JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Fra omslaget til boka Damene i Fiolveien.

Fra omslaget til boka Damene i Fiolveien.

Res Publica

Ny bok:

Historiker Theien ville lære mer om alminnelige kvinners hverdagsliv – det ble til en bok om husmorbevegelsen

Historiker Iselin Theien har skrevet fortellingen om lange arbeidsdager og drømmen om ferie, om klesvask og matlaging, suppeblokker og plastgardiner – ja, ei bok om husmortidas vekst og fall.



30.10.2020
11:41
30.10.2020 14:15

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Burde husmoras virksomhet vært et betalt yrke?

– Dette skriver jeg ikke noe om i boka og vil derfor heller ikke mene noe om det. Min bok handler om en kvinneforening, ikke en husmorforening som kjemper for husmødrenes kår, sier Iselin Theien.

Theien er historiker og har skrevet biografier om så vel skuespiller Sonja Wigert som høyrepolitiker C.J. Hambro. Med glimrende anmeldelser. Nå er hun ute med boka «Damene i Fiolveien. En historie om norske husmødre», hvor hun tar utgangspunkt i en kvinneforening på Simensbråten i Oslo som hun følger fra dannelsen i 1915 til slutten av 2001.

Og som det står på baksiden av boka: «I sitt forsamlingshus i Fiolveien skapte kvinnene et hjem for hele nabolaget, med helsestasjon for småbarn, bibliotek, eldreomsorg, juletrefester, musikk og teater».

Saken fortsetter under bildet.

HISTORIKEREN: Iselin Theien har skrevet ei bok som forteller om en liten del av kvinne- og husmorforeningene i forrige århundre.

HISTORIKEREN: Iselin Theien har skrevet ei bok som forteller om en liten del av kvinne- og husmorforeningene i forrige århundre.

Jan-Erik Østlie

Som historiker har Theien lenge drømt om å komme tettere på alminnelige kvinners hverdagsliv.

Så fant hun en dag de komplette protokollene etter Simensbråtens kvinneforening fra 1939 til 2001 i arkivene.

Kvinneforeningens første prosjekt

Simensbråten i bydelen Nordstrand var på begynnelsen av forrige århundre et nybyggersamfunn. Hit trakk den voksende arbeiderklassen som ville vekk fra trangboddheten i sentrum av hovedstaden.

Men all infrastruktur manglet. Kvinneforeningens første prosjekt ble å få bygget et forsamlingshus, noe de altså fikk til i Fiolveien – det andre prosjektet var å få etablert et eldrehjem.

Var det sånn at kvinnene bygde opp lokalsamfunnet, mens mennene var på jobb i sentrum og var samfunnsbyggere?

– Ja, men mennene var også med og bygde lokalsamfunnet. På Simensbråten hadde de små hus og store hager. Derfor dyrket de en del sjøl også, sier Theien.

Det startet med at arbeiderne hadde hytter på Simensbråten. Hyttene ble laftet om, og folk begynte å slå seg ned her permanent. Dermed trengte de et sted å holde møter. Men damene på Simensbråten var ikke først ute med sitt forsamlingshus i Fiolveien, i Asker hadde kvinneforeningen der fått på plass et sånt hus allerede i 1904, forteller Theien.

Fire streiker som forandret norsk arbeidsliv: Disse kvinnene streika for å ikke dø på jobb

Handlet om moderskapet

På 1920- og 1930-tallet var arbeidsledigheten høy i Norge. Det samme var den økonomiske nøden. Både LO og Arbeiderpartiet oppfordret gifte kvinner til å avstå fra å søke arbeid og heller være hjemme. De få jobbene som fantes, måtte reserveres andre menn eller ugifte kvinner som ikke hadde noen til å forsørge seg. Arbeiderpartiets kvinnebevegelse var imot dette. Og vant gjennom til slutt.

Definisjonen på en husmor er en gift kvinne som hadde sitt hovedvirke i hjemmet. Ifølge Theien trengte hun ikke å være mor, men mye av arbeidet handlet om moderskapet og barneoppdragelse.

– Det var jo dårlig med barnehager på denne tida, og det var derfor nødvendig for en av ektefellene å være hjemme så lenge barna var små, sier historikeren.

Nøytrale

Det er vanlig å skille de ulike kvinneforeningene som ble etablert på denne tida som henholdsvis borgerlige og de som var sprunget ut av arbeiderbevegelsen. Simensbråten var en typisk arbeiderkvinneforening som understreket at foreningen skulle være både partipolitisk og religiøst nøytral.

