Maja Sojtaric

Sykehusene må kunne stille med 7000 ledige sengeplasser for skadde og sårede hvis det blir krig på norsk jord.

Det er en konkret bestilling fra helseminister Jan Christian Vestre til helseforetakene. 

De skal kunne omstille seg på kort tid og for å kunne gjøre så mye som 70 prosent av eksisterende sengeplasser til mottaksapparat for skadde soldater og sivile. De må øve. Det skal de gjøre på eksisterende budsjett.

FrP var ikke sene med kritikken. Uten friske midler er dette bare tomme ord, forteller Kristian Eilertsen (Frp) til Sykepleien og krever mer penger.

Det var som en varselsfløyte til Sykepleieforbundet. Lill Sverresdatter Larsen stilte opp i Helgemorgen og opp på sin egen tue.

Forbundslederen går sjeldent glipp av en anledning til å fortelle om hvor ille norske sykepleiere har det. De kan jo ikke forventes å gjennomføre store beredskapsøvelser også, om det ikke kommer mer penger på bordet. Sykepleiere er presset nok.

Krisemaksimering på vegne av sykepleierstanden er riktignok Larsens jobb.

Men bestillingen fra Vestre er ikke et forhandlingsutspill. Det er en alarm. Endelig har regjeringa, etter mange år med omtrentligheter, innsett at de må forberede det norske folket på alvorlige ofre.

Blir det krig i dette landet vil alle måtte stille til dugnad.

For tiden forbereder regjeringa de tre nordligste fylkene på evakuering i tilfelle krigshandlinger på norsk jord. Planene skal være klare for Finnmark i 2026 og for resten av landet i 2027. I Øst-Finnmark jobbes det allerede med en mal for evakuering som skal skaleres opp for hele landet.

Planen jobber utfra to scenarier. Den ene skisserer hvordan man skal evakuere deler av sivilbefolkningen. Den andre tar høyde for en full evakuering av et helt fylke.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø utarbeider beredskapsplaner for å ta imot de eventuelt sårede evakuerte. Helse Nord har avtaler med Hæren og Forsvarets sanitet om beredskapsøvelser. Helseforetaket deltok også nylig i den store Nato-øvelsen, Cold Respons.

Men helseforetakene lengre sør i landet er langt fra forberedt. De kjenner ikke på samme alvoret. Vi er et delt land. Det kan ikke fortsette.

For hvor tror dere tusenvis av evakuerte nordlendinger skal behandles og huses? UNN er et midlertidig stopp – beredskapen krever at hele landet skal kunne ta imot sine egne internt fordrevne flyktninger.

Slik de gjorde da Finnmark og Nord-Troms ble tvangsevakuert av tyskerne i 1944. Da trengte ikke nordmenn statlige insentiver for å ta vare på egne folk. Landet var tross alt fortsatt okkupert av tyskerne. De prioriterte ikke norsk helsevesen i sine budsjetter.

Det var en sarkastisk digresjon. Jeg beklager. Men ofte har jeg den frustrerende oppgaven om å forklare krig for mennesker som bare har kjent fred.

Jeg er som regel det eneste mennesket i et offentlig rom som faktisk har overlevd en krig. I en krig stiller enten folk opp for hverandre, eller så forkommer de. I en krig lapper selv tannleger sammen sivile og soldater.

Vi må omstille oss mentalt i Norge om at vi alle må bidra til beredskapen. Det har både opposisjonen og fagforeninger et ansvar for. Ingen land i verden har bedre råd til å forberede seg til kriser enn vi. 

Det er lov å hoppe over en mulighet for å forhandle om egne betingelser, eller lage krisefortellinger om norsk helsevesen i fredstid.

Det er nyttig for helseforetakene å vite hva forventes av dem. Vestres varsel betyr at sykehusene må gjennomføre øvelser sammen med forsvaret, andre helseforetak, fylker og kommuner. Det skal gjøre det mulig å utveksle kompetanse og hente inn de ressursene som trengs på kort tid.

Den største utfordringa er at vi mangler samarbeid mellom sektorene. Forsvaret gjør sitt, helsesektoren sitt, kommunene sitt og fylkene sitt. Det er lite overlapp. Øvelse for krise, vil gjøre samhandling i fredstid bedre.

Hvor forberedt er helseforetakene i sør til å samarbeide med forsvaret? Hvordan skal vi få ned tersklene mellom etatene, mellom departementene, mellom landsdelene, mellom menneskene?

Ingen av disse spørsmål besvares med penger. De besvares med omstilling av menneskelig potensial. Helst før nøden tvinger oss å spinne.

I Norge må vi lære oss hvordan vi skal fungere som ett land. Konkrete planer kreves. Luftige visjoners tid er over. Den døde med den dype freden.

Frp og Sykepleierforbundet kan ikke fortsette med avmakt og krisemaksimering når det kommer til spørsmål om nasjonal sikkerhet.

Det er på tide å bli mer løsningsorientert.