Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Sykelønnsordningen er under heftig diskusjon.

Arbeidsgiverne, med NHO i spissen, vil snu alle steiner. Full lønn under sykdom kan dermed bli truet som rettighet. LO sier tvert nei til at nivået på sykelønna skal være en del av dragkampen.

Men det er, etter min mening, et hull i ordningen som dessverre ikke er gjenstand for diskusjon. Seniorer i arbeidslivet blir stemoderlig behandlet.

Arbeidstakere som er over 70 år, har nemlig ikke rett til sykepenger. Det hører også med til historien at ansatte som er mellom 67 og 70 år bare har rett på sykepenger i 60 dager – ikke i ett år som arbeidstakere flest.

Disse begrensningene står i grell kontrast til det faktum at vi alle oppfordres til å stå lengst mulig i arbeid, altså ikke gå i pensjon for tidlig.

Derfor er øvre grense for opptjening av pensjon satt til 75 år. Regjeringen vil samtidig gjøre det forbudt å sparke ansatte bare fordi de har fylt 70. Nå skal alle som vil, få jobbe til de blir 72 år.

Trafikkdirigenten Trond Sandberg (70) ble, helt på tampen, reddet fra å bli rammet av senior-hullet i sykelønnsordningen.

Sykehuset hjalp ham fram i operasjonskøen. «Jeg måtte felle en tåre da jeg fikk vite at jeg skulle opereres 30. august. Det syntes jeg var fantastisk å høre», sier Sandberg til FriFagbevegelse.

Han fylte 70 år i oktober og ville «normalt» ha mistet sykepenger som følge av en måneds sykemelding etter brokk-operasjonen.

Både reell og ønsket pensjonsalder har økt. Det kan vi lese ut av Norsk seniorpolitisk barometer. I 2004 var ønsket pensjonsalder 62 år. Tjue år senere er denne «målstreken» flyttet til 65.

Mest interessant er det å merke seg at snittalderen for ønsket avgang er 69 blant dem som har rundet 60 og fortsatt er i jobb.

Aktuelt: Snart mister Arild dagpengene fordi han er for gammel: – Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg

70 prosent av arbeidstakere over 60 år opplever at de mestrer jobben meget godt. Motstykket er gruppen under 30, hvor bare 40 prosent svarer det samme. De under 30 har opplevd størst nedgang i mestringsfølelsen de siste fire årene.

«Det er på høy tid å knuse myten om den slitne senioren som ikke henger med på jobben», sier direktør Kari Østerud ved Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. 46 prosent av seniorene gleder seg alltid til å gå på jobb. Mens det er 50-åringene som gleder seg mest til å gå av med pensjon.

I disse dager forhandler arbeidslivets parter om en ny avtale for inkluderende arbeidsliv. Den første IA-avtalen ble inngått i 2001.

Målet med avtalen var blant annet å redusere sykefraværet på norske arbeidsplasser. Det har vært lettere sagt enn gjort. Sykefraværet har snarere økt og nå blitt en større utfordring.

På denne bakgrunn vil arbeidsgiverne ha en utredning der alle sider ved gjeldende IA-avtale drøftes, også ordningen som sikrer full lønn under sykdom.

LO vil frede sykelønna og setter det som et ultimativt krav. NHO svarer med samme mynt og gjør det klart at det ikke blir noen ny IA-avtale uten at alle sider ved sykelønnsordningen blir belyst.

Jeg har i flere runder forsvart full lønn under sykdom. Dette ble en lovfestet rett i 1978, kjempet fram av fagbevegelsen med LO i spissen.

Redusert sykelønn gir sikkert litt lavere sykefravær. Men arbeidstakerne blir ikke friskere av den grunn, mange tvinges småsyke på jobb siden alternativet er å bli straffet økonomisk.

Vi må se på årsakene til sykefravær, og da spesielt det lange sykefraværet. IA-avtalen viser seg nemlig å virke der den brukes aktivt.

Et godt eksempel finner vi ved Skredsmoen barnehage i Modum kommune. Her har man klart å redusere sykefraværet til seks prosent. Snittet for barnehagesektoren er til sammenlikning 9,8 prosent.

«Nøkkelen til lavt sykefravær er et godt arbeidsmiljø, og at man er trygge på hverandre», sier verneombud Ida Hiåsen til Klassekampen. Det hører med til bildet at det gjennomsnittlige sykefraværet i det norske arbeidslivet nå er 7,1 prosent.

Men IA-avtalen er mer enn målsettingen om lavere sykefravær. Det er grunn til å glede seg over at avtalen har gitt økt yrkesdeltakelse.

Forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt og Oslo universitetssykehus viser at IA-avtalen har bidratt til å holde flere arbeidstakere i jobb etter lange sykefravær.

Studien er basert på data fra nær 190.000 personer. Her kommer det fram at ansatte i IA-bedrifter i snitt er over åtte flere dager i arbeid det første året etter lengre sykefravær enn det som er realiteten i bedrifter uten IA-avtale.

På denne bakgrunn er det å håpe at partene blir enige om en ny IA-avtale som samtidig sikrer full lønn under sykdom. Her ligger det et spesielt ansvar på LO og NHO til å finne et kompromiss som begge parter kan leve med.

Løsningen bør blant annet innebære en justering av sykelønnsordningen som gir arbeidsgiverne et økonomisk insitament til å få langtids sykemeldte tilbake i jobb, helt eller delvis. I dag er disse arbeidstakerne ingen utgift for bedriftene siden staten tar hele regningen for det lange sykefraværet.

I tillegg må senior-hullet i sykelønnsordningen tettes.

Statistikken taler til seniorenes fordel, for aldersgruppen 65 til 70 har et lavere sykefravær enn arbeidstakere flest. Det største fraværet er blant dem mellom 30 og 40, og det er i denne aldersgruppen fraværet øker mest.

Eldre arbeidstakere er en ressurs i arbeidslivet som må likebehandles med andre. Seniorene må derfor ikke straffes når de er sykemeldte. Alle kan ikke regne med å være like heldige som brokk-opererte Trond.

Flaks og køsniking er ingen farbar vei.

Siste utvikling saken: IA-avtalen røk. Hva skjer med sykelønna nå?