Theien forteller at det var få gnisninger mellom de ulike foreningene, de var stort sett opptatt av det samme. Skjønt, det var litt uro innad i arbeiderkvinneforeningene på 1920-tallet i forbindelse med splittelsen i arbeiderbevegelsen.

Tilbakeblikk: Ingeborg var fagforeningsleder og motstandsforkjemper under krigen. Likevel ble hun glemt

Møtetretthet

På 1960-tallet begynner både Arbeiderpartiets kvinnegruppe, ulike husmorgrupper og Simensbråtens kvinneforening å slite.

– Det ble en møtetretthet, sier Theien.

– Hvorfor det?

– Her må jeg spekulere litt, men flere kvinner fikk etter hvert deltidsarbeid. Mye av virksomheten i foreningene ble drevet på dagtid, det begynte dermed å bli vanskelig for deltidsarbeidende å være med. Skjønt, flere husmorforeninger prøvde å legge møtene sine på kveldstid, sier hun.

Theien underslår heller ikke at framveksten av ulike velferdsordninger også gjorde en del av kvinnenes virksomhet overflødig.

Arbeideropprør blir film: – Vi trenger en politisk film som kan fungere som en krig mot egoismen

Et usynliggjort yrke

Hva har disse kvinneforeningene og husmødrene betydd for det norske samfunnet?

– Veldig mye på mange plan. De har bygget lokalsamfunn, skapt gode naboskap og drevet omsorgsarbeid i stor skala. Husmødrene var ofte hjemmets finansministere med knappe ressurser. Til stor glede og nytte for nasjonaløkonomien. Dessuten har de betydd mye for ernæring og hygiene.

Har de fått den æren de fortjener?

– Nei, det syns jeg ikke. Husarbeidets forbannelse ligger i at det gjerne først blir synlig når noe ikke er gjort. Typisk kvinnearbeid blir jo ofte usynliggjort og for lite verdsatt. Husmødrene utgjorde en veldig stor del av befolkningen. Synligheten står på ingen måte i forhold til dette. Med denne boka ønsker jeg å løfte fram arbeidet de gjorde. Skjønt, det er skrevet flere bøker om norske husmødre, sier historiker og forfatter Iselin Theien.

Norske husmødre

Ved inngangen til 1900-tallet ble rundt 40 prosent av norske kvinner regnet som husmødre.

I 1960 var 55 prosent av kvinner over 15 år husmødre.

I 1960 var 745.000 av i alt 835.000 gifte kvinner å regne som husmødre.

I 1975 var det fortsatt 500.000 kvinner som primært jobbet i hjemmet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
30.10.2020
11:41
30.10.2020 14:15



Mest lest

SETTE GRENSER: – Jeg klarte ikke se mine egne grenser for hvor mye jeg kunne jobbe. Nav-veilederen så mye tydeligere enn meg at jeg ikke ville klare å jobbe fullt. Men hun så også at det var bra for meg å jobbe. Takket være personlig oppfølging fra henne, klarte jeg det, sier Wenche Reppen. Nesten mot sin vilje søkte hun, og fikk innvilget, delvis uføretrygd.

SETTE GRENSER: – Jeg klarte ikke se mine egne grenser for hvor mye jeg kunne jobbe. Nav-veilederen så mye tydeligere enn meg at jeg ikke ville klare å jobbe fullt. Men hun så også at det var bra for meg å jobbe. Takket være personlig oppfølging fra henne, klarte jeg det, sier Wenche Reppen. Nesten mot sin vilje søkte hun, og fikk innvilget, delvis uføretrygd.

Privat

Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

Privat

Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

Roy Ervin Solstad

En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav

Skjermdump

Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

Helge Rønning Birkelund

Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Mina B. Ræge/Dagsavisen

Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

Ole Palmstrøm

Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Privat

«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug

Jan-Erik Østlie

Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

Debatt

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Ida Bing

«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Debatt

Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at den alminnelige aldersgrensen skal være ulik i privat og offentlig sektor, skriver Camilla Barth hos Jussformidlingen.

Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at den alminnelige aldersgrensen skal være ulik i privat og offentlig sektor, skriver Camilla Barth hos Jussformidlingen.

Anna Granqvist

«Vil du jobbe så lenge sinnet og kroppen holder? Da får vi håpe du ikke er ansatt i stat eller kommune»

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Anna Granqvist

– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Tri Nguyen Dinh

Analyse: Lavtlønnede og mannlige velgere forlater Frp

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Foto: Privat

Live ville hjelpe sine iranske venner og ga dem jobb. Nå skal hun i retten for tredje gang

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

Privat/Lene Svenning

Sjefene sikret seg full lønn under sykdom – nå krever butikkansatte det samme


Flere saker