K" />
Når Bjørn går tom for tobakk ruller han røyk av sneiper.

Når Bjørn går tom for tobakk ruller han røyk av sneiper.

Eivind Senneset

Fattigdom

For Bjørn er tobakk like viktig som medisin. Men det har han nesten ikke råd til

Bjørn bor på beboersenter. Han kjøper to pakker tobakk i uka. Da har han ikke råd til verken kino, frisør eller klær. Når Bjørns angst for å gå tom blir for stor, kan det ende med psykose.



01.01.2023
06:00
02.01.2023 08:38

karin.svendsen@fagbladet.no

Grillfest i hagen. Et høydepunkt på Biskopshavn bosenter i Bergen.

– Dette er livet, sukker Bjørn Heldal (70) fornøyd.

Han er god og mett. Nå tar han et kraftig drag av røyken og nipper til kaffen.

Dette er et øyeblikk Ruth Roska ikke så lett glemmer. Hun er avdelingsleder på bosenteret og er klar på at tilfriskning er det faglige målet for alt de gjør. Og beboerne, som alle har psykiske utfordringer, blir bedre når de har det godt.

– Men livet blir ikke bedre hvis de hele tida har økonomiske problemer, sier hun.

Helsegevinst med tobakk

Torleif Oa, hjelpepleier med 15 års fartstid på Biskopshavn, er enig med sjefen og utdyper:

– Bjørn og de andre som bor her, får medisiner. Men hans store redsel er å gå tom for tobakk. Han blir veldig stressa når det går mot slutten av ei tobakkspakke. Da er det fare for psykose, forteller han.

Jack Hansen Aadland (t.v.), Torleif Oa og Willy-Endre Helland mener deres beboere trenger mer penger enn sykehjemsbeboere.

Jack Hansen Aadland (t.v.), Torleif Oa og Willy-Endre Helland mener deres beboere trenger mer penger enn sykehjemsbeboere.

Eivind Senneset

Han konkluderer med at tobakk er like viktig som annen medisin for Bjørn. Og hvis han hadde hatt bedre økonomi, hadde han aldri gått tom for tobakk.

– Med god økonomi og nok tobakk ville Bjørn hatt et bedre liv. Røyk er faktisk medisin for ham, slår Oa fast.

Høsten er verst

Sykepleier Willy-Endre Helland og vernepleier Jack Hansen Aadland sier at alle som blir tidlig uføre, vil være fattige resten av livet.

– De unge beboerne her får litt hjelp fra foreldrene i tillegg til trygda. Men ingen har flust med penger, sier Helland.

Hver høst er det to samtaletemaer som dominerer blant beboerne: Krav fra kommunen (vederlag for kost og losji) og skatteoppgjøret.

– Mange sliter med krav fra kommunen. Noen av dem klarer ikke å betale inn alt, og gjelda stiger for hvert år, legger han til.

Beboerne på Biskopshavn er mellom 38 og 75 år. For å forklare situasjonen deres, sammenlikner Hansen Aadland med dem som er gamle og bor på sykehjem. Trygda blir regnet ut fra samme system. Han mener det er greit for dem som bor på sykehjem, men ikke for unge voksne.

– De som bor på sykehjem, får ikke brukt opp alle pengene sine. De fleste av våre beboere er i en alder da det er vanlig å gå ut og spise, gå på kino og kjøpe nye klær iblant. Det har de ikke råd til, sier han.

De ansatte har også kjøpt en klippemaskin slik at de fleste mannlige beboere ikke lenger trenger å gå til frisøren.

Bjørn er alltid redd for å ikke ha penger til tobakk.

Bjørn er alltid redd for å ikke ha penger til tobakk.

Eivind Senneset

Klarer ikke alltid å være proff

Hvordan er det å jobbe i en bolig hvor du ser at beboerne ikke kan unne seg så mye som et kinobesøk?

Under utdanninga lærte både hjelpepleieren, sykepleieren og vernepleieren at de skal forholde seg profesjonelt til tjenestemottakerne. De skal bry seg, men bare innen visse grenser.

– Vi får et tett forhold til de som bor her. Kanskje for tett. Etter 15 år føler jeg at jeg har kommet under huden på dem, sier Torleif Oa.

