Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Utdanningsforbundet satser bredt for å forberede opinionen på lærernes kamp om å få en større del av kaka i årets lønnsoppgjør. Nå pågår det en kampanje med overskriften «16.400 lærere er savnet i Norge». Samtidig stilles det følgende spørsmål: «Har lærerkrisen noe med lærerlønnen å gjøre?» Svaret på kombinasjonene av disse to budskapene synes åpenbart å være ja.

Men dette er bare halve bildet, i beste fall en sannhet med modifikasjoner. Dagens lærermangel er nemlig et forbigående fenomen. Om få år vil det bli for mange lærere her til lands. I 2040 blir det et overskudd på 69.000 lærere. Det viser i hvert fall framskrivinger som er gjort i regi av Statistisk sentralbyrå.

Hovedårsaken til denne utviklingen er at det fødes færre barn i Norge. Befolkningsveksten avtar, og da blir det i neste omgang færre å lære opp i barnehager og skoler. I tillegg påvirkes framskrivningene av en rekke andre faktorer, som studenttall, gjennomføringsprosent og hvor mange som pensjoneres. SSBs tall må derfor tas med en klype salt, men trenden er uansett klar: Det blir snart overskudd på lærere.

Slike prognoser passer imidlertid ikke inn når lærerne nå går til lønnskamp. Derfor snakker Utdanningsforbundet, med rette, om at det er mange ufaglærte lærere i norske skoler. SSBs ferskeste tall forteller oss at det er 16.400 lærere i grunnskolen og på videregående trinn som mangler formell lærerutdannelse. Men også her kan statistikken brukes på ulike måter. Bak tallene skjuler det seg «ufaglærte» som har annen relevant utdannelse eller erfaringsbakgrunn.

Svar fra Utdanningsforbundet: «Lærerne trikser ikke med tall. Kjell Werner har ikke monopol på solidaritet»

I selve lønnskampen bruker fagforbundene tall og sammenlikninger som passer best i dagens situasjon. Lærerne kan, også her med rette, hevde at de kom dårligere ut enn mange andre grupper i de to siste lønnsoppgjørene. Ser vi derimot statistikken over et lengre tidsrom, har lærerne lite å klage på – eksempelvis sett i forhold til industriarbeiderne. Men lærerne liker i stedet å vise til lønnsgapet overfor andre yrkesgrupper med like lang utdanning.

Det er imidlertid bred enighet om at tåleevnen i konkurranseutsatt industri må legge normen for lønnsoppgjørene. Derfor går industrien i front og forhandler først, derav navnet frontfaget. Unio-forbundene mener at frontfaget må praktiseres mer fleksibelt, slik at det nå blir rom for et ekstra lønnsløft i offentlig sektor. Lærere og sykepleiere er spesielt utålmodige. Men her vil Unio-familien ventelig møte veggen både i LO-familien og hos arbeidsgiverne.

Det er fristende å minne om frasen som ble gjort viden kjent av forfatteren Mark Twain. Den går på at det finnes tre typer løgner: Løgn, forbannet løgn og statistikk. Lærerne bør være gode forbilder på balansert bruk av tall.