Helse
Kvinner jobber seg i senk: De har høyere sjukefravær og blir oftere uføre enn menn
Nå skal et nytt utvalg undersøke sammenhengen mellom kvinners arbeidsliv og helse.
Tuva Moflag (Ap) og Marian Hussein (SV) mener det er viktig at regjeringa nå setter ned et utvalg som skal se på kvinners arbeidshelse.
Herman Bjørnson Hagen
herman@lomedia.no
– Vi veit altfor lite om hvorfor kvinner har høyere fravær og oftere blir uføre enn menn, sier Marian Hussein, stortingspolitiker for Sosialistisk Venstreparti (SV).
Hun mener HMS-tiltaka i arbeidslivet ikke passer for mange kvinnedominerte yrker. Arbeiderpartiet-politiker Tuva Moflag er enig.
– Vi veit at i yrker der kvinner er overrepresentert er det en del utfordringer som ikke har blitt like godt hensyntatt og jobba med, sier Moflag.
Derfor setter regjeringa, etter krav fra SV, ned et utvalg som helt konkret skal se på kvinners arbeidshelse.
Utvalget skal foreslå tiltak som skal bidra til bedre arbeidshelse og mindre fravær og frafall for kvinner.
Det skal levere sin rapport innen 1. april 2025.
Blei ufør
Før jul møtte vi Jorunn Nyborg. Dama i midten av 50-åra trossa store smerter i over 20 år for å komme seg på jobb i butikken.
Det endte til slutt med en myalgi-diagnose og en uføretrygd.
– Det var en gang jeg hadde så vondt at jeg dro hjem, tok en tablett, kasta opp og sov i to timer. Men så reiste jeg tilbake på jobb fordi jeg fikk så dårlig samvittighet overfor kollegaene mine, fortalte Nyborg.
Jorunn Nyborg tilbringer mange dager hjemme etter at hun blei ufør.
Brian Cliff Olguin
Tunge løft, harde gulv og lite tilrettelegging gjorde arbeidslivet til et slit for Nyborg. Likevel jobba hun hardt for å ikke måtte slutte.
– Jeg prøvde og prøvde. Men til slutt skjønte jeg at hvis jeg skulle fungere i hverdagen, så hadde jeg ikke noe valg, sa hun.
Mange utfordringer
Som politikerne understreker er sjukefraværet høyere hos kvinner. Kvinner blir også oftere uføre enn menn.
Ifølge faggruppa som vurderer arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-arbeidet) hadde kvinner et sjukefravær på 8,5 prosent i 2022. Menn hadde et sjukefravær på 5,3 prosent.
Det betyr at kvinner hadde 75 prosent mer fravær i 2022 sammenligna med menn.
Det er også flere kvinner som er uføre enn menn. 12,8 prosent av kvinner er uføretrygda, mot 8,6 prosent av menn. Det samme gjelder nye mottakere av uføretrygd, der kvinner også er overrepresentert.
I kvinnedominerte bransjer, som for eksempel varehandelen og helse- og omsorgssektoren, er det også høyere risiko for å bli ufør enn i mange andre yrker.
For eksempel er det 16 prosent høyere risiko for å bli ufør hvis du er mellom 50 og 59 år gammel og jobber i varehandelen, viser HK-Nytts egne utregninger. Hvis man bare så på kvinnene, ville tallet vært enda høyere.
Kvinnehelseutvalget peker på at typiske kvinneyrker har en annen belastning enn de «tradisjonelle mannsyrkene». I disse yrkene er det større sjanse for slitasje enn for skader.
Forskning viser også at nattarbeid, som gjelder mange kvinner som jobber i turnus, kan føre til økt risiko for brystkreft og at nattarbeid, lange skift og fysisk krevende arbeid kan føre til menstruasjonsforstyrrelser, ifølge utvalget.
Som Marian Hussein sier:
– Kvinner jobber ikke i yrker der det sier pang, men i yrker som sliter på kroppen over lang tid.
Kvinnehelseutvalget trekker også fram tre forhold som kan være spesielt viktige når det kommer til kvinners arbeidsmiljø: vold og trusler, rollekonflikter, og relasjonelt og emosjonelt krevende arbeidsoppgaver.
Dette skal det nye utvalget se nærmere på.
Ulike livsfaser
– Dette handler om hvordan politikken legger til rette for ulike livsfaser hos kvinner. Det er mye som skjer med kroppen gjennom arbeidslivet, sier Tuva Moflag.
Mange kvinner får for eksempel barn og de skal gjennom overgangsalderen. HK-Nytt skreiv nylig om butikkmedarbeider Anne Svendsvoll sitt møte med overgangsalderen, og hvordan overgangsalderen påvirker arbeidslivet for kvinner.
– Mange ganger var det et slit. Jeg kunne ligge våken mange timer om natta, og endelig ha sovna dypt rett før ringeklokka ringte, sa Svendsvoll.
Anne Svendsvoll var på toppen av karrieren da overgangsalderen kom.
Brian Cliff Olguin
Nå skal altså utvalget se mer på dette.
– Vi ser nå at syklusen er viktig for hvordan kvinner i idretten presterer. Syklusen og livsfasen har nok mye å si for hvordan man presterer på jobb også, sier Moflag.
Planlegging og tilrettelegging
– Det handler ikke bare om biologi, men hvordan vi planlegger turnuser og vaktplaner, sier Marian Hussein.
Hun mener at flere arbeidsgivere ikke er gode nok til å tilrettelegge for ulike livsfaser.
– Vi må være ærlige om at vi ikke har gode nok tiltak i arbeidslivet, sier Hussein.
Politikerne har nylig blitt enige om at den nedre pensjonsalderen skal økes i takt med at folk lever lenger. Samtidig jobber et utvalg med tiltak for hvordan man skal tilrettelegge for dem som ikke klarer å stå i arbeid til pensjonsalderen – de såkalte sliterne.
– Belastningene er for store, og vi har ikke vært flinke nok til å lytte til fagfolka. Det er få arbeidsgivere som tar ansvar for helheten, sier Hussein.
Hun håper både arbeidsgiversida og arbeidstakersida sammen kan ta ansvar for å redusere frafallet fra arbeidslivet. I tillegg må det endringer til i arbeidsmiljøloven, ifølge Hussein.
Tuva Moflag mener det er viktig at to utvalg nå jobber med ordninger for sliterne og kvinners arbeidshelse når pensjonsalderen økes.
– Det er viktig at en del av dette arbeidet går spesifikt på kvinner, når vi veit at vi er overrepresentert i blant annet uførestatistikken, sier Moflag.
Deltid
Kvinner jobber også oftere deltid enn menn. Ifølge Spekter jobber 35 prosent av kvinner deltid, mot 17 prosent av menn.
– Varehandelen og helse og omsorg er overrepresentert når det kommer til deltidsarbeid, og det er kvinner som stort sett gjør det, sier Moflag.
Hun er opptatt av at folk ikke skal trenge å «jage vakter» for å ha en lønn å leve av. Det mener hun kan være en stor belastning for folk uten full stilling. Samtidig tror hun det er en stor belastning at arbeidsgivere tar kontakt for å fylle vaktene når arbeidstakerne egentlig har fri.
– Det gjør totalbelastninga stor, sier Moflag.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i handel, kontor, luftfart og reiseliv, finans, forlag, media, samferdsel og organisasjoner.