Tor Sandberg/Dagsavisen

– Nasjonal transportplan innebærer en ambisiøs satsing på norsk jernbane. Det som skal til for å få en jernbane i verdensklasse, er å oppfylle målsettingene i Nasjonal transportplan. Det betyr å bygge ut Intercity, digitalisere signalsystemet og redusere vedlikeholdsetterslepet, sier konsernsjef Gorm Frimannslund til Dagsavisen.

Lite er like mye utskjelt som jernbanen i Norge. Med god grunn, vil mange hevde. Av Jernbanedirektoratets årsrapport for 2017 går det fram at det da ble registrert 7.798 forsinkelsestimer som Bane Nor hadde ansvaret for. I tillegg ble 11.173 avganger innstilt.

• Disse landene lykkes med jernbanen

– Hvordan er kvaliteten på norsk jernbane i dag?

– Norge har de siste årene vært i Europatoppen når det gjelder sikkerhet og punktlige tog. Når det gjelder sikkerhet ligger vi på andreplass på oversikten til det europeiske jernbanebyrået ERA, svarer Frimannslund.

– Punktligheten vår lå tidligere i Europatoppen, men har i det siste falt noe. Vi er nå på nivå med Sverige, der punktligheten også har gått ned siste halvår.

– Inne blant topp ti

– Østerrike, Storbritannia og Sverige regnes som de tre beste jernbanelandene i Europa, tilføyer Frimannslund med henvisning til en kåring Jernbanemagasinet gjorde i 2015.

Der ble det konkludert med at «Norge er inne blant topp ti».

I den seks mann sterke juryen satt også Svein Horrisland, som nå er fungerende direktør persontrafikkavtaler i Jernbanedirektoratet. Han tror fortsatt at Østerrike er blant Europas beste jernbaneland, men tør ikke si noe sikkert om Norges plassering nå.

– Vi vurderte ganske mye forskjellig den gangen, blant annet punktlighet og trafikkvekst. Punktlighetsutviklingen kan tyde på at Norge har svekket seg litt, selv om trafikkveksten er bra. Men vi må nok gjøre flere sammenligninger for å konkludere, sier Horrisland.

Også samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) «ønsker å ha en jernbane i verdensklasse» gikk det fram av en kronikk i Dagsavisen 3. juli. Men han påpekte også at «oppgavene står fortsatt i kø» for å få til det.

• Flere tar toget mellom Norge og Sverige. Men det kan ikke NSB ta æren for

Ny kollektivplan

Nå har regjeringen lagt fram en ny handlingsplan for kollektivtransport, hvor det blant annet framgår hvordan jernbanen skal bli bedre. Dette er noen av tiltakene:

Jernbanedirektoratet skal utforme en helhetlig strategi for det framtidige persontogtilbudet. Den skal angi «hvilket materiell som må anskaffes når for å tilfredsstille transportbehovet i en gitt periode».

I Østlandsområdet skal «i første omgang» ferdigstillelsen av blant annet Follobanen og den nye banen mellom Larvik og Porsgrunn føre til «bedre driftsstabilitet og redusert reisetid».

«De langsiktige tilbudsforbedringene» omfatter Intercity-utbyggingen på Dovrebanen, Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Ringeriksbanen, ny jernbanetunnel i Oslo, dobbeltspor Fløen-Bergen-Ulriken, nytt dobbeltspor mellom Arna og Stanghelle, elektrifisering av Trønderbanen og nytt vendespor på Ganddal stasjon på Nord-Jæren.

Et forslag til ny rutemodell fra Jernbanedirektoratet «vil gi betydelig bedre tilbud på Østlandet, Jærbanen, Vossebanen og Trønderbanen», i form av «langt flere avganger».

En videre innfasing av i alt 44 nye Flirt-togsett fram til 2020, «skal gi mer kapasitet til de lange lokaltogstrekningene». Gjøvikbanen og Vossebanen får erstattet gammelt materiell fram til 2019.

«For å skape et best mulig persontogtilbud», skal det gradvis konkurranseutsettes.

Jernbanedirektoratet skal utrede muligheten for «totimers grunnrute på fjerntogstrekningene Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim, og vurdere det samme på strekningene Oslo-Stockholm, Trondheim-Bodø og Oslo-Göteborg.

Direktoratet skal også lage en plan for hva som må på plass for å få timesintervall i grunnruten Oslo-Gjøvik.

Pressesjef Thor Erik Skarpen i Bane Nor, påpeker at på iallfall ett viktig område, er utgangspunktet svært godt.

– I 2017, Bane NORs første driftsår, ble det levert ny punktlighetsrekord med over 91 prosent av togene i rute. Dette har falt i løpet av 2018 på grunn av værpåkjenningene varme/kulde på sliten infrastruktur.

• Lyntog vil koste milliarder, men bli lønnsomt på sikt

• Staten har tent 3,3 milliardar på desse selskapa dei siste fem åra. Likevel vil regjeringa selje

• Svenskene har en plan for norske spor og inviterer Norge til samarbeid

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside