En bussjåfør omkom, og en annen ble hardt skadet i kollisjonen mellom to bybusser i Fredrikstad i romjula.
Christoffer Andersen / NTB
Dødsulykke
Bussjåføren Øyvind (53) omkom like før sikrere busser er klare
Øyvind Sannes Norheim mistet livet da to bybusser kolliderte i romjula. – Sikkerheten er altfor dårlig, mener fagforeningsleder.
ola.tommeras@fagbladet.no
I år skulle Øyvind Sannes Norheim kjørt nye busser med forbedret førersikkerhet.
Østfold kollektivtrafikk stilte skjerpede krav i det siste anbudet som gikk ut i fjor. Det har oppstart i sommer. De første bussene fra Scania klargjøres i disse dager.
På Fredrikstad-brua onsdag formiddag mistet sjåføren livet, mens kollegaen i møtende buss er hardt skadd.
Flere dødsulykker det siste tiåret: Simen fikk kroppen knust i 30 km/t. Kollegaen døde.
Minimal beskyttelse for sjåfører
I bybusser er det knapt annet enn et par millimeter stål og glass som skiller fører og trafikken utenfor.
Det finnes ikke standardiserte krav til kollisjonssikkerhet for førerhytta, slik som for lastebiler og turbusser.
I stedet er de pålagt maksimalt hastighet på 70 kilometer i timen når det er passasjerer om bord.
Kollisjoner skjer sjelden, men når det skjer er resultatet ofte dødelig. Førere har omkommet i kollisjoner helt ned mot 30 kilometer i timen.
Kollisjonen på Fredrikstad-brua skjedde ved overgangen fra 60 til 50-sone. Hastigheten i kollisjonsøyeblikket er foreløpig ukjent.
– For dårlig sikkerhet
– Førersikkerheten er altfor dårlig, mener leder for Fagforbundet Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Viken, Ove Andreas Solberg.
Han kommer selv fra Vy buss, og har i mange år jobbet med hovedverneombud Harald Sehm for å få sikrere førerhytter på bybussene.
– Jeg opplever at førere er bekymret for disse bussene, forteller han.
Fellesforbundet: – Vi har overhodet ingen flere sjåfører å miste
INGEN BESKYTTELSE: Bak slangene til vifteanlegget, festet til vindusviskeren og noen ledninger til frontlyktene, er det en plate av plast og glassfiber. Det er den eneste beskyttelsen Tor Ingar Storsveen og kollegaene hans har når de gjør jobben sin på norske veier. NB: Bildet er ikke tatt i forbindelse med denne saken.
Morten Hansen
Sikrere buss taper anbud
Teknologi som sikrer føreren har lenge vært kjent, testet, og godkjent. Likevel er det sjelden satt i produksjon.
– Det er et paradoks. Tilbyr vi en buss med sikrere førerhus, blir den dyrere. Da taper vi anbudet, og bussen blir aldri produsert, sa markedsdirektør for Volvo Buss Norge, Sven Åge Løkken, til Fagbladet i fjor.
Det er anslått at hver buss blir rundt 30.000 kroner dyrere med forbedret kollisjonssikkerhet.
Krevde ekstra sikkerhet for første gang
For halvannet år siden krevde Ruter likevel førerhytter med økt sikkerhet for anbudet Oslo sør, i tråd med den europeiske standarden R29. Det var første gang.
Østfold kollektivtrafikk gjorde det samme i anbudet for Nedre Glomma, som starter opp 1. juli.
Det anbudet vant Nobina, og Scania skal levere nye busser. Disse er utstyrt med både passive og aktive sikkerhetstiltak i førerhuset.
De har også systemer for å hjelpe føreren – bremsesystemer, stabiliseringssystemer og varslinger.
Kreves i alle nye anbud
De første bussene er klare snart, bekrefter kontraktssjef Kjetil Gaulen i Østfold kollektivtrafikk.
Han viser til omfattende krav til førersikkerhet i de to siste anbudene: Halden som hadde oppstart i fjor sommer og Nedre Glomma-regionen denne sommeren.
«Vi mener at vi har kommet langt når det gjelder sjåførsikkerhet, og jobber med utgangspunkt i den felles nordiske busstandarden BusNordic. I tillegg vektes sjåførsikkerhet relativt høyt som tildelingskriterium i konkurransen,» skriver han i en epost til Fagbladet.
Både Østfold kollektivtrafikk og Ruter krever nå forbedret kollisjonssikkerhet for førerne i alle nye anbud.
KREVER SIKRERE BUSSER: Hovedverneombud i Vy buss, Harald Sehm, og leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Viken, Ove Andreas Solberg.
Ola Tømmerås
– Skulle vært på plass for lenge siden
Harald Sehm er hovedverneombud i Vy buss. Han, tillitsvalgte og verneombud begynte allerede for seks år siden å kreve et nasjonalt regelverk.
Han har skrevet til alle samferdselsministre gjennom de siste årene, og til fylkeskommunene som er eier av bestillerselskapene. Han har fått møte og lagt fram problemet for samferdselsministeren, men det har vært en tung vei å gå.
– Sikrere førerhytter skulle vært på plass for lenge siden, sa Sehm til Fagbladet etter ulykkesvinteren i 2018. Den vinteren mistet sjåførene i Vy buss to kolleger i tilsvarende ulykker.
Sehm hadde sammen med andre møte med samferdselsminister Knut Arild Hareide høsten 2020.
– Vi ble møtt med mange argumenter om hvor vanskelig det var med kollisjonssikkerhet for fører, forteller han.
Bussulykke i Bergen 2020: – Flere vil dø om ikke sikkerheten forbedres
Ingen standardiserte krav
Fortsatt finnes ikke standardiserte krav til førersikkerhet, men Sehm og andre har presset på bestilleselskapene.
Etter at Statens havarikommisjon kom med klar anbefaling om at førerhusene måtte sikres, kom kravene i anbudene.
Anbefalingen fra Statens havarikommisjon kom i 2019 i rapporten etter møteulykken i Ullensaker i 2017, der en fører omkom og en ble hardt kvestet til tross for hastigheter på 33 og 34 kilometer i timen.
Mente sikkerhet ble ofret for pris
– Det er bra at det kommer krav i anbudene, men det kan ikke være slik at vi skal være prisgitt at selskapene har et hovedverneombud som sitter på nakken til innkjøperne. Vi må få på plass nasjonale krav, sier YST-leder Ove Andreas Solberg.
Sehm har tidligere uttalt at sikkerheten ble ofret på grunn prispresset i anbudsrundene.
– Hadde dette vært i egenregi, kunne busser vært byttet ut etter behov og etter hvert som teknologien var på plass. Det er bra at sikkerhetstenkningen nå er på plass i bestillerselskapene, men det kommer sent.
Les mer: Her bygger de en bybuss som sikrer føreren
Vil ha nasjonale regler
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård uttalte allerede i fjor vinter at han ønsket nasjonale regler som kan sikre fører ved kollisjon. Statens vegvesen sendte forslag på høring i januar 2022.
Deretter har det vært stille.
Til Fredriksstad Blad opplyser Nygård at behandlingen er forsinket, men at han vil ha et forslag til nasjonale regler for førerhusstandard på sitt bord på nyåret.
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Det lønner seg ikke alltid å kombinere jobb og Nav-ytelser
– Jeg begynner å bli godt voksen, og jeg så for meg en myk avrunding av mitt yrkesaktive liv, sier Vendela Fremstad.
Arkivfoto: Jonas Fagereng Jacobsen
Vendela (61) får ikke jobben tilbake: – Så for meg en myk avrunding av mitt yrkesaktive liv
Den dagen regningen ikke kan betales mer, må Oscar Anderson flytte i campingvogn i sønnens hage der sønnen må pleie han.
Tri Nguyen Dinh
Om noen uker kan Oscar (102) miste sykehjemsplassen sin
Ola Rune Kleiven har Ap-medlem i nesten 30 år.
Morten Hansen/Jonas Fagereng Jacobsen
Støre får kritikk etter «arrogant» svar
Birgitte Mobekk er sykmeldt fra jobben sin som renholder i ISS. Neste år blir hun uføretrygdet.
Jan-Erik Østlie
Neste år blir Birgitte 100 prosent ufør: – Jeg har brukt lang tid på å godta det
Eirik Dahl Viggen
– Ensomheten er verst. Det er summen av alt, ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Verneombud Solveig Teien Nyhuus (t.v.) og Fagforbundets tillitsvalgte Vibeke Rossnes. De jobber ved Navs kontor for bydel Grünerløkka i Oslo, der sykefraværet ligger på nesten13 prosent i det som kalles statlig linje. De mener dårlig bemanning skaper stress blant ansatte.
Ole Palmstrøm
Nav skal hjelpe de som blir syke, men sliter selv med skyhøyt fravær
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild da arbeidsgiver ville nedbemanne
Hvordan er det å være organisert i Tesla? Jævlig, ifølge Erling Weydahl.
Håvard Sæbø
– Jævlig, sier Erling om hvordan det er å jobbe i Tesla og være fagorganisert
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
Jan Olav Johansen fortalte nylig om sin situasjon. Nå får han politisk støtte.
Berit Baumberger
Kollegaene får lønnstillegg, men ikke Jan Olav: – Klart dette blir urettferdig
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
Jan-Erik Østlie
Norske arbeidere fortjener mer av overskuddet, mener Kalle Moene
Palestinske redningsarbeidere bærer ut en kvinne som ble såret i et israelsk flyangrep mot flyktningleiren Khan Younis, sør på Gazastripen.
NTB/AP
Israel bruker jagerfly med norske deler i Gaza-krigen
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Høyre legger fram en jobbpakke på nesten 500 millioner i sitt alternative statsbudsjett.
Javad Parsa / NTB
Høyre vil ha skattekutt for barnefamiliene og bedriftene
Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox.com
Lang kø for boliglånsrente på 4-tallet
Terje Pedersen / NTB
SV-politiker kritiserer Tesla: – Elon Musk må følge norske lover
Forfatter Olaug Nilssen ønsker seg at fagfolk kommer på banen og diskuterer problematikken rundt seksualitet og sterkt utviklingshemmede.
Eivind Senneset