JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Det må bli verre før det blir bedre»

Hvilke økonomer skal vi så velge å tro på? En gyllen middelvei synes å være det klokeste, skriver Kjell Werner.

Hvilke økonomer skal vi så velge å tro på? En gyllen middelvei synes å være det klokeste, skriver Kjell Werner.

Norges Bank

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Vi må regne med reallønnsnedgang også neste år, men ifølge SSB ligger det an til reell forbedring både 2024 og 2025.

kjell.werner@anb.no

Torsdag hever ventelig Norges Bank styringsrenta enda et hakk.

Det knytter seg stor usikkerhet til hvor fort det går å få kontroll med prisstigningen. To nylig framlagte prognoser gir imidlertid en viss pekepinn.

Vi er snart over kneika. Lysere tider skimtes i det fjerne.

Det er konklusjonen som kan trekkes etter å ha lest konjunkturrapporten fra Statistisk sentralbyrå og NHOs økonomiske overblikk.

SSBs fremste økonomer spår at styringsrenta, som i dag er 2,5 prosent, passerer en topp på 3 prosent i begynnelsen av neste år.

NHOs anslag er at rentetoppen nås raskere enn det Norges Bank signaliserte i september. «Etter hvert som aktiviteten i norsk økonomi avtar gjennom neste år, venter vi at renta settes ned mot slutten av året», er gladmeldingen fra NHO.

Men det er to faktorer som drar i ulike retninger.

Aktiviteten og prisveksten har de siste månedene vært høyere og arbeidsledigheten lavere enn det sentralbanken anslo i september. Dette øker sannsynligheten for at Norges Banks rentebane blir oppjustert torsdag.

Motsatt vei trekker svake utsikter hos landets bedrifter. De melder om lavere aktivitet og lav kapasitetsutnytting i tiden framover.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO forteller om en sterkere vekst enn ventet i høst, men han varsler en vekstpause på nyåret.

Mens nå-situasjonen er ganske god, melder NHO-bedriftene om svake markedsutsikter. Det er betydelig grad av pessimisme å spore. Det kommer blant annet til syne i det faktum at 28 prosent av bedriftene sier de vil redusere antall ansatte det nærmeste halvåret.

Til sammenlikning er det bare 15 prosent av bedriftene som svarer at de vil øke staben.

Landets bedrifter er rammet av et historisk kostnadssjokk, mye på grunn av den rekordhøye strømprisen.

Driftsresultatene vil bli svekket. Derfor varsles det et lavere investeringsvolum i både 2024 og 2025. Det hører med til bildet at Norge får liten vekstimpuls fra vår omverden.

Det er imidlertid et gledelig trekk at den importerte inflasjonen synes å bli svekket i styrke.

Bransjeorganisasjonen Finans Norge har over de siste 30 årene spurt nordmenn flest om deres forventninger til landets og egen økonomi.

Under bankkrisen, finanskrisen, oljeprisfallet og pandemien har svaret vært at det går bra med egen økonomi. Men i år er det annerledes. Nå går det dårlig med både landets og egen økonomi.

Her finner vi nok noe av årsaken til at Støre-regjeringen sliter på meningsmålingene.

Mange av Norges fremste samfunnsøkonomer støtter Norges Banks rentepolitikk, men det er også økonomer som skiller seg ut.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO hevder at økt rente nå er helt feil medisin.

Han mener tvert om at renta med fordel kan senkes. Bjørnstad begrunner dette med at lønnsveksten i Norge i stor grad følger frontfagsmodellen, der lønnsevnen i konkurranseutsatt industri legger normen for lønnsøkningene i hele samfunnet.

På den annen side er det økonomer som hevder at renta bør heves raskere og mer enn det Norges Bank har signalisert.

Økonomiprofessor Kjetil Storesletten er blant dem. Han sier at frontfagsmodellen har utspilt sin rolle. Storeslettens poeng er at eksportindustrien nå bare står for en liten del av sysselsettingen.

Hvilke økonomer skal vi så velge å tro på? En gyllen middelvei synes å være det klokeste.

Samtidig må vi holde fast på frontfagsmodellen. Alternativet til denne lønnsdannelsen er at vi ofrer mange av bedriftene som konkurrerer med utlandet.

Det er ingen farbar vei å ende opp med et samfunn der vi stort sett klipper håret på hverandre.

NHO kommer som vanlig ikke med noen anslag for framtidig lønnsvekst. Men det gjør derimot SSB, og her er det en lysning å spore.

Vi må riktignok regne med en ørliten reallønnsnedgang også neste år, men ifølge SSB ligger det an til reell forbedring på rundt 2 prosent i både 2024 og 2025.

Det må bli verre før det blir bedre.

Kommentar: «Når Ap-politikere føler seg fremmedgjort i eget parti, må det være mange potensielle velgere som føler det samme»

Annonse
Annonse