JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Fra omslaget til boka Damene i Fiolveien.

Fra omslaget til boka Damene i Fiolveien.

Res Publica

Ny bok:

Historiker Theien ville lære mer om alminnelige kvinners hverdagsliv – det ble til en bok om husmorbevegelsen

Historiker Iselin Theien har skrevet fortellingen om lange arbeidsdager og drømmen om ferie, om klesvask og matlaging, suppeblokker og plastgardiner – ja, ei bok om husmortidas vekst og fall.



30.10.2020
11:41
30.10.2020 14:15

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Burde husmoras virksomhet vært et betalt yrke?

– Dette skriver jeg ikke noe om i boka og vil derfor heller ikke mene noe om det. Min bok handler om en kvinneforening, ikke en husmorforening som kjemper for husmødrenes kår, sier Iselin Theien.

Theien er historiker og har skrevet biografier om så vel skuespiller Sonja Wigert som høyrepolitiker C.J. Hambro. Med glimrende anmeldelser. Nå er hun ute med boka «Damene i Fiolveien. En historie om norske husmødre», hvor hun tar utgangspunkt i en kvinneforening på Simensbråten i Oslo som hun følger fra dannelsen i 1915 til slutten av 2001.

Og som det står på baksiden av boka: «I sitt forsamlingshus i Fiolveien skapte kvinnene et hjem for hele nabolaget, med helsestasjon for småbarn, bibliotek, eldreomsorg, juletrefester, musikk og teater».

Saken fortsetter under bildet.

HISTORIKEREN: Iselin Theien har skrevet ei bok som forteller om en liten del av kvinne- og husmorforeningene i forrige århundre.

HISTORIKEREN: Iselin Theien har skrevet ei bok som forteller om en liten del av kvinne- og husmorforeningene i forrige århundre.

Jan-Erik Østlie

Som historiker har Theien lenge drømt om å komme tettere på alminnelige kvinners hverdagsliv.

Så fant hun en dag de komplette protokollene etter Simensbråtens kvinneforening fra 1939 til 2001 i arkivene.

Kvinneforeningens første prosjekt

Simensbråten i bydelen Nordstrand var på begynnelsen av forrige århundre et nybyggersamfunn. Hit trakk den voksende arbeiderklassen som ville vekk fra trangboddheten i sentrum av hovedstaden.

Men all infrastruktur manglet. Kvinneforeningens første prosjekt ble å få bygget et forsamlingshus, noe de altså fikk til i Fiolveien – det andre prosjektet var å få etablert et eldrehjem.

Var det sånn at kvinnene bygde opp lokalsamfunnet, mens mennene var på jobb i sentrum og var samfunnsbyggere?

– Ja, men mennene var også med og bygde lokalsamfunnet. På Simensbråten hadde de små hus og store hager. Derfor dyrket de en del sjøl også, sier Theien.

Det startet med at arbeiderne hadde hytter på Simensbråten. Hyttene ble laftet om, og folk begynte å slå seg ned her permanent. Dermed trengte de et sted å holde møter. Men damene på Simensbråten var ikke først ute med sitt forsamlingshus i Fiolveien, i Asker hadde kvinneforeningen der fått på plass et sånt hus allerede i 1904, forteller Theien.

Fire streiker som forandret norsk arbeidsliv: Disse kvinnene streika for å ikke dø på jobb

Handlet om moderskapet

På 1920- og 1930-tallet var arbeidsledigheten høy i Norge. Det samme var den økonomiske nøden. Både LO og Arbeiderpartiet oppfordret gifte kvinner til å avstå fra å søke arbeid og heller være hjemme. De få jobbene som fantes, måtte reserveres andre menn eller ugifte kvinner som ikke hadde noen til å forsørge seg. Arbeiderpartiets kvinnebevegelse var imot dette. Og vant gjennom til slutt.

Definisjonen på en husmor er en gift kvinne som hadde sitt hovedvirke i hjemmet. Ifølge Theien trengte hun ikke å være mor, men mye av arbeidet handlet om moderskapet og barneoppdragelse.

– Det var jo dårlig med barnehager på denne tida, og det var derfor nødvendig for en av ektefellene å være hjemme så lenge barna var små, sier historikeren.

Nøytrale

Det er vanlig å skille de ulike kvinneforeningene som ble etablert på denne tida som henholdsvis borgerlige og de som var sprunget ut av arbeiderbevegelsen. Simensbråten var en typisk arbeiderkvinneforening som understreket at foreningen skulle være både partipolitisk og religiøst nøytral.

Theien forteller at det var få gnisninger mellom de ulike foreningene, de var stort sett opptatt av det samme. Skjønt, det var litt uro innad i arbeiderkvinneforeningene på 1920-tallet i forbindelse med splittelsen i arbeiderbevegelsen.

Tilbakeblikk: Ingeborg var fagforeningsleder og motstandsforkjemper under krigen. Likevel ble hun glemt

Møtetretthet

På 1960-tallet begynner både Arbeiderpartiets kvinnegruppe, ulike husmorgrupper og Simensbråtens kvinneforening å slite.

– Det ble en møtetretthet, sier Theien.

– Hvorfor det?

– Her må jeg spekulere litt, men flere kvinner fikk etter hvert deltidsarbeid. Mye av virksomheten i foreningene ble drevet på dagtid, det begynte dermed å bli vanskelig for deltidsarbeidende å være med. Skjønt, flere husmorforeninger prøvde å legge møtene sine på kveldstid, sier hun.

Theien underslår heller ikke at framveksten av ulike velferdsordninger også gjorde en del av kvinnenes virksomhet overflødig.

Arbeideropprør blir film: – Vi trenger en politisk film som kan fungere som en krig mot egoismen

Et usynliggjort yrke

Hva har disse kvinneforeningene og husmødrene betydd for det norske samfunnet?

– Veldig mye på mange plan. De har bygget lokalsamfunn, skapt gode naboskap og drevet omsorgsarbeid i stor skala. Husmødrene var ofte hjemmets finansministere med knappe ressurser. Til stor glede og nytte for nasjonaløkonomien. Dessuten har de betydd mye for ernæring og hygiene.

Har de fått den æren de fortjener?

– Nei, det syns jeg ikke. Husarbeidets forbannelse ligger i at det gjerne først blir synlig når noe ikke er gjort. Typisk kvinnearbeid blir jo ofte usynliggjort og for lite verdsatt. Husmødrene utgjorde en veldig stor del av befolkningen. Synligheten står på ingen måte i forhold til dette. Med denne boka ønsker jeg å løfte fram arbeidet de gjorde. Skjønt, det er skrevet flere bøker om norske husmødre, sier historiker og forfatter Iselin Theien.

Norske husmødre

Ved inngangen til 1900-tallet ble rundt 40 prosent av norske kvinner regnet som husmødre.

I 1960 var 55 prosent av kvinner over 15 år husmødre.

I 1960 var 745.000 av i alt 835.000 gifte kvinner å regne som husmødre.

I 1975 var det fortsatt 500.000 kvinner som primært jobbet i hjemmet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
30.10.2020
11:41
30.10.2020 14:15



Mest lest

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Privat

For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Så kom det en ny ordning

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

Katharina Dale Håkonsen

Elenita har blitt spyttet på og kalt «hore» på jobben i Nav

Colourbox / innfelt skjermdump

Kor mykje får permitterte i dagpengar? Sjekk kalkulatoren

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Tormod Ytrehus og Grethe Nygaard

Full krangel om vekterlønningene: – Vi må bare registrere at vi har ulik virkelighetsoppfatning

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Fabrikkeier Jan Christian Vestre vil at ansatte skal være fagorganiserte – og betaler gjerne kontingenten

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

Morten Hansen

Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Det er alltid hos oss det skal spares

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

Fagbladet 3F

I fem år kjørte Emilian for Bring på slovakisk lønn. Helt greit, har retten nå slått fast

Jan-Erik Østlie

Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

Per Olaf Lundteigen

Per Olaf Lundteigen

Jan-Erik Østlie

Sp mener SV og Frp har valgt en for dårlig modell for pensjonistene

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

Tormod Ytrehus

Adrian organiserte sine rumenske kollegaer og sørget for tariffavtale. Nå er han sagt opp

Debatt

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

«Det er forferdelig å se på det som utvilsomt må kalles streikebryteri», skriver vekter Joakim

Kommentar:

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Jan-Erik Østlie

«Vedum bør avklare»

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Hanna Skotheim

Harald har kjent jaget mot klokka i helsevesenet i 19 år: - Hele systemet har blitt et stemplingsur

Tormod Ytrehus

Nå selger staten unna eierskapet i kontorbygg til svensk eiendomsgigant

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

Lars Åke Andersen

Universitetet hadde ikke kunnet holde åpent uten renholder Elina og kollegene. Det vises bare ikke på lønna

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Jan-Erik Østlie

Venstresiden ville forlenge AAP-støtten. Regjeringen og Frp sier nei

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

Geir Berntzen/Hydro

Over ti år etter at Hydro stoppet produksjonen, kan de ansatte starte elektrolyseovnene igjen


Flere saker