Ørjan Takle, bussjåfør og lokal klubbleder i Fellesforbundet

I Fellesforbundet er vi i ferd med å innhente krav fra de enkelte klubbene. Debatten er startet i arbeidsmiljøene. Noen bruker harde ord. Noen er tydelig i kravene. Mange minner om det klare budskapet vi sendte arbeidsgiverne våre ved forrige oppgjør. Da stemte vi for resultatet med knappest mulig flertall. Halvparten stemte nei. Og enda flere var misfornøyd, men trodde bare ikke at en fortsatt streik ville være lurt.

Samtidig diskuterer vi fortløpende opprettelse og revidering av lokale avtaler. Og det som slår meg med betydelig undring er, at vi lokalt forhandler vekk oppnådde resultat sentralt.

Mye delt: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

Et eksempel er timebankavtaler, fleksitidsavtaler eller hva de kalles i de forskjellige selskap. Første gangen jeg møtte denne debatten var i 2013. Arbeidsgiver den gangen forklarte at når de ba sjåfør A om å jobbe overtid, så måtte de ut med et tillegg på 50 prosent i henhold til lov- og avtaleverk. Når så sjåfør A ber om fri med trekk i oppsparte timer i timebank, så må sjåfør B inn å kjøre overtid for å få dekket A sitt fravær. Og når B i sin tur ber om fri må C eller i verste fall A inn å dekke fraværet med ytterligere overtidstillegg. Så på den måten kunne arbeidsgiver risikere å betale overtidstillegg mange ganger for det samme fraværet. Og ja, sånn er lov- og avtaleverket satt sammen. Det er nøyaktig likt uten avtale. Da slår arbeidsmiljøloven og bussbransjeavtalen inn og regulerer det på samme måte. Løsningen er å bruke de som er ansatt som supplerende arbeidskraft (fast ansatt uten skift) eller alle timesjåførene.

Den gangen fikk vi forslag om å inngå flexitidsavtale. Og det var jeg for. Komme på jobb en gang mellom 04:30 og for eksempel 08:00, finne en buss og kjøre til en gang mellom 15:00 og for eksempel 18:00. Høres helt topp ut. For det er noe ala det som menes med fleksibel arbeidstid. Arbeidstaker skal i størst mulig grad styre deler av arbeidstiden sin selv. Men så viste det seg at det var ikke helt sånn arbeidsgiver så det for seg. Han mente at dersom vi gjennomsnittsberegnet årsverket over kalenderåret, så kunne vi jobbe overtid uten overtidstillegg. Men bussjåførene har allerede gjennomsnittsberegnet arbeidstid. Og det er ikke ment som en måte å avregne arbeidstid i ettertid. Det er et planleggingsverktøy for å fastsette arbeidstid i turnus i forkant.

Debatt: «Anbud er i ferd med å ødelegge bussnæringen»

Det er en årsak til at lov- og avtaleverk har bestemmelser for overtidstillegg. Det er for å sikre at arbeidsgiver ikke skal benytte overtid mer enn høyst nødvendig. Og dersom de gjør det så skal det være ulønnsomt. Og dersom den medisinen ikke virker, så har vi Arbeidstilsynet, som kan sette grenser. Det er nemlig medisinsk faglig dokumentert at det er klare grenser for hvor mye man bør arbeide. Det er også påvist store helsemessige belastninger ved å arbeide til ulike tider på døgnet. Derfor er det i AML bl a lagt ned forbud mot å arbeide i tidsrommet 21 – 06 med mindre arbeidets art tilsier at det er nødvendig.

Kunnskapen om at for mye arbeidstid er usunt er 150 år gammel. Det var den kunnskapen som var hovedårsaken til opprettelsen av fagforbund. De første arbeiderkampene var nettopp for å få nedsatt arbeidstid. Kampen har vart like til 1986, da dagens 37,5 timers uke ble vedtatt i bedrifter med tariffavtale. Og dette er altså ikke bare en rettighet vi har fått, fordi vi har vært så sterke i våre krav. 40 timers arbeidsuke er lovfestet fordi Stortinget har fått del i rikelig overbevisende forskning på arbeidstidsordninger og helse. Forskning som påviser risiko for livsstilssykdommer og tidlig død. Det er viktig å ta vare på de rettighetene vi over tid har opparbeidet. Det er å møte fremtiden med ryggen først dersom vi avtaler vekk rettighetene våre.

Mye lest: Deltidsstillinger kveler rekrutteringen til sjåføryrket, mener Jens Åge (66): – Hvem klarer seg på en 50 prosent stilling?

På underlig vis har arbeidsgivere i vår bransje overbevist enkelte sjåfører om det at å frasi seg overtidstillegget er en billig kostnad for å få mulighet til å spare arbeidstimer på en egen konto. Timer man kan ta ut i fritid dersom det passer med driften for øvrig. Det er en bløff. Vi sier fra oss muligheten til å regulere arbeidstiden. Timer utbetalt uten overtidstillegg regnes heller ikke som overtid. Den tilsiktede begrensende virkningen av bruk av overtid blir borte for disse timene. Lønnsnivået i bedriften senkes. Vi tjener mindre.

Timebankavtale med overtids- og ubekvemstillegg utbetalt påfølgende måned i tråd med loven, koster nøyaktig det samme som drift uten slik avtale. Og avtalen er like viktig for arbeidsgiverne som den er for oss. Det er gjennom timebank de motiverer oss til å arbeide overtid. Og det er det å ha timer til gode som motiverer oss.

Vi kan ikke fortsette å avtale vekk de eksisterende rettighetene i lov- og avtaleverket. Vi kan ikke gå til streik for å få nye rettigheter og mer lønn, samtidig som vi avtaler vekk det vi allerede har fått. Det blir for dumt. I det minste må vi kostnadsberegne en slik ordning, så vi kan få kostnadene ut på en annen måte. Fortsetter vi på denne måten kommer vi aldri på gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Vi går full fart feil vei.