Fra omslaget til boka Damene i Fiolveien.
Res Publica
Ny bok:
Historiker Theien ville lære mer om alminnelige kvinners hverdagsliv – det ble til en bok om husmorbevegelsen
Historiker Iselin Theien har skrevet fortellingen om lange arbeidsdager og drømmen om ferie, om klesvask og matlaging, suppeblokker og plastgardiner – ja, ei bok om husmortidas vekst og fall.
jan.erik.ostlie@lomedia.no
– Burde husmoras virksomhet vært et betalt yrke?
– Dette skriver jeg ikke noe om i boka og vil derfor heller ikke mene noe om det. Min bok handler om en kvinneforening, ikke en husmorforening som kjemper for husmødrenes kår, sier Iselin Theien.
Theien er historiker og har skrevet biografier om så vel skuespiller Sonja Wigert som høyrepolitiker C.J. Hambro. Med glimrende anmeldelser. Nå er hun ute med boka «Damene i Fiolveien. En historie om norske husmødre», hvor hun tar utgangspunkt i en kvinneforening på Simensbråten i Oslo som hun følger fra dannelsen i 1915 til slutten av 2001.
Og som det står på baksiden av boka: «I sitt forsamlingshus i Fiolveien skapte kvinnene et hjem for hele nabolaget, med helsestasjon for småbarn, bibliotek, eldreomsorg, juletrefester, musikk og teater».
Saken fortsetter under bildet.
HISTORIKEREN: Iselin Theien har skrevet ei bok som forteller om en liten del av kvinne- og husmorforeningene i forrige århundre.
Jan-Erik Østlie
Som historiker har Theien lenge drømt om å komme tettere på alminnelige kvinners hverdagsliv.
Så fant hun en dag de komplette protokollene etter Simensbråtens kvinneforening fra 1939 til 2001 i arkivene.
Kvinneforeningens første prosjekt
Simensbråten i bydelen Nordstrand var på begynnelsen av forrige århundre et nybyggersamfunn. Hit trakk den voksende arbeiderklassen som ville vekk fra trangboddheten i sentrum av hovedstaden.
Men all infrastruktur manglet. Kvinneforeningens første prosjekt ble å få bygget et forsamlingshus, noe de altså fikk til i Fiolveien – det andre prosjektet var å få etablert et eldrehjem.
– Var det sånn at kvinnene bygde opp lokalsamfunnet, mens mennene var på jobb i sentrum og var samfunnsbyggere?
– Ja, men mennene var også med og bygde lokalsamfunnet. På Simensbråten hadde de små hus og store hager. Derfor dyrket de en del sjøl også, sier Theien.
Det startet med at arbeiderne hadde hytter på Simensbråten. Hyttene ble laftet om, og folk begynte å slå seg ned her permanent. Dermed trengte de et sted å holde møter. Men damene på Simensbråten var ikke først ute med sitt forsamlingshus i Fiolveien, i Asker hadde kvinneforeningen der fått på plass et sånt hus allerede i 1904, forteller Theien.
Fire streiker som forandret norsk arbeidsliv: Disse kvinnene streika for å ikke dø på jobb
Handlet om moderskapet
På 1920- og 1930-tallet var arbeidsledigheten høy i Norge. Det samme var den økonomiske nøden. Både LO og Arbeiderpartiet oppfordret gifte kvinner til å avstå fra å søke arbeid og heller være hjemme. De få jobbene som fantes, måtte reserveres andre menn eller ugifte kvinner som ikke hadde noen til å forsørge seg. Arbeiderpartiets kvinnebevegelse var imot dette. Og vant gjennom til slutt.
Definisjonen på en husmor er en gift kvinne som hadde sitt hovedvirke i hjemmet. Ifølge Theien trengte hun ikke å være mor, men mye av arbeidet handlet om moderskapet og barneoppdragelse.
– Det var jo dårlig med barnehager på denne tida, og det var derfor nødvendig for en av ektefellene å være hjemme så lenge barna var små, sier historikeren.
Nøytrale
Det er vanlig å skille de ulike kvinneforeningene som ble etablert på denne tida som henholdsvis borgerlige og de som var sprunget ut av arbeiderbevegelsen. Simensbråten var en typisk arbeiderkvinneforening som understreket at foreningen skulle være både partipolitisk og religiøst nøytral.