Han og kollegaene vil det beste for beboerne. Det gjør vondt å se dem i utslitte og hullete klær.

– Vi balanserer så godt vi kan mellom profesjonalitet og følelser, sier han.

Det har hendt at de ansatte har brukt kvoten sin på en utenlandstur til å kjøpe tobakk til beboere.

– Vi bør selvfølgelig ikke gjøre det, men vi føler at dette kan avhjelpe deres dårlige økonomi, sier hjelpepleieren.

For Bjørn selv er det heller ikke lett. Han er så snill at når noen spør ham om en røyk, deler han ut til det er tomt. Fordi han ikke kan si nei, har han begynt å holde seg på rommet sitt bak lukket dør. Konflikten mellom å ha nok tobakk og empatien med dem som mangler, er for stor.

Les også: Anngunn prøvde å skjule at hun var syk. Helt til naboen trodde hun hadde forlatt mann og barn

Svarteper til de ansatte

De som jobber med voksne uføre, får fattigdommen nær innpå livet.

– Våre beboere er blant landets fattigste, sier Jack Hansen Aadland.

Han forteller at når han rydder i klesskapet hjemme, ser han om det kan være noe Bjørn eller andre kan bruke. Takket være Jack og andre kollegaer er verken Bjørn eller andre beboere synlig fattig.

– En kollega så en gang at en av beboerne her hadde helt utslitte sko. Hun kjøpte nye sko og ga ham til jul, forteller han.

Både Hansen Aadland og de andre er selvfølgelig fullt klar over at de av og til passerer ei grense. Men de har råd til det. Da er det vanskelig ikke å hjelpe en du er glad i og som virkelig trenger en håndsrekning. Som for eksempel en lighter til Bjørn når han har brukt opp sine siste slanter.

– Alle ansatte har selvfølgelig ikke like god råd, påpeker Torleif Oa. Det er også en grunn til at de som kan, føler det blir feil å gi bort det de egentlig har lyst til.

– Så lenge beboerne er fattige, sitter vi ansatte med svarteper uansett hva vi gjør, sier han.

Han opplever det som et uløselig dilemma.

– Det er i hvert fall et dilemma som ikke vi kan løse.

Politisk løsning

De ansatte på Biskopshavn bosenter er enige i at løsningen på de økonomiske problemene til beboerne må løses av de politiske myndighetene. Inntektene i form av uføretrygd kan økes. Eller utgiftene reduseres.

En vesentlig utgift er kommunens vederlagstrekk for kost og losji. Også skatten gjør et merkbart innhogg i uføretrygda. For Bjørn betyr regnestykket at han har omtrent 2560 kroner i måneden til ymse utgifter. Hvis han bruker absolutt alle disse pengene bare på røyk, holder det til omtrent ti rullesigaretter om dagen.

Jack Hansen Aadland mener trygda bør differensieres ut fra alder – at unge voksne bør få mer, uavhengig av alderstrygda.

Torleif Oa har også et innspill:

– Det som opprører meg mest, er at de må betale for å ha en verge, sier han.

Mange som bor i kommunale institusjoner må ha verge, og de må selv betale for det. De fleste har en advokat som verge. Og de fleste advokater som påtar seg slike oppdrag, har temmelig mange vergemål. De er altså verger for mange mennesker.

– Jeg trenger mer penger til tobakk, sier Bjørn selv.

Noe annet behov kommer han ikke på. Om han trenger verge, svarer han ikke på.

Torleif Oa mener de fleste verger ikke gjør mer enn de må.

– Det er vi som må være kreative og bruke tid på å finne for eksempel gratisbilletter og tilskudd fra legater.

Les også: Lønnsoppgjøret til Vigdis forsvant i en sky av økte priser

Får ikke dekket utgifter til verge

Knut Wik Opheim var verge for Bjørn Heldal og fem andre fram til 2020. Da kastet han hansken og sa fra seg alle vergemål. Grunnen var at Statsforvalteren (den gang Fylkesmannen) ikke lenger ville betale honoraret.

