Merethe Solberg

Hva er det som skjer med arbeidslivet og trepartssamarbeidet?

Partene klarte ikke å komme til enighet i forhandlingene om IA avtalen. Hva er det arbeidsgiverne med NHO i spissen egentlig ønsker å oppnå med dette?

De siste fire-fem årene har vært ekstremt krevende for vanlige arbeidsfolk og særlig de som jobber i lavlønnsyrkene.

Jeg har fra pandemien brøyt ut vært bekymret for medlemmene jeg representerer i hotell- og serveringsbransjen.

Under pandemien var dette den bransjen som ble hardest rammet. De ansatte hadde det tøft – og enda tøffere var det for permitterte som måtte bruke opp alle oppsparte midler og fikk økonomien sin ødelagt.

Det kommer til å ta tid for våre medlemmer å bygge seg opp igjen økonomisk. Det har ikke vært mulig for de fleste i lavlønnsyrkene å få bedre økonomi, for vi har gått rett inn i en ny krise med økte strømpriser, matvarepriser, høyere rente, økte leiekostnader og høye drivstoffpriser.

Som om ikke det er nok er det nå også et ønske om at lommeboken til lavtlønte skal påvirkes om de skulle være så uheldige å bli syke.

Denne diskusjonen begynner virkelig å gå for langt. Ingen blir friskere av å måtte bekymre seg for om de har råd til å betale regningene sine og om de har råd til å ha mat på bordet.

Og, det koster penger om du skulle være så uheldig å bli syk. Det er ikke gratis å gå til legen, det er ikke gratis å gå på undersøkelser, det er heller ikke gratis om du trenger behandling for å bli frisk.

ALT koster penger! Er det sånn at vi i velferdsstaten Norge ikke har råd til en god sykelønnsordning særlig for de som har lite fra før? Det eneste vi oppnår er økte forskjeller og enda flere som faller utenfor.

Hele diskusjonen om sykelønnsordningen har startet i helt feil ende. Hvor blir det av diskusjonen om årsakene til sykefraværet? Det har kommer fram at flere sliter med long covid. Er det noe den enkelte kan noe for?

Hvor blir det av diskusjonen om økt arbeidspress, flere arbeidsoppgaver og færre personer på jobb? For 15 år siden jobbet jeg i kantinebransjen. Da beregnet en 100 gjester per ansatt. Nå beregnes det alt fra 130 til 150 gjester.

Hvordan tror du arbeidsbelastningen blir for den enkelte ansatte over tid, i en kantine som beregner 150 gjester per ansatt? Ofte er det flere varmretter, kald mat, salatbar og desserter som skal serveres hver eneste dag. Av erfaring er ikke alle kjøkkenene godt utstyrt og det er en tung jobb, med høyt arbeidstempo og press.

Vi vet at flere av våre medlemmer jobber utover arbeidstiden gratis, for å prøve å redusere arbeidsmengden dagen etter. Slik prøver de å unngå enda mer slitasje på kropp og helse.

Er du romrenholder skal du rengjøre flere rom enn for 10 eller 15 år siden. Du har kortere tid per rom, høyere arbeidsmengde, det forventes mer av den enkelte ansatte.

Det er flere steder ikke tatt med at trallene til romrenholderne skal gjøres klar med håndklær og såper. Det er heller ikke tatt med i beregningen at romrenholderne må gå mellom etasjene for å rengjøre rom, lagt inn dobesøk og så videre.

Dette medfører at det blir vanskelig å kunne rengjøre alle rommene som er tildelt de ansatte hver dag. Igjen er det ansatte som må jobbe overtid, gratis. Vi er og kjent med romrenholdere har presset seg såpass hardt på jobb at de har spontanabortert.

Dette er ansatte med høy arbeidsmoral i et tøft og krevende fysisk yrke, ansatte som til stadighet utsettes for høyere arbeidsmengde.

Det er for disse vi trenger en god sykelønnsordning. De vil aldri kunne rengjøre et rom ved å jobbe hjemmefra, de må fysisk på jobb hver eneste dag og levere det arbeidsgiver forventer av dem uavhengig av om de føler seg 100 prosent friske eller ikke.

De vil ikke ha råd til å være syke om sykelønnsordningen svekkes. Hva skjer med dem da?

I utelivsbransjen er det ofte alenearbeid, utfordrende gjester som er beruset og i enkelte tilfeller uberegnelige. Du vet egentlig aldri hva som venter deg i løpet av en arbeidsdag.

Det er en bransje med høyt arbeidspress og til tider høyt tempo. Heller ikke her vil de kunne ha økonomi til å bli syke om de skulle være uheldige å bli det.

En som jobber i en bar kan ikke jobbe hjemmefra om de føler seg syke, de skal også i utgangspunktet være hjemme om de er syke for å begrense eventuelt smitte. Det er helt umulig å få tappet en øl, mikse en drink eller servere en iskald cola hjemmefra.

Dette er en bransje hvor det er mye kontakt med gjestene, og skulle en bli tvunget til å gå på jobb fordi en ikke har råd til å være syk, ja hva da med smitten?

Jeg tror ikke gjestene vil sette pris på om en som er forkjøla nyser opp i ølen før den serveres. De vil heller ikke sette pris på om en med omgangssyke løper mellom ølkranen og doen.

Vi vet at dette er noe som hver og en ansatt kan komme uforskyldt borti. Da må de ha råd til å kunne være hjemme fra jobb.

Det kan virke som at arbeidsgiverne og NHO de siste årene har prøvd å problematisere sykelønnsordningen med å bestride sykmeldinger systematisk. Bestridelse av sykmeldinger har økt kraftig spesielt det siste året.

Nav har tidligere hatt 3 måneders behandlingstid, som senere økte til 6 måneder, og for tiden er behandlingstiden 12 måneder.

Denne praksisen fra arbeidsgiverne har skapt stor frykt hos de ansatte. De tør ikke å være syke, og føler til og med at de må sende bilde fra sykesenga si i frykt for å ikke bli trodd.

Tilbake til hvorfor flere jobber overtid – gratis. Nå vil nok mange tenke hvorfor de gidder å gjøre det?

Grunnen til at mange i denne bransjen jobber overtid gratis er fordi de har høy arbeidsmoral, lojalitet til arbeidsplassen, yrkesstolthet og ønsker å gi gjestene den beste opplevelsen.

De er også redde for å miste jobben de er avhengig av om de ikke leverer det arbeidsgiver forventer av dem. Arbeidsgiver nekter også å betale overtid, som er en stor utfordring.

Vi trenger en sterk sykelønnsordning, det har vi råd til. Vi i fagbevegelsen står heldigvis sterkt sammen i et stort fellesskap. Vi kommer til å kjempe for sykelønnsordningen hele veien ut.