Ola Elvestuen konstruerer problemer som ikke fins, for deretter å påstå at EUs fjerde jernbanepakke kan «løse» dem for oss, skriver Grethe Thorsen.
Leif Martin Kirknes
Debatt
«Elvestuens grenseløse avsporingsforsøk»
Ola Elvestuen (V) er redd for at togene stopper på svenskegrensa dersom det nye stortingsflertallet skåner Norge for EUs fjerde jernbanepakke.
«Uten felles systemer blir det vanskeligere med flere togreiser på tvers av landegrensene – også grensekryssende trafikk mellom Norge og Sverige», sier Elvestuen til NTB 20.9.2021.
Akkurat nå går ikke persontogene over grensen fordi hans regjering ikke har greid å etablere et fornuftig kontrollsystem for koronasmitte på tog. Det går det bil, buss og fly over grensen, men den mest miljøvennlige transporten står.
Jeg vil minne Elvestuen om at EUs fjerde jernbanepakke ikke handler om å kjøre persontog over svenskegrensa, men om å konkurranseutsette innenlands persontrafikk. Til orientering ble regelverk for grensekryssende trafikk tatt inn i EØS-avtalen i EUs tredje jernbanepakke i 2009, uten at dette har ført til noen rushtrafikk av grensekryssende tog. Det er ikke «mangel på EU-regler» som hindrer togene, men mangel på moderne jernbaneinfrastruktur, i kombinasjon med prioritering vei framfor jernbane.
Aktuelt: Rødgrønt krav avvist – EUs fjerde jernbanepakke behandles fredag
Det går likevel grensekryssende godstog, hver dag, over alle våre fire grenseoverganger. I Narvik ligger det statlige svenske gruveselskapet LKABs viktigste havn. LKAB neppe slutte å kjøre til Narvik, selv om de må fortsette å kjøre med dagens norske sikkerhetssertifikat i stedet for å måtte betale i dyre dommer for et tilsvarende dokument fra EUs jernbanebyrå ERA.
Persontog har krysset grensa i over hundre år. Nattogene gikk fra Oslo til København og Stockholm den gang EU fremdeles het EEC. De sluttet å gå etter at Norge tilslutta seg EUs tidligere jernbanepakker, uten at jeg påstår at det er en direkte sammenheng. Korrelasjonen skyldes nok heller at det er vanskeligere å samarbeide om både korrespondanse og billettsystemer i persontrafikken på en oppstykket jernbane basert på korttidskontrakter og at jernbanen i lang tid har vært nedprioritert sammenlignet med vei og fly. Markedstenkningen innen offentlig kjøpt og regulert transport må også ta sin del av skylden.
Mye lest: Bane Nor-ansatte Gunn ble tilbudt 10.000 ekstra i måneden for å vente med å gå av med pensjon
I 2019 stemte Venstre ned MDGs forslag om å legge til rette for nattog. Venstre sa også nei til SP og SVs forslag om tilrettelegging for gjennomgående ekspresstog mellom Oslo og København med videre korrespondanse. Venstre begrunnet sin manglende støtte med at det må være togoperatørenes oppgave å bestemme togtilbudet innenfor de økonomiske rammene de disponerer. «Til syvende og sist er det et spørsmål om hva markedet etterspør som vil avgjøre hva operatørene vil tilby», var Venstres budskap i Stortinget da.
Norge følger allerede de tekniske spesifikasjonene som ligger til grunn for store deler av det europeiske jernbanenettet. Dette står det oss fritt å fortsette med uten at man avgir nasjonal myndighet over jernbanen til EU. Det er viktig at vi styrer vår egen jernbane samtidig som vi samhandler med EU og andre land. Et internasjonalt rammeverk finnes fra før: Konvensjonen om internasjonal jernbanetranport (COTIF) og den mellomstatlige jernbaneorganisasjonen OTIF. Her er både Norge, EU og resten av Europa med.
Norge (og Sverige) har for lengst vedtatt å bygge ut signalsystemet ERTMS (European Rail Traffic Management System). Men for å kunne kjøre samme tog friksjonsfritt gjennom Europa trengs også samme strømforsyning, sporvidder, togprofiler, høydeprofiler i infrastrukturen med mere. Her er det et stykke å gå før man er i mål, men det er likevel både teknisk og juridisk mulig å få til direkte togforbindelser mellom Norge og land i Europa, noe godstrafikken er et daglig bevis på.
Elvestuen konstruerer problemer som ikke fins, for deretter å påstå at EUs fjerde jernbanepakke kan «løse» dem for oss.
Mest lest
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerne Rita og Morten mister tilleggspensjonen AFP: – Dette er så bittert
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
Erlend Angelo
Hva betyr pensjonsforliket for deg? Her får du detaljene
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen
Purser Bente Arnesen er tillitsvalgt for et klassisk kvinnedominert lavtlønnsyrke: Kabinansatte i luftfarten. Hun mener det må en skikkelig opprydning til i flybransjen for å sikre de ansatte bedre lønn, bedre arbeidstid og bedre medvirkning.
Privat
På jobb i lufta: Trusler, vold og seksuell trakassering
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Frp-ledelsen er ikke ferdig med Amundsen-saken. Det som har skjedd vil nå bli tema i partiets organisasjonskomité, skriver Kjell Werner.
Leif Martin Kirknes
Facebook, sprit og Frp er en dårlig miks
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen