LO-leder Hans-Christian Gabrielsen:
– Vi må snakke til folks hjerter. Da tror jeg oppslutningen vil øke, sier LO-lederen
Folk må få svar på utfordringene de opplever i hverdagen. Slik kan Arbeiderpartiet bli et troverdig regjeringsalternativ igjen, mener LO-lederen.
I mai i fjor ble Hans-Christian Gabrielsen valgt til ny LO-leder. I september gikk Ap på et sviende valgnederlag. – Det var en skikkelig nedtur at vi ikke lyktes i dette valget, sier Gabrielsen.
Tri Nguyen Dinh (arkivbilde)
Når den høyreiste LO-kjempen i morgen inntar talerstolen på Youngstorget for aller første gang, er det i et annet politisk klima enn han skulle ønske seg.
Noen måneder etter at Hans-Christian Gabrielsen ble valgt som ny LO-leder, gikk Arbeiderpartiet på sitt største valgnederlag siden 1920-tallet. På den siste meningsmålingen til TV 2 er Høyre fortsatt landets største parti, mens Ap må nøye seg med en oppslutning på magre 24,1 prosent.
Til alt overmål har Venstre sluppet inn i regjeringskontorene – et parti hvis arbeidslivspolitikk Gabrielsen tidligere har omtalt som «uspiselig».
Likevel avviser LO-lederen at sosialdemokratiet er i krise.
– Det var en skikkelig nedtur at vi ikke lyktes i dette valget. Men jeg er ikke enig i at sosialdemokratiet er i en grunnleggende krise, slik enkelte har konkludert med, sier Gabrielsen.
Han begrunner den forsiktige optimismen med å vise til resultatene Ap fikk på meningsmålingene i fjor vår, før det for alvor begynte å rakne.
– Det er ikke mer enn ett år siden vi hadde en helt annen situasjon. Veldig mange så at det var et klart flertall for regjeringsskifte, Ap hadde nettopp gjort et brakvalg i kommunevalget, og Jonas var veldig populær.
• LO-sjefen advarer mot fagforeningsknusing
Ny giv fra de rødgrønne
Men Ap-leder Jonas Gahr Støre er ikke lenger like populær, heller ikke i fagbevegelsen. Ved forrige stortingsvalg stemte kun to av fem LO-medlemmer på Ap, ned sju prosentpoeng fra valget i 2013, viser en Opinion-undersøkelse tidligere omtalt i Dagsavisen.
Samtidig nærmest doblet både Senterpartiet og SV sin oppslutning, mens Rødt fikk opp mot sju prosent av stemmene.
Gabrielsen tror veien videre for Ap går gjennom å blåse liv i den gamle, rødgrønne kameratgjengen. Han viser til at venstresiden i vinter fremmet hvert sitt forslag om ulike begrensninger på bemanningsbransjen, men til slutt fikk samlet seg om én felles innstilling som nylig ble vedtatt i Stortinget, med støtte fra KrF.
– Det å skape flertall og bruke det nye handlingsrommet på Stortinget med KrF i vippeposisjon, er veldig viktig. Vi må i større grad finne sammen i flere saker som bidrar til et tydelig og troverdig regjeringsalternativ fram mot 2021, sier Gabrielsen.
• Rødgrønn støtte til forbud mot bemanningsbransjen rundt Oslofjorden
– Snakke til folks hjerter
For å få til det, må Ap bli flinkere til å følge med på hva som rører seg på grasrota, tror LO-lederen. Som eksempel trekker han fram forslaget fra Ap og SV om å lovfeste retten til pensjonsopptjening fra første krone – et krav LO ikke fikk gjennomslag for i forhandlingene med NHO nå nylig.
– Dette er en viktig politisk sak som betyr noe for veldig mange, også KrFs velgere, og som går rett i kjernen på det jeg mener bør være sosialdemokratiets svar på mange av de utfordringene vi står overfor i velferdspolitikken, sier Gabrielsen, og fortsetter:
– Vi må ha mer av det. Flere konkrete reformer og mer konkret politikk som gjør at folk kjenner seg igjen i arbeiderbevegelsen og som svarer på utfordringene de opplever i hverdagen.
Men det hjelper lite å sitte på svaret dersom ingen forstår budskapet, påpeker LO-lederen.