Theien forteller at det var få gnisninger mellom de ulike foreningene, de var stort sett opptatt av det samme. Skjønt, det var litt uro innad i arbeiderkvinneforeningene på 1920-tallet i forbindelse med splittelsen i arbeiderbevegelsen.
Tilbakeblikk: Ingeborg var fagforeningsleder og motstandsforkjemper under krigen. Likevel ble hun glemt
Møtetretthet
På 1960-tallet begynner både Arbeiderpartiets kvinnegruppe, ulike husmorgrupper og Simensbråtens kvinneforening å slite.
– Det ble en møtetretthet, sier Theien.
– Hvorfor det?
– Her må jeg spekulere litt, men flere kvinner fikk etter hvert deltidsarbeid. Mye av virksomheten i foreningene ble drevet på dagtid, det begynte dermed å bli vanskelig for deltidsarbeidende å være med. Skjønt, flere husmorforeninger prøvde å legge møtene sine på kveldstid, sier hun.
Theien underslår heller ikke at framveksten av ulike velferdsordninger også gjorde en del av kvinnenes virksomhet overflødig.
Arbeideropprør blir film: – Vi trenger en politisk film som kan fungere som en krig mot egoismen
Et usynliggjort yrke
– Hva har disse kvinneforeningene og husmødrene betydd for det norske samfunnet?
– Veldig mye på mange plan. De har bygget lokalsamfunn, skapt gode naboskap og drevet omsorgsarbeid i stor skala. Husmødrene var ofte hjemmets finansministere med knappe ressurser. Til stor glede og nytte for nasjonaløkonomien. Dessuten har de betydd mye for ernæring og hygiene.
– Har de fått den æren de fortjener?
– Nei, det syns jeg ikke. Husarbeidets forbannelse ligger i at det gjerne først blir synlig når noe ikke er gjort. Typisk kvinnearbeid blir jo ofte usynliggjort og for lite verdsatt. Husmødrene utgjorde en veldig stor del av befolkningen. Synligheten står på ingen måte i forhold til dette. Med denne boka ønsker jeg å løfte fram arbeidet de gjorde. Skjønt, det er skrevet flere bøker om norske husmødre, sier historiker og forfatter Iselin Theien.
Norske husmødre
Ved inngangen til 1900-tallet ble rundt 40 prosent av norske kvinner regnet som husmødre.
I 1960 var 55 prosent av kvinner over 15 år husmødre.
I 1960 var 745.000 av i alt 835.000 gifte kvinner å regne som husmødre.
I 1975 var det fortsatt 500.000 kvinner som primært jobbet i hjemmet.
Norske husmødre
Ved inngangen til 1900-tallet ble rundt 40 prosent av norske kvinner regnet som husmødre.
I 1960 var 55 prosent av kvinner over 15 år husmødre.
I 1960 var 745.000 av i alt 835.000 gifte kvinner å regne som husmødre.
I 1975 var det fortsatt 500.000 kvinner som primært jobbet i hjemmet.
Mest lest
Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Eggum fast
Tore Kristiansen / VG
Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg
Målet med møtet på Stortinget er å høre hva Teslas norske ledelse mener om et organisert arbeidsliv.
Nam Y. Huh / AP / NTB
Tesla Norge innkalles til hastemøte på Stortinget
Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)
Tormod Ytrehus
De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.
Ole Palmstrøm
Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre
Yara-direktør og president i NHO, Svein Tore Holsether, er suveren vinner på inntektstoppen blant arbeidsgivere og fagforeningsledere.
REUTERS/Victora Klesty
Sjekk inntekten til over 130 topper i arbeidslivet
Erlend Angelo
Catos epost diskutert i Høyesterett: – Helt uvirkelig at det havnet her
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Her er fasiten
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten
Nav skal fra 1. juli 2024 hjelpe mottakere av sosialhjelp med telefonregninga eller bussbillett hjem til familien.
Colourbox
Folk på sosialhjelp får mer. Se hva det betyr her
Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.
Anne Marthe Vestre Berge
Brannfolk får ikke redde passasjerer fra røykfylte fly: – Jeg frykter at liv skal gå tapt
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen