Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

En ulykke kommer sjelden alene.

Dette ordtaket beskriver godt Arbeiderpartiets situasjon nå om dagen. Og ordet ulykke kan med fordel erstattes med krise.

Det er nemlig dobbel krise for Ap.

Onsdag kveld offentliggjorde FriFagbevegelse en skrekkmåling som gir Ap en historisk dårlig oppslutning. 16,9 prosent er tallet.

Og kvelden etter ble det full fyr internt i Ap-leiren. I NRK-programmet Debatten gikk AUF-leder Astrid Hoem i strupen på tidligere Ap-nestleder Trond Giske, som ifølge Hoem er en del av Arbeiderpartiets problem.

På Politisk kvarter fredag morgen fikk Hoem klar støtte av Ap-leder Jonas Gahr Støre. «Jeg tror hun har mye rett. Jeg forstår det Astrid Hoem sier på vegne av unge mennesker, men også mange andre i Arbeiderpartiet. Vi har en ganske vond sak bak oss, og det er ikke noe poeng å glemme den», sa Støre. Og så poengterte Ap-lederen at det handler om hvordan man oppfører seg i partiet.

Arbeiderpartiets problem er den svake oppslutningen.

Tilliten til Støre & co har stupt siden Ap og Sp dannet regjering i fjor høst. Det er krise for begge regjeringspartiene.

Tidligere Ap- og Sp-velgere flokker seg i hopetall på gjerdet og mange rømmer til Høyre. Sp får skarve 5,3 prosent i den ferske målingen som Opinion har utført for FriFagbevegelse og Dagsavisen. Ap får som nevnt fattige 16,9 prosent.

Mens sosialdemokrater i både Sverige og Danmark går fram i nylig avholdte valg, taper Arbeiderpartiet betydelig terreng i Norge.

Socialdemokraterna i Sverige fikk 30,3 prosent ved riksdagsvalget i september, og i Danmark måneden etter stemte 27,5 prosent på Socialdemokratiet.

Krigen i Ukraina, rekorddyr elektrisitet, høy inflasjon og stigende renter er faktorer som slår omtrent like sterkt inn i økonomien til folk flest i de tre skandinaviske landene. Hovedårsaken til at Støre-regjeringen har mistet tillit må derfor være andre faktorer.

Jeg tror mye av forklaringen ligger i at det ble skapt for store forventninger i forkant av fjorårets stortingsvalg.

En annen årsak er at Norge har en enorm oljeformue, kombinert med et stramt statsbudsjett for 2023.

Mange nordmenn tror vi kan bruke mer oljepenger uten at priser og rentenivå kommer ut av kontroll. Men renta er ikke å spøke med. Det burde historien ha lært oss.

Ap angripes fra alle hold.

Partiet står i en politisk spagat med konkurrenter på hver sin kant. En aktiv venstreside utfordrer på den ene siden mens Høyre sitter stille i båten på motsatt side.

Samtidig er NHO på krigsstien mot forslag om økte skatter.

I denne situasjonen klarer AUF-leder Astrid Hoem å gjøre vondt verre i et sterkt følelsesladet frontalangrep på Trond Giske.

Hun hadde riktignok et politisk budskap også, men det druknet i forsøket på å parkere Giske som person.

Ap-leder Jonas Gahr Støre bar enda mer ved til bålet i Politisk kvarter, ved ganske direkte å vise til Giskes tidligere oppførsel – og dermed indirekte si at den tidligere Ap-nestlederen er en del av problemet.

I et overivrig forsøk på å ta AUF-lederen i forsvar, klarte Støre å skyte seg selv i foten. Nå halter Ap-lederen svekket videre.

Støre burde i stedet ha benyttet anledningen til å mane til samhold. Det er grunn til å merke seg at partisekretær Kjersti Stenseng er noe mer forsonende i sin tilnærming. Hun avviser at Giske er et problem.

Giske leder Nidaros sosialdemokratiske forum, som på kort tid har vokst til å bli landets største Ap-lag med 1.400 medlemmer. «Dette er medlemmer som er velkommen i Ap. De jobber for de samme verdiene som oss andre i Ap,» sier Stenseng til avisa Klassekampen. Og så legger hun forbilledlig til: «Vi må stå sammen som et lag».

Slik sett var det klokt av Ap-nestleder Bjørnar Skjæran å stille opp til debatt på Tranmæl-festivalen, som Nidaros-laget nylig arrangerte i Trondheim. Tilstrømmingen til Nidaros er nemlig ett viktig symptom på Arbeiderpartiets utfordringer.

Giske-saken har naturlig nok skapt dype sår innad i Ap.

Det tar tid å lege disse. Medisinen bør være at begge parter viser litt raushet. Men så skjer altså det motsatte. Sårene blir i stedet revet opp igjen.

Trond Giske er verken problemet eller løsningen for Ap.

Men de 1.400 Nidaros-medlemmene må tas på alvor. Ap-ledelsen må bygge bro til alle fløyene i partiet. Bare på den måten kan Ap igjen vokse til mer normale høyder. Derfor vil det være svært uklokt å reise en mur mot Nidaros-leiren.

Det er et stort tankekors at Nidaros umiddelbart fikk 200 nye medlemmer i kjølvannet etter bataljen mellom Trond Giske og Astrid Hoem. Nidaros-medlemmene er like ekte sosialdemokrater som AUF-gjengen.

Kommentar: «Mange frykter et Giske-comeback»