– Hittil hadde de betalt meg omtrent 8500 kroner i året. Men ved utgangen av 2019 hadde Bjørn tilfeldigvis 8000 kroner på kontoen, og en ny saksbehandler mente han burde dekke kravet selv, forteller en oppgitt Wik Opheim.

Han legger til at det etter hans syn sannsynligvis var første gang Bjørn hadde så mye på kontoen sin.

Vergen argumenterte så godt han kunne overfor Statsforvalteren før han sendte klage til Statens sivilrettsforvaltning. Der fikk han blankt avslag.

– Da ble jeg så irritert at jeg ga opp. Jeg ville bruke kreftene på dem jeg skulle hjelpe, og ikke på det offentlige, sier han.

– Tilfeldig saksbehandling

Både Statsforvalteren og klageinstansen svarte med argumenter og paragrafer over mange sider.

– De brukte tydeligvis en masse ressurser på svaret, sier Wik Opheim, som syns det var dårlig bruk av tid og krefter.

Han sier det fins paragrafer for unntak også, og mener bestemt at Bjørn burde tilgodeses med et slikt unntak selv om han har en årsinntekt på litt over 251.000, som er grensa for å få dekket utgiftene til verge.

– Han får utbetalt et minimum, sier Wik Opheim, som ikke skjønner hvem som skal få dekket utgiftene til verge hvis ikke Bjørn skal få det.

– Jeg hadde i hvert fall ikke samvittighet til å ta betalt fra ham.

Han legger til at han var verge for andre som hadde høyere årsinntekt enn Bjørn, hvor hans honorar likevel ble dekket av Statsforvalteren.

– Saksbehandlingen framstår derfor tilfeldig, etter min mening. 

Vil ikke kommentere

Fungerende seksjonsleder for vergemål hos Statsforvalteren i Vestland, Jeaneth Bjørndal, svarer at seksjonen på grunn av taushetsplikt ikke kan kommentere den konkrete saken direkte. På generelt grunnlag svarer hun at seksjonen forholder seg til lover og forskrifter.

«Hovedregelen er at krav om godtgjøring og utgiftsdekning fra vergen skal dekkes av vergehaveren når han eller hun har en bruttoinntekt og/eller en nettformue over fastsatte grenser. Selv om vergehaveren har en inntekt og/eller formue over disse grensene, kan Statsforvalteren likevel dekke hele eller deler av kravet dersom hensynet til vergehavners betalingsevne tilsier det. Eksempelvis kan vergehaveren ha lav betalingsevne, og dermed problemer med å betale godtgjøringen til vergen, hvis vedkommende har høye, nødvendige utgifter», skriver Bjørndal i en epost til Fagbladet.

«I de tilfellene der vi vurderer vergehaverens betalingsevne, tar vi kontakt med vergen for å få opplysninger om vergehaverens økonomiske situasjon», skriver Bjørndal.

Mye lest: Gudmund kjempet alene og vant over Nav

01.01.2023
06:00
02.01.2023 08:38



Mest lest

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Colourbox

Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert

Hanna Skotheim

Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Jan Inge Haga

Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

Jan-Erik Østlie

Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

Tormod Ytrehus

Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over

Eirik Dahl Viggen

– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Colourbox

Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Jan-Erik Østlie

Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

Ole Martin Wold

LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Ole Palmstrøm

Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

Hanna Skotheim

Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?

Martin Guttormsen Slørdal

Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen

Lina Winge

– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Werner Juvik

Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere

Debatt

Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.

Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.

Håvard Sæbø

Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape

Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)

Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Lang kø for boliglånsrente på 4-tallet

Adjunkt Hilde Monica Jørgensen ved Ytteren skole i Rana forteller hvordan inspeksjonstid og tilsyn med elever spiser opp tid til andre viktige oppgaver for lærere. Jørgensen er også hovedtillitsvalgt for grunnskole i Skolenes landsforbund Nordland. 

Adjunkt Hilde Monica Jørgensen ved Ytteren skole i Rana forteller hvordan inspeksjonstid og tilsyn med elever spiser opp tid til andre viktige oppgaver for lærere. Jørgensen er også hovedtillitsvalgt for grunnskole i Skolenes landsforbund Nordland. 

Privat

Lærer slår alarm: – Vi er for få voksne i skolen


Flere saker