Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Fagansvarlig i Sparebank 1 Østfold Akershus smiler, og det er det god grunn til. Så å si hvert år får han og kollegene ekstra penger inn på kontoen i mars. Arbeidsgiveren kaller det en kollektiv overskuddsdeling, som betyr at ansatte får ta del av bankens overskudd. Regner det på presten, drypper det på klokkeren, som det heter i ordtaket. Maksimum utbetaling er 8 prosent av årslønna, om lag en månedslønn.

Kollektiv overskuddsdeling er en type bonus (se faktaboks for andre typer).

– Vi klarer vanligvis å oppnå 6–7 prosent av årslønna, bortsett fra årene etter finanskrisa. Da fikk vi ikke noe, sier Gangsøy.

Angrer ikke: Lars ble tilbudt 100.000 kroner i bonus, men sa nei

Motiveres av ekstra penger

Så lenge som 42-åringen har jobbet i banken har han hatt anledning til å oppnå overskuddsdeling. Om de får det og hvor mange prosent av lønna de oppnår, avhenger av to parametere: Bankens overskudd og hvor fornøyde kundene er med banktjenestene.

Fire ganger i året har ledelsen en gjennomgang med de ansatte om hvordan de ligger an i forhold til målene. Gangsøy er glad for at ordningen ikke er individrettet.

– Den tilrettelegger ikke for råselgere som pusher produkter som folk ikke trenger bare fordi en rådgiver vil ha bonus, sier han. 

I stedet må de ansatte jobbe sammen for å ta del av overskuddet.

– Det er fint at vi kan være med på verdiskapningen til banken. Det motiverer ansatte til å gjøre en god jobb. Og kravene for å oppnå overskuddsdeling er såpass tøffe at det oppleves som helt rettferdig at vi får ta del i overskuddet når vi leverer såpass gode resultater for arbeidsgiveren.

Gangsøy tror at arbeidstakerne strekker seg lengre med bonus som en gulrot. Selv har han brukt bonusen på noe helt konkret.

– Pengene gikk til å betale for leie av plassen til campingvogna og utgifter til vedlikehold der, sier Jim André Gangsøy (42). 

Bonus-tabber: Ikke alle bonuser virker, advarer forsker

Diskusjon i klubben

Målene for å oppnå overskuddsdeling fastsettes av styret i banken og justeres hvert år. Like ofte er de gjenstand for diskusjon blant medlemmene i Handel og Kontor.

– Ansatte opplever at målene blir tøffere for hvert år som går. Men likevel klarer vi å nå dem.

– Ser du noen negative sider ved overskuddsdelingen?

– Siden vi får en viss prosent av lønna, er beløpet større jo høyere lønn du har. Kanskje det hadde vært mer rettferdig med en flat sum i bunnen til alle? De ansatte med de laveste lønningene er jo også med på å skape overskuddet, men jeg vet ikke om det er mulig innenfor lovverket.

– Ville det vært bedre om bonusen hadde vært en del av lønna?

– Hadde arbeidsgiver sagt ja til 8 prosent høyere lønn, så ja, takk. Men det er nok ikke realistisk.

Ansatte får 17.500 kroner i bonus: Tillitsvalgte Camilla synes det er en dårlig løsning

Tillitsvalgt har lite innflytelse

HK har rundt 2.000 medlemmer i finanssektoren som blant annet jobber i Sparebank 1-banker og andre finansinstitusjoner. Overskuddsdeling er ikke spesielt utbredt, ifølge leder Vigdis Rekdahl i LO Finans HK og lokal tillitsvalgt i Sparebank 1 Østfold Akershus.

– Men vi ser at det blir mer interessant for flere bedrifter, sier hun. 

I fjor fikk ansatte i forsikringsselskapet Fremtind 15.000 kroner i en engangsbonus. Det samme gjorde medarbeidere i Sparebank 1 Nord-Norge.

Rekdahl hevder at arbeidsgiverne oppretter bonusordninger for å tiltrekke seg kompetanse. Utbetalingene har en øvre grense på halvannen månedslønn.

– Mange ansatte trigges av overskuddsdeling. Det er en kollektiv ordning som gir noe til alle ansatte i bedriften, noe de lokale lønnsoppgjørene ikke gjør. Der blir ofte pengene skeivt fordelt, sier Rekdahl.

Artikkelen fortsetter under bildet.

MOTIVERES AV PENGER: – Mange ansatte trigges av overskuddsdeling, sier Vigdis Rekdahl, leder i LO Finans HK.

André Kjernsli

Med lederen for LO Finans HK ser også det problematiske.

– Ordningene er usikre fordi ansatte må oppnå resultater på flere områder for å få utbetalinger. De varierer også fra år til år, sier hun.

Overskuddsdeling vedtas av selskapenes styrer hvor ansatte også kan ha plass og dermed påvirkningsmulighet. Tillitsvalgte på de lokale finansinstitusjonene har i kraft av å være klubbledere ellers ikke mye de skulle ha sagt om bonus.

– Ordningene er ikke gjenstand for forhandlinger eller drøftelser med de tillitsvalgte, sier Rekdahl.

Overskuddsdeling er som regel ikke en del av grunnlaget for utbetaling av pensjon eller feriepenger.