Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Fagbevegelsen, med LO-leder Peggy Hessen Følsvik i spissen, krever økt kjøpekraft. Det innebærer at lønningene må stige mer enn prisene.

Næringslivets Hovedorganisasjon holder som vanlig igjen. Bedriftene må gis styrket konkurransekraft, er mantraet fra NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Det er stor avstand og steile fronter mellom partene.

Partene møttes klokken tolv i NHOs høyborg på Majorstuen i Oslo. Det var relativt gemyttlig stemning da seansen startet med det tradisjonelle håndtrykket og korte beskrivelser av posisjonene. Hovedpersonene var på fornavn med hverandre.

LO-lederen gjorde et poeng av at kravene ble overlevert i en rød plastmappe. Fem minutter etter ble pressen sendt på dør. Nå skal det forhandles og ventelig mekles.

16. april blir det streik dersom toppene i LO og NHO ikke kommer til enighet.

Bakteppet er det faktum at arbeidstakere flest tapte kjøpekraft i fjor.

Prisstigningen ble mye høyere enn antatt. Dermed ble det minus når alt kom til alt. Vladimir Putins angrepskrig i Ukraina må ta det meste av skylden for den kraftige prisstigningen og rekordhøye strømprisen.

De siste åtte årene har prisstigningen i snitt nærmest spist opp lønnstilleggene.

Og nå sitter vi med fasiten på fjorårets lønnsoppgjør.

Industriarbeiderne og kommunalt ansatte ble hengende etter. Samtidig ble toppsjefene de store vinnerne, både lønnsmessig og ikke minst i form av store bonuser.

Blant direktørene var det dårlig samsvar mellom liv og lære. Nå får arbeidsgiverne smake egen medisin.

Det er høyst forståelig og berettiget at fagbevegelsen krever økt kjøpekraft for medlemmene i årets lønnsoppgjør.

Men det er enklere sagt enn gjort når det er stort strekk i laget på begge sider av forhandlingsbordet. I fagbevegelsens rekker blir det en utfordring når lærere, sykepleiere og andre grupper i Unio-familien krever å få mer enn normen som skisseres gjennom frontfaget.

På den annen side krever Fagforbundet, med LO i ryggen, at hele laget i kommunal sektor må få igjen det tapte fra tre svake oppgjør. Men disse forhandlingene kommer senere i løypa.

I næringslivet er det et tilsvarende strekk i laget.

Mange bedrifter går godt, men det er også en god del som sliter. Bedrifter innenfor service og handel, bygg og anlegg, mat og drikke, reiseliv og deler av industrien melder om at det er tøffe tak.

«Det er næringene som sliter mest alle må se til. Vi må lande på et nivå som gjør at de kan være med videre», sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Hva det betyr i kroner vil ikke NHO-sjefen si noe om.

Men sjefen i NHO-foreningen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, er som vanlig mer konkret. Han tror slaget kommer til å stå om rammen i oppgjøret blir mer eller mindre enn 4,5 prosent.

Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene har anslått at prisene vil stige med 4,9 prosent i år. Alt over 4,9 prosent i lønnstillegg vil i så fall gi økt kjøpekraft.

Fellesforbundets Jørn Eggum mener handlingsrommet ligger opp mot 5,4 prosent. Han begrunner dette med anslagene hos konkurrentlandene det er naturlig for Norge å skjele til.

LO-forhandlerne må nok et stykke over femtallet for å bli rimelig fornøyde.

Fem prosent vil innebære om lag 17.000 kroner i sentralt tillegg, altså nær ni kroner timen. Samtidig krever LO at de lavest lønte blir spesielt tilgodesett. Dette er to rettmessige krav. Det hører med til bildet at LO krever kronetillegg, som vil gi de lavest lønte størst prosentmessig uttelling.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO mener at lønnsforhandlingene må basere seg på hele industrien og ikke de delene som går dårligst. Så må lokale forhandlinger ta hensyn til variasjonen.

Det er et tankekors at flere lavlønnsbransjer har styrtrike eiere. De store hotellkjedene og dagligvarebransjen er to talende eksempler på dette.

Det er grunn til å merke seg at Norges Bank forventer en lønnsvekst i år på 5,1 prosent.

Dette signalet vil være et godt kort på hånda hos LO-folkene. De siste prognosene fra Statistisk sentralbyrå gir også en viss pekepinn på hvordan priser og lønninger vil utvikle seg. SSB tror at både priser og lønninger vil stige med om lag fem prosent i år.

Trøsten er at vi i hvert fall kan se fram til reallønnsvekst i 2024 og 2025. Allerede neste år skal det bli et reelt pluss på 2,2 prosent, skal vi tro SSB.

Byrået mener å se at norsk økonomi nå er ved et vendepunkt.

Beskjeden er at inflasjonen vil avta kraftig gjennom året. Skåret i gleden er at arbeidsledigheten vil stige noe, men fra et lavt nivå.

Norges Bank varslet nylig at styringsrenta vil gå opp til 3,5 prosent i sommer. Det er fare for at renta øker enda et knepp opp før vi når toppen og pilene omsider vender nedover.

Det er en god norsk tradisjon at industriens tåleevne overfor utlandet legges til grunn for lønnsdannelsen.

I år er det et mellomoppgjør der LO og NHO «går i front» og legger normen for lønnsutviklingen i alle grupper, i både privat og offentlig sektor.

Frontfagsmodellen har tjent alle parter godt i årevis. De to-tre siste årene har det dessverre oppstått visse skjevheter. Regjeringen har derfor klokelig satt ned et utvalg som skal se på om modellen kan forbedres.

Men vi må ikke kaste vrak på kronjuvelen i den norske lønnsdannelsen.

Statistikken for de siste åtte årene taler nemlig sitt klare språk: Modellen fungerer over tid. I åtteårsperioden har frontfaget i industrien hatt en lønnsvekst på 28,1 prosent.

Den skisserte rammen for frontfaget var til sammenligning på 27,8 prosent. Nærmere blink er det neppe mulig å komme.

Bank og forsikring har derimot sprengt rammen med nesten ti prosentpoeng.

Varehandelen og de sykehusansatte følger som nummer to og tre på denne rankingen. Industriarbeiderne var de største taperne.

Det er et tankekors i en tid hvor det snakkes mye om å skape lønnsomme grønne arbeidsplasser. Frontfagsmodellen vil rakne dersom offentlig sektor blir lønnsledende.

Samtidig viser statistikken at fordelingen av verdiskapningen i industrien går i de ansattes disfavør.

Lønnskostnadenes andel har de siste ti årene vært 83 prosent. I fjor sank denne andelen til 78. Eierne kom ditto bedre ut.

I år bør arbeidstakere flest og industriarbeidere spesielt få en større del av kaka.

Det vil være kollektiv fornuft i praksis.

Aktuelt: Nå starter forhandlingene om lønna di – her er sju spørsmål og svar