I den grad det er pengene som skal sørge for at det «lønner seg å jobbe», kan vi jo like gjerne sette lønningene opp som å sette trygdene ned, ikke sant? skriver Kjetil Staalesen.
Hanna Skotheim
Debatt
«En periode hadde vi to klasser arbeidsledige. Med to ulike trygdenivåer»
Norge gjorde rett og slett forskjell på de som «fortjente» å få kompensert sin manglende inntekt under pandemien, og de som ikke fortjente det.
Når prisene stiger mye og fort, må de aller fleste av oss prioritere hardere hva vi bruker pengene våre på. Snu på skillingen, stramme inn livreima, suge på labben.
Det er ikke en spesielt behagelig øvelse og svært mange synes naturlig nok det er vanskelig og urimelig.
En helt naturlig reaksjon for den som opplever at hun får dårligere råd når innkjøpsprisen stiger, er å forsøke å øke sine egne inntekter. Er du næringsdrivende betyr det kanskje at du jobber mer og at du skrur opp dine egne priser så langt dine kunder tillater.
Er du lønnsarbeider betyr det muligens at du krever høyere lønn, tar på deg overtid eller søker deg til en bedre betalt jobb.
Alle disse strategiene har – hvis de lykkes – det til felles at de løser problemet til personen det gjelder, der og da. I tillegg bidrar de til at prisspiralen spinner fortere for alle andre. Å øke priser for å kompensere for prisøkning, er en karusell du ikke har lyst til å sitte på særlig lenge.
En ting til disse strategiene har til felles, er at de er forbeholdt de som jobber. Dersom du er trygda, kan du rimeligvis ikke forhandle om lønnsøkning eller overtid. Du får ikke satt opp prisen på det du selger, når du ikke selger noe.
Er du trygda havner du i en ekstra skvis når prisene stiger raskt. Over tid vil nok trygdenivået i en velferdsstat justere seg oppover, men det skjer jo alltid etterskuddsvis. Nivået vil dessuten aldri være spesielt romslig. Det skal som kjent lønne seg å jobbe.
Regnestykket bak er lett å forstå.
Hvis du som trygda kommer deg ut i en jobb, vil du både få høyere inntekt selv, og samfunnet vil få både lavere kostnader og høyere inntekter. Du løser slik både ditt eget problem, og bidrar til å løse andres. Vinn vinn. Det er ekstremt lønnsomt for alle, når en person går fra trygd til jobb.
Men hva med de som ikke kan eller skal jobbe? Vi veit jo at det gjelder mange av de som går på trygd. Er det rimelig å holde også deres kjøpekraft nede for at det skal «lønne seg å jobbe»?
Det er ting som tyder på at vi ikke alltid mener det.
Under pandemien kunne vi observere et uventet naturlig eksperiment. Masse mennesker mistet jobben. Ikke på grunn av markedet, men på grunn av et virus. De var «egentlig» i jobb. De kunne ikke noe for situasjonen.
Det interessante var at disse menneskene slett ikke fant seg i å bli avspist med de trygdene Norge hadde på plass for folk som mista inntekten. De krevde mer – og fikk det.
Begrunnelsen var at det uansett ikke var jobber til dem, på grunn av pandemien. Da ga det ikke mening å holde trygda lav for å oppmuntre til arbeid.
De som allerede var arbeidsledige fra før, derimot. De måtte klare seg med den gamle, lavere trygda. For dem skulle det fortsatt lønne seg å jobbe. At det ikke var jobber å få for dem heller, betød visst ikke noe.
En periode hadde vi dermed to klasser arbeidsledige. Med to ulike trygdenivåer. Det ligger ikke så rent lite moralisme i dette.
Norge gjorde rett og slett forskjell på de som «fortjente» å få kompensert sin manglende inntekt under pandemien, og de som ikke fortjente det. Det var ikke særlig vakkert og etter en stund ble det da også rettet opp.
En konklusjon vi kan trekke av det, er at det er villighet i Norge til å betale for at de som ikke har mulighet til å få seg en jobb, skal ha et verdig liv. Også materielt.
Samtidig er det en kjensgjerning at vi er avhengige av at de som faktisk kan jobbe, gjør det. Det er mange ting som trekker folk til arbeidslivet. Faglig utvikling, inkludering, fellesskap med arbeidskamerater, og selvsagt – mulighet til å bedre sin egen inntekt.
Kanskje vi skulle se mer på disse verktøyene. Gjør det mer spennende, inkluderende, verdig og lønnsomt å jobbe? Istedenfor å gjøre det mere slitsomt, ekskluderende, uverdig og ulønnsomt å gå på trygd.
I den grad det er pengene som skal sørge for at det «lønner seg å jobbe», kan vi jo like gjerne sette lønningene opp som å sette trygdene ned, ikke sant?
Det er jo i forskjellen det såkalte insentivet ligger.
Kommentar: «Hva er egentlig arbeidslinja og hva er alternativet?»
Kommentar: «Spørsmålet om det skal lønne seg å jobbe, en avsporing fra det debatten bør handle om»
Debatt: «Vi bør gjenreise Tranmæls arbeidslinje og kvitte oss med Gro-varianten»
Dette innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh