Debatt
Hold fingrene unna sykelønna
Vi kan alle bli syke, men muligheten til å ha hjemmekontor, avspasere eller få fleksible vakter er veldig forskjellige for en frisør og en politisk rådgiver på Stortinget, skriver forfatterne av innlegget.
Kasper Holgersen
Sykelønnsordninga er ikke et luksusgode, men en grunnleggende rettighet.
Den norske velferdsstaten er bygget opp ved et spleiselag, der man gir etter evne og får etter behov. Gjennom skattesystemet får vi rett til gratis utdanning, et gratis helsevesen og et trygt arbeidsliv.
Takket være en sterk fagbevegelse har vi fått rettigheter som gjør det mulig å være hjemme med sykt barn eller selv å være syk uten å miste lønna.
Dette er sykelønnsordninga – en av de viktigste byggesteinene i velferdsstaten. Nå vil krefter på høyresiden at du skal straffes for å være syk, og at du skal dekke det økonomiske tapet selv.
Kommer du ikke på jobb? Da trekkes det fra lønnen din. Det er direkte urettferdig. Og det vil ramme veldig skeivt.
Den siste tiden har høyresiden igjen gått til angrep på arbeidsfolk sine rettigheter, denne gangen med forslag om å svekke sykelønnsordninga. Venstre har lenge vært alene om å ville kutte i den, men nå åpner også krefter i Høyre og Frp opp for å gjøre det samme.
Sist ut var Frp-leder Sylvi Listhaug i duell med Fellesforbundets leder Jørn Eggum i NRKs «Politisk kvarter» tirsdag morgen (26. november): – Det er en debatt vi må ta på landsmøtet. Vi må gjøre noe, for det kan ikke fortsette som nå, sa Listhaug.
Dette er ikke første gangen høyresiden foreslår endringer i arbeidslivet som svekker rettigheter og tryggheten til vanlige arbeidstakere. Forslaget om å kutte i sykelønnsordninga, er et forslag om å straffe vanlige arbeidsfolk for å bli syke.
Forslaget betyr i praksis at du som arbeidstaker må betale av egen lomme for sykdom. Det vil presse folk til å gå på jobb selv om kroppen trenger hvile. Det øker ikke bare risikoen for egen helse, men bidrar også til økt sykefravær når smitte sprer seg på arbeidsplassen.
Hvem rammes hardest? FriFagbevegelse har skrevet om sju vanlige arbeidsfolk som jobber i viktige og krevende yrker, og som vil få rettigheter i arbeidslivet frarøvet av sterke krefter på høyresiden:
* Mikkel Nybø Arnesen, kunderådgiver, risikerer å måtte jobbe med kunder på tross av sykdomstegn.
* Elisabeth Galvez, frisør, kan ende opp med å smitte kunder og kolleger fordi hun ikke har råd til å være hjemme.
* Vidar Skjevling, vekter, blir presset til å stille på jobb uansett form.
* Bente Nagel og Jan Lange, søppelkjørere som hver dag holder byen vår ren, kan bli straffet økonomisk for å lytte til kroppen når de er syke.
* Anna og Maja, renholdere som kan bli tvunget til å gå på jobb når de er syke, fordi de ikke har råd til å miste en dagslønn.
I en tid der prisene stiger og mange sliter med å få endene til å møtes, er det grunnleggende urettferdig å svekke sykelønnsordninga. Det er ikke bare et angrep på enkeltpersoner, men også på yrkesgrupper vi som samfunn er avhengige av.
Istedenfor å legge til rette for at fagarbeidere kan bli boende og bidra i storbyene, vil dette forslaget presse dem bort. Det skaper ikke trygghet, men usikkerhet. Slike forslag fra kreftene på høyresiden skaper forskjeller.
Høyresiden viser igjen hvem de prioriterer: De som allerede har mest. Vi trenger en politikk som setter vanlige arbeidsfolk som Mikkel, Elisabeth, Vidar, Bente og Jan først – ikke en som svekker deres rettigheter og verdighet.
Nok en gang er det vanlige arbeidsfolk som skal ta regninga når høyresida vil kutte. Det kommer vi ikke til å sitte stille og se på.
Derfor sier vi i den samlede fagbevegelsen: Nok er nok. Vi kan ikke godta en politikk som river bort et grunnleggende sikkerhetsnett for arbeidsfolk og som svekker rettighetene til de som faktisk holder samfunnet i gang.
Sykelønnsordninga er ikke et luksusgode, men en grunnleggende rettighet. Det er en forsikring for oss alle når livet treffer oss med sykdom.
Vi kan alle bli syke, men muligheten til å ha hjemmekontor, avspasere eller få fleksible vakter er veldig forskjellige for en frisør og en politisk rådgiver på Stortinget.
Når høyresiden vil svekke denne ordningen, handler det ikke bare om tall på et budsjett, men om folks helse, trygghet og verdighet. Det er på tide å stå opp for hverandre.
Vi må kjempe for ei solidarisk framtid der de som bygger landet vårt – de som står opp tidlig, jobber seint og sliter seg ut for fellesskapet – kan gjøre det med trygghet og verdighet.
Signert
Gaute B. Skjervø, leder i AUF
Marita Henriksen, leder for HK Ung
John Magne Pedersen Tangen, leder for NTL Ung
Caroline Iglebæk, ungdomsleder i Fellesforbundet
Oda Gravdal Ulriksen, leder av FO studentene
Jeanette Lea Romslo, leder for Fagforbundet Ung