– Når vi snakker om at «ja, nå skal vi endre OTP (obligatorisk tjenestepensjon, journ.anm.) på en slik måte at det ikke lenger blir fradrag fra 1 G», så gir jeg tommel opp, men det går jo rett over hodet på flertallet. Vi må snakke til folks hjerter. Da tror jeg oppslutningen vil øke, sier han.
• Lavtlønte, ungdom og deltidsansatte må få pensjon fra første krone, mener Ap og SV
Begraver stridsøksen
Når budskapet er på plass, melder spørsmålet seg om hvem som skal framføre det. Flere har kritisert Ap for at partiet ikke klarer å løfte fram vanlige arbeidsfolk i egne rekker, blant dem Støres tidligere rådgiver Jonas Bals, som i dag jobber for LO.
En gjennomgang Dagsavisen gjorde av alle stortingsrepresentantene i høst, viste at kun 11 av 169 har fagbrev. Flesteparten av disse tilhører Frp. I stortingsgruppa til Ap har to av tre en bachelor- eller mastergrad, like mange som i Høyre.
– Er Ap for elitistisk?
– Men hva er egentlig vanlige arbeidsfolk? Jeg hører kritikken jeg også, men hvis du ser på Stortinget i dag, er det stappfullt av folk med ulik yrkesbakgrunn. Vi i fagbevegelsen har også et ansvar her. Vi har den fordelen at vi har tusenvis av lytteposter ute på arbeidsplassene, og de bruker vi også i det fagligpolitiske samarbeidet. Det handler om å fange opp de signalene som kommer, og det er noe Ap har tatt inn i sitt strategiarbeid. Det lover veldig godt for partiet, sier Gabrielsen.
Ap overhørte imidlertid de øredøvende protestene fra fagbevegelsen da partiet nylig gikk inn for at Norge skal knytte seg til EUs energibyrå, Acer.
Konflikten ble til slutt så betent at LO i Nord-Rogaland nektet Ap-nestleder Hadia Tajik å tale i Haugesund og Sauda 1. mai.
• Haugesund Ap nekter å feire 1. mai med LO etter Tajik-nekt
– Hvordan har Acer-striden virket inn på forholdet mellom LO og Ap?
– Det er ikke noe nytt at LO og Ap ikke alltid er enige. Det skjedde i denne saken, og det kommer helt sikkert til å skje igjen. Og jeg skjønner at mange er skuffet. Vi mente at vi burde få en bedre oversikt over hva Acer vil bety for Norge med bakgrunn i bekymringen vi hørte fra flere av forbundene og det faktum at det foreligger en fjerde pakke som fortsatt er under utarbeidelse. Så mente et flertall i både stortingsgruppa og landsstyret til Ap at hvis det ble satt noen veldig klare krav, så kunne de gå med på å si ja, sier Gabrielsen.
Ifølge LO-lederen har Ap i forhandlingene med regjeringen klart å flytte norsk energipolitikk i sosialdemokratisk retning.
– Husk på at denne regjeringen åpnet for å privatisere eierskapet av utenlandskabler. De har hatt en mer og mer liberal tilnærming til energipolitikken. Nå har Ap satt ned noen kraftige påler når det gjelder eierskap, drift, hvem som skal få inntektene og så videre, og så har de lagt inn en nødbrems som sier at hvis noen bryter med kravene, vil de reservere seg, sier han.
– Så dere har lagt misnøyen bak dere?
– Som sagt har LO og Ap vært uenige tidligere, men vi er to selvstendige organisasjoner med hver våre prioriteringer, og det må vi respektere. Men vær trygg, LO kommer til å følge utviklingen rundt Acer nøye.
• Nei til EU vil ha Acer-søksmål – får støtte fra fagforeninger i industrien
– Høyre tar omkamp
LO tapte Acer-saken, men håper å vinne kampen mot bemanningsbransjen. Inne på kontoret til Gabrielsen ligger en rød caps med påskriften «Make arbeidsmiljøloven great again» – et sosialdemokratisk sleivspark både til den amerikanske presidenten og den norske høyreregjeringen.
Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) la nylig fram et forslag for Stortinget om å endre loven slik at bemanningsbransjen får ta i bruk midlertidige ansettelser. Det er så langt fra storslått som det er mulig å komme, mener Gabrielsen.
– Det er i realiteten en omkamp om de innstrammingene stortingsflertallet ba om. Jeg er skuffet over at hun ikke tar dette mer på alvor, sier Gabrielsen.
Hovedparolen i årets 1. mai-tog er «Trygt arbeidsliv for alle». Det er det ikke mulig å oppnå uten å skape flere faste jobber, ifølge LO-lederen. Den svake oppgangen i økonomien gir oss en «historisk sjanse» til å inkludere flere i arbeidslivet, mener Gabrielsen.
– Ledigheten har stabilisert seg, og til og med sunket litt, og det er bra. Men hvis du går bak tallene, er ikke bildet like rosenrødt. Mange har vært ledige så lenge at de går over på andre ytelser, sier han.
Gabrielsen viser til beregninger fra LO selv som viser at Norge har tapt nesten to statsbudsjett på fallet i sysselsetting siden før finanskrisen i 2008.
– Det tilsvarer 185.000 jobber. Dette har jeg gnåla om lenge, og det kommer jeg til å fortsette å gnåle om helt til vi lykkes, sier Gabrielsen.
Gutta som forsvant
Han er særlig bekymret for én gruppe: de unge gutta. Blant menn mellom 25 og 29 år sank andelen som er i jobb med seks prosent fra 2006 til 2017, viser tall LO har hentet inn arbeidskraftundersøkelsen.
– For å sitere Lars Saabye Christensen: «Hvor ble det av alle gutta?», sier Gabrielsen og fortsetter:
– Dette er den store utfordringen vår framover og som jeg tidligere har kalt en potensiell bombe under velferdsstaten. Vi må få de unge inn i arbeidslivet. Hvis ikke vi lykkes med det, blir problemet bare større. Det er litt som sement – til å begynne med er det løst og du kan flytte litt på det, men jo lengre tid som går, jo hardere blir det, sier han.
– Burde ikke Ap gjort noe med dette da de satt med makta?
– Dette er ikke en kritikk av Solberg-regjeringen. Det er en utfordring vi må løse i fellesskap.
Mener skolene må ta ansvar
Og løsningen ligger rett foran nesen på oss, mener Gabrielsen.
– Det jeg hører fra anleggsbransjen, er at de har et kjempeproblem med å få tak i lærlinger. Når det er for få skoleplasser og for mange søkere, går karakterkravet opp, og de som faller ut, er nettopp de unge gutta som vil jobbe med hendene.
Mangelen på læreplasser mener LO-lederen er et underkommunisert problem som både næringslivet og skolene må ta et større ansvar for.
– Jeg merker et skuldertrekk fra enkelte når august kommer og vi ser hvor mange som ikke har fått læreplass. De sier at «ja, huff, det var jo synd, men da får de finne på noe annet, da». Men hvis du hadde gått på studieforberedende i andre klasse og plutselig fått beskjed om at «nei, i år har vi ikke noen tredjeklasse», da hadde det jo vært fakkeltog herfra til Kadettangen i Sandvika.
Men når det som venter i andre enden av læreplassen, er en dårlig betalt ringevikar-jobb på en byggeplass hvor nesten ingen snakker norsk, er det kanskje ikke så rart at de unge gutta får kalde føtter, påpeker LO-lederen.
• Bemanningsbransjen sysselsetter 100.000, men har knapt en eneste lærling
En undersøkelse byggebransjen selv gjennomførte på byggeplasser i Oslo og Akershus i fjor, viste at 40 prosent av arbeiderne var innleide. 85 prosent av innleien var ulovlig.
– Derfor må vi stille klare krav til språk, sikkerhet, antall kontraktsledd og alle disse tingene, slik byrådet i Oslo har gjort med Oslo-modellen. Når det offentlige går foran, innretter bransjen seg, sier Gabrielsen.
Og nå begynner det å haste, mener Gabrielsen. Selv om han i morgen har med seg et omfangsrikt manus til de ventende hordene på Youngstorget, håper han det framover blir mindre snakk fra regjeringen.
– Det er på tide å handle. Tida for prat er over.
• Nesten all innleie av arbeidskraft på Oslos byggeplasser er ulovlig
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.