Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

I slutten av februar har Hilde Monica Jørgensen sin siste arbeidsdag på Ytteren skole i Rana kommune. Der er hun kontaktlærer for en klasse med 26 elever. Da sier hun også farvel til læreryrket.

– Det er på mange måter drømmejobben, og jeg har ikke lyst til å svartmale. Jeg har ikke stengt døra helt for å komme tilbake til lærerjobben. Men arbeidsoppgavene er så mange og utømmelige. Jeg har kjent symptomer på utbrenthet og har lyst til å prøve noe annet for å se om jeg får en bedre hverdag, sier Hilde Monica Jørgensen.

Skifter yrke

Det var lokalavisa Rana Blad som først fortalte om at Hilde Monica Jørgensen skal flytte til Alta og at hun slutter som lærer.

Den frittalende læreren har vært en tydelig talsperson for lærere og andre skoleansatte.

Hun har blant annet advart om vold i skolen og om lærernes arbeidsbyrde. Nå slutter hun også i vervet som hovedtillitsvalgt for SL i Rana kommune og som grunnskoleansvarlig i fylkeslaget SL Nordland.

Fryktet å møte veggen

– Det har vært meningsfylt og givende