Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Onsdag ettermiddag ble det omsider enighet om en ny avtale for inkluderende arbeidsliv. Dermed er ordningen som gir full lønn under sykdom i realiteten fredet i fire nye år.

Det har vært steile fronter om sykelønn i lengre tid. LO har kjempet mot arbeidsgiverne, anført av NHO. Til alt overmål har fagbevegelsen vært splittet. YS, Unio og Akademikerne var åpne for å kompromisse med arbeidsgiverne, som bare ville frede sykelønna i to år.

Men LO og NHO sto på hvert sitt ultimatum, med henholdsvis fire og to års varighet.

På dette grunnlaget ble det før jul brudd i forhandlingene om ny IA-avtale. LO-leder Peggy Hessen var så forbannet over urent trav, der det ble gjort forsøk på å holde LO utenfor, at hun varslet midlertidig brudd i det tradisjonelle samarbeidet med NHO.

Dermed ble det en isfront mellom LO-lederen og NHO-sjef Ole Erik Almlid. LO-ledelsen meldte avbud til NHOs årskonferanse. Første uka i januar var det imidlertid visse tegn til tilnærming mellom partene. Et VG-intervju med NHO-sjefen ble positivt mottatt av LO-lederen.

«Vi er klare til å sette oss ned i løpet av noen dager. Ingen er tjent med at ikke forsøker igjen», lovet NHO-sjefen. Men det skulle altså ta en hel måned før det ble enighet.

For LO er det en stor seier at den nye IA-avtalen gjelder for fire år. Dermed er full lønn under sykdom i realiteten sikret like lenge. På en annen side har NHO fått noen formuleringer som arbeidsgiverne kan dekke seg bak.

Kronikk: Hvor vanskelig skal det være å få en sykmelding?

IA-avtalen som gjaldt i fire år fram til nyttår, hadde følgende viktige formulering: «Regjeringen vil i denne avtaleperioden ikke foreslå endringer, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene er enige om det».

I den nye avtalen heter det at partene vil bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting om sykefraværet. Basert på denne kunnskapen vil partene bruke 2027 og 2028 til «å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak».

I avtalen slås det også fast at partene er opptatt av god dialog mellom arbeidsgivere, fagbevegelsen og myndighetene. Det vises i den sammenheng til at endringer i sentrale velferdsordninger skal baseres på brede forlik.

På denne bakgrunn er det på sin plass å minne om at sykelønnsordningen ble enstemmig vedtatt av Stortinget og innført i 1978. Og at det i dag er bred politisk enighet om å holde fast på ordningen som sikrer full lønn under sykdom. Det er bare Venstre som vil stramme inn.

Den brede politiske enigheten er en realitet som NHO-sjefen må ta inn over seg. Det er bare så synd at det tok så mange uker å innse at slaget var tapt. LO skal ha ros for å ha stått løpet ut.

Jeg vil karakterisere løsningen på sykelønnsfloken som 90 prosent seier for LO-leder Peggy Hessen Følsvik. NHO-sjef Ole Erik Almlid må nøye seg med et fikenblad.

Samtidig er det interessant å notere at isfronten mellom dem er smeltet bort i god tid før det braker løs i årets lønnsforhandlinger.

Det lover godt for kollektiv fornuft også på det planet.

Aktuelt: For Hege vil kutt i sykelønna være en katastrofe