Erling Kornkveen, ansvarlig leder for all utleie til bygg og industri i Adecco de siste 20 årene

I underkant av 3000 årsverk og nesten halvparten av all innleie innenfor bygg og anlegg i hele Norge settes i spill. Det er kommet mange innspill for og imot et forbud. Det interessante er vel egentlig hva som kommer etter et eventuelt forbud.

I en perfekt verden ville alle disse utleide blitt fast ansatt hos de store entreprenørene med tariffavtale og ordnede forhold. Norske Byggeklosser og virkelighetens verden er dessverre ikke slik. De fleste som mister jobben og skal bytte arbeidsgiver er utenlandske arbeidstakere. Omstillingen og endringene skal skje i løpet av ekstremt kort tid, alle mister likebehandling, og i noen tilfeller mister de både tariffavtale og opptjent AFP. 

Virkeligheten er at innleie hos de store aktørene er kraftig redusert siden 2018. Fakta er at både innleie redusert, og flyttet til underentreprenørene. Hovedentreprenørene ønsker ikke å ansette nye i større omfang, de ønsker underentrepriser med fastpris og forutsigbarhet som de har hatt de siste årene. Noen blir nok ansatt fast eller midlertidig hos entreprenør- eller underentreprenørene. En del blir selvstendige næringsdrivende og noen starter egne entreprenørselskaper i utlandet med de nærmeste arbeidskameratene.

Innleie kan bli forbudt: Her er 13 svar til ansatte i bemanningsbyråer

Det er mange store økonomiske fordeler for utenlandske underentreprenører i Norge. De kan fokusere på høy produksjon og minstelønn, med hva det nå enn innebærer og måtte bety. Det øvrige er knyttet til hjemlandet sine regler for feriepenger, pensjon, sosiale kostnader, sykelønn, helligdager, ansettelse og oppsigelsesregler. Det er vel ikke klima som gjorde det veldig attraktivt å ansette flypersonell i Irland?

Et forslag er at arbeidskraftbehovet fremover skal løses ved å rekruttere norsk ungdom inn i byggebransjen. Det er ingen enkel øvelse i et presset arbeidsmarked med lav arbeidsledighet. Lav rekruttering til bransjen og manglende kapasitet innen utdanning gjør dette svært utfordrende og nesten umulig. Vi vil uansett i mange år fremover være avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å bygge landet. Da blir spørsmålet om hvordan denne arbeidskraften fremover skal komme til Norge.

Virkeligheten er at polske medarbeidere ikke lengre står i kø for å komme til Norge. Få om noen kjenner navnet på norske entreprenører som trenger arbeidskraft. Arbeidskraft må hentes, og det må tilrettelegges med både reise, bolig, opplæring og hjelp med det praktiske i Norge. Får vi fremover en rekke norske entreprenører som etablerer seg med rekruttering i utlandet, eller vil det være utenlandske entreprenører som kommer til Norge med hard tiltrengt kapasitet? Løsningen er nok som i de fleste tilfeller den enkleste motstands vei.

I Tyskland er problemer med innleie løst ved et forbud, og myndighetene har i praksis «outsourcet» problemet til utenlandske underentreprenører, som utkonkurrerer tyske entreprenører. Dette er en løsning de nå kan gjøre lite med, og i praksis ikke kan følge opp. Er det en god løsning for norsk byggebransje i Oslo?

Debatt: «Bemanningsbransjen har vist over flere år at de ikke respekterer den norske modellen»

Noen ganger er det bedre å gjøre noe med det en har, enn å kaste alle kortene å starte på nytt. De fleste utfordringene i Oslo kunne enkelt vært løst ved gi unntak fra forbudet ved å stille krav til tariffavtale og stillingsprosent i bemanningsselskapene som skal leie ut i Oslo området. Da hadde vi fått ryddige forhold med organiserte medarbeidere, utleide medarbeidere omfattet av både tariffavtale og likebehandling samt tariffavtale i norske selskaper som er mulig å følge opp. En vet hva en har, men ikke nødvendigvis hva en får.

Blir plottet i en tredje utgave av Norske Byggeklosser; et prosjekt som er usannsynlig billig, med utenlandske entreprenører fra et utvidet EU som nekter å betale sine ansatte, og bakmenn som sitter med høye glass og sigarer i sydligere strøk?

Det kan bli virkeligheten med forslaget om forbud som foreligger fra regjeringen.