Det bekymrer ikke leder av Fagforbundet, Mette Nord.

– Å kunne planlegge for dagen og morgendagen er en oppgave helseforetakene har. Dette er en jobb som egentlig burde vært gjort for lenge siden. Det er viktig nå at man får gjort det sånn at man har et utgangspunkt for den videre planleggingen og organiseringen, og for å se på om vi bruker folkene våre riktig, eller om vi kunne tillagt noen av oppgavene til andre grupper som det kanskje også er lettere å få tak i, sier hun.

Hun mener dette handler om å bygge kompetansen i sykehuset, i stedet for å lene seg på innleid spesialkompetanse for noen timer.

– Sykehusene må heller sikre at man har den kompetansen, og at de kan bruke den fleksibelt i sykehuset. Jeg tenker at dette er en vinn-vinn situasjon, sier Nord.