Tommy Fredriksen

Nestleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund

Hovedoppslag i NFF-magasinet «lønn gjør utdanninga mulig» kan dessverre gi inntrykk av at systemet i dag fungerer og at målet er å frata aspirantene et nødvendig gode.

Om kriminalomsorgens høyskole og utdanningssenter (KRUS) skal bli ordinær høyskole eller ikke handler ikke om det er bra med lønn under utdanning eller ikke for de som er under utdanning.

Fremtiden handler om at fengselsbetjentene må ha høyere lønn og anerkjennelse etter utdanning.

* Det må være bedre å få 100.000 kroner mer i året i 30-40 år enn å ha 350.000 i året under to års utdanning.

* Det må også være bedre å ha flere kollegaer på jobb enn å se at fengselet du jobber på lekker som en sil til andre virksomheter og at du selv må gå skoa av deg, fordi etaten ikke evner å beholde dine kollegaer.

* Det må også være bedre at etaten selv kan produsere lederferdigheter og skape bedre karrieremuligheter med lederutdanning i masterprogram med enda høyere lønn.

* Sist, men ikke minst så må det også være bedre at vår egen utdanningsinstitusjon kan rekruttere helhetlig også til vår egen friomsorg.

Det er åpenbart at aspirantene i dag synes det er bra med lønnet utdanning, men det er nok like åpenbart at når pliktåret begynner så ville det ha vært bedre med 550.000 enn 450.000 i grunnlønn.

En ulempe de drar med seg videre, fordi samfunnet anerkjenner treårig utdanning mer enn toårig og at man da er prisgitt potten i de lokale lønnsforhandlinger som alle andre tjenestegrupper også skal ha sin rettmessige del av.

Lønn spiller helt klart en stor rolle når du er eldre og har bundet deg økonomisk, men det gjelder ikke bare for de som allerede er bundet. Problemet med ordningen slik den er i dag er også at den kun er tilgjengelig for de som bor i nærheten av Lillestrøm.

For alle andre i landet med forpliktelser er muligheten utilgjengelig. Derfor er også en desentralisert utdanning en viktig og riktig utvikling av KRUS.

Det handler ikke om at kompetansen i dag ikke er bra eller bra nok. Det handler heller ikke om å akademisere fengselsbetjenten. Det handler om å gi betjentene tilgang på ytelser og muligheter som i dag ikke finnes, fordi KRUS mangler institusjonsakkreditering som ordinær høyskole.

Det handler heller ikke om at det skal bli et lønnsmessig skille mellom formal- og realkompetanse, da grunnpilaren i overgangsfasen nettopp er å likestille for at det skal bære. Tilbudet i dag står ikke i forhold til etterspørselen. Derfor er ikke systemet bærekraftig og må endres.

Etter pliktåret hentes altfor mange av andre virksomheter som vet å sette pris på dedikerte og pålitelige medarbeidere. Det er ikke greit at KRUS ikke rekrutterer mer til det egentlige formål: Fengslene og friomsorgen.

At aspirantene lønnes under utdanning bidrar selvfølgelig til rekruttering til KRUS, men hva hjelper det når 400 av 1000 utdannede slutter ila fem år? Hva hjelper det at kriminalomsorgen ila. fem år kaster 400 av 1000 millioner ut av vinduet?

For første gang er alle aktører enige i utfordringen: Kriminalomsorgen er underbemannet. Ikke så mye pga. økonomi som tidligere, men fordi man ikke evner å rekruttere og beholde.

Når 400 av 1000 aspiranter forlot etaten i perioden 2014-2019 så kan man spørre seg om hvor høy andelen ble i 2019-2024 og hvor høy andelen kommer til å bli når avgangen på alder øker og vil nå toppunktet i 2028.

Det er ikke slik at kriminalomsorgen vil mangle 700 betjenter om 10 år slik direktoratet skriver. Det mangler 700 allerede i dag og hvis systemet ikke endres vil det mangle godt over 1 000 allerede i 2028.

Kronikk: Vi trenger fengselsbetjenter som er godt utdannet, betalt og ivaretatt

Derfor må den desentraliserte utdanningsformen iverksettes uten interne byråkratiske hindre og derfor må KRUS bli en ordinær høyskole.

Kriminalomsorgen angripes av FNs torturkonvensjon, Mandela stiftelsen, Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, sivilombudet og domstolene, berettiget eller ikke. Det svekker uansett tilliten samfunnet har til at kriminalomsorgen gjennomfører sitt oppdrag i tråd med offentlige krav til tjenester.

Kommentar: Hva skal vi egentlig gjøre med de aller farligste forbryterne?

En gjenganger i kritikken er at kriminalomsorgen mangler kompetanse både på organisasjons- og systemnivå, men det er fullstendig uberettiget å laste individnivået for etatens påførte ressurs- og institusjonsmangler.

Problemet er at påstandene vinner allerede før de kan avkreftes, fordi kriminalomsorgen uansett tas på at utdannelsesnivået er lavere enn hos alle andre virksomheter. Da er det særlig uverdig når søkelyset rettes mot betjentene. Slik kan det ikke fortsette. 

Justisminister Storberget lot sjansen til å gjøre om KRUS til ordinær høyskole gå fra seg i 2005. Han fryktet at betjentene ikke ville fortsette uten plikt til det. Den gang lå ikke lønn på bordet. 20 år etter gjenstår det å se om også justisminister Mehl lar sjansen gå fra seg.

Forskjellen nå er at økt lønn erstatter plikt og at hvis ikke lønn effektueres, faller Dovre uansett om det blir det ene eller andre.

Mye lest: Rus gjør at ansatte rømmer fra fengsel: – Folk er slitne