En sikker arbeidsplass kan vel ikke være for mye å be om i 2023, skriver bussjåfør Ørjan Takle.
Håvard Sæbø
Debatt
«I jakten på billig kollektivtransport, har bussen blitt en farlig arbeidsplass»
La oss slippe å miste flere kolleger.
Fabrikantene har gjort bussen lettere for å redusere drivstoffutgiftene. Og de har gjort det de kan for å redusere byggekostnadene.
Det finnes ingen krav til sikkerhet i førermiljøet. I motsetning til omtrent alle andre kjøretøy er det ingen myndighetskrav til sjåførenes sikkerhet i buss.
Resultatet har blitt at bussjåførene nå sitter beskyttet av lakk og plast, som er marginalt mer solid enn plasten i et yoghurtbeger. Det finnes ikke kollisjonsputer som i andre kjøretøy.
Og førerplassen er midt i en kompresjonssone, som strekker seg helt bak til forhjulene. I hastighet høyere enn 20-25 km/t risikerer sjåførene å miste livet i møteulykker.
Fabrikantene hevder det koster store millionbeløp å utvikle sikkerhetsløsninger for sjåførene. Det er ingen som etterspør slike løsninger. Da finnes det heller ingen som vil betale disse ekstrautgiftene.
Arbeidsgiverne våre kan ikke legge ekstra sikkerhet i bussene. Da taper de anbudene. Anbudskonkurranser i kollektivtrafikken avgjøres nemlig i all hovedsak på pris.
De fylkeskommunale oppdragsgiverne har til nå prioritert rutekilometer fremfor økte utgifter til sikkerhet. Det er riktignok varslet noe endringer i kommende anbud. Blant annet setter nå Ruter krav til sikkerhet i sine nye anbud. Og flere fylkeskommunale oppdragsgivere følger etter.
De nasjonale myndighetene har til nå ikke ønsket å lage egne nasjonale krav. Sammen med finske myndigheter har de imidlertid bedt EU om slike krav.
Men EU hevder at det er for få fatale uhell med buss til at de ønsker å lage sikkerhetskrav til godkjenning av bussene.
På tross av EUs oppfatning av at det er for få fatale uhell med buss, så mister vi fra tid til annen stadig nye kolleger i Norge.
I løpet av de siste elleve årene har fem sjåfører blitt lemlestet for resten av livet. Og åtte har mistet livet. Senest i Fredrikstad i romjulen. Sjåføren ble gravlagt 17.januar i år.
Sjåførene i Østfold markerte det med å stoppe bussen i et minutt. Andre sjåfører markerte vår misnøye og utrygghet med en demonstrasjon foran Stortinget samtidig.
I flere av de fatale ulykkene har farten vært lav. Helt ned i noen og 30 kilometer i timen. Statens havarikommisjonen for transport har uttalt at tilsvarende uhell med privatbil trolig ikke ville medført personskader i det hele tatt. Men vi bussjåfører overlever ikke i bussen.
Samferdselsdepartementet har nå et høringsutkast ute, der de vil kreve at nye busser skal oppfylle kravene i en standard kalt R-29. Denne standarden vil styrke bussen midt på fronten. Og mange vil nok oppfatte det som et skritt i riktig retning.
Problemet er bare at det neppe ville reddet livet til enkelte av de omkomne sjåførene. Til det vil styrken i hjørnene på bussen fortsatt være for dårlig.
Aktuelt: Bussjåfør Johnny tror ikke de nye bussene hadde reddet livet til kollegaene
Jeg vil nok mene at dette blir et skritt frem og to tilbake. Det blir bare halvgodt og halvgjort. Vi vil trolig måtte miste enda noen kolleger før hele fronten blir sikret. Egentlig bør sjåførplassen også sikres spesielt.
Ofte er det enda vanskeligere å få gjort sånt arbeid helt ferdig, når ansvarlige myndigheter rettmessig kan slå seg på brystet og hevde at de i hvert fall har gjort noe.
La oss slippe å miste flere kolleger. Gjør det skikkelig med en gang.
Om det gjøres med EU-bestemmelser, nasjonale krav eller krav fra de fylkeskommunale oppdragsgiverne. Det er egentlig ikke så viktig for oss.
En sikker arbeidsplass kan vel ikke være for mye å be om i 2023.
Det må skaffes i overkant av 1000 nye sjåfører i året for å få kollektivtrafikken til å gå rundt. Da må det være et poeng å ta godt vare på de vi allerede har.
Så ansvarlige myndigheter på fylkeskommunalt, nasjonalt eller europeisk nivå, hør vår bønn.
Vi ber om sikrere arbeidsplasser.
Debatt: «Hva er løsningen for å sikre et anstendig arbeidsliv for bussjåførene?»
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Lina Scholz kjører brøytebil for å gjøre veiene tryggere. Derfor er hun opptatt av å formidle hvordan bilister skal unngå å skape farlige situasjoner i møte med dem.
Guro Gulstuen Nordhagen
Brøytebilsjåfør Lina er møkk lei av hensynsløse bilister
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim