Guro Elisabeth Lind

Leder av Unio stat

«Beviset» han triumferende holder fram, er at enkelte statlige virksomheter hadde en lønnsvekst på over 10 prosent i fjor.

Bakgrunn: Akademikerne og Unio er avslørt

Men dessverre er ikke Kjell Werner noen Sherlock Holmes. Han er tvert imot en dårlig detektiv. En god detektiv går bak fasaden. Det gjør ikke Werner.

At «de ansatte i Bioteknologirådet fikk en lønnsøkning på 15,1 prosent», er ikke egnet til å bevise noe som helst.

Det jobber åtte personer i Bioteknologirådet. Hvis én person slutter, og en annen trer inn med et annet lønnsnivå, kan det gi store utslag på statistikken.

Det er heller ikke mulig for Werner å lese ut fra disse tallene at det er Unio og Akademikernes avtale som har drevet denne lønnsveksten. Eller eksistensen av to avtaler.

Det kan være sammensetningseffekter, det kan skyldes ansettelsesstopp (som i politiet), det kan skyldes at virksomhetene sliter med å rekruttere og beholde ansatte, eller andre forhold.

Det kan også være at arbeidsplassen er dominert av ansatte organisert i LO og YS.

Så hva er det egentlig Werner har «avslørt»?

Han påstår at det er en årsakssammenheng mellom to tariffavtaler og «lønnsfesten» i staten. Men denne sammenhengen har han heller ikke belegg for. Det har vært to avtaler i staten siden 2016.

Ikke før LO og staten fant hverandre i et stort og flatt kronetillegg i oppgjøret i fjor – et eksperiment som låste nesten hele handlingsrommet for virksomhetene – har det vært så høy lønnsvekst i staten.

Werner utelater også fra historien at LO og YS sammen var de som brukte desidert mest penger utenom det som var avtalt (en glidning på 1,9 prosent).

Staten hadde selv en tilsvarende hypotese som Werner: At to avtaler kan gi økte forskjeller i lønn – og at det kan gi ulik lønnsvekst på de to avtalene.

Dette laget de et forskningsprosjekt ut av, som ble gjennomført av forskningsstiftelsen Fafo. Fafo konkluderte med at to tariffavtaler hittil verken har gitt økt lønnsspredning eller økte lønnsforskjeller. Hva vet Werner som Fafo ikke vet?

En god detektiv holder flere muligheter åpne, men Werner har bestemt seg for hvem som er skurken lenge før han ankommer åstedet.

Allerede i februar konkluderte han med at «Akademikerne og Unio har fått for stor bit av kaka». Nå viser statistikken det motsatte, uten at det påvirker Werners konklusjon.

En mye kjedeligere - men langt mer kunnskapsbasert og nyansert – forklaring, kunne vært at fjorårets lønnsvekst i staten skyldes en kombinasjon av et oppgjør med lite rom for lokale tilpasninger på LO/YS-avtalen, dyre forsvarsøvelser, sammensetningseffekter og et nytt lønnssystem.

«Det vil bære fullstendig galt av sted hvis staten blir lønnsledende», avslutter Werner. Og her er vi ved sakens kjerne.

Staten er allerede lønnsledende – for mange ansatte med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning. For statsansatte med høyere utdanning, er staten derimot på jumboplass.

Det er derfor lærere risikerer å gå ned opp mot 100.000 i lønn hvis de skal jobbe som lærerutdannere, eller en politietterforsker kan doble lønna hvis hun slutter i politiet.

Det blåser Werner i, men det gjør ikke vi i Unio.

Det er derfor vi har vært i streik, og det er derfor vi fortsetter arbeidet for at utdanning skal lønne seg – også i staten.

Debatt: Fullstendig skivebom om lønnsveksten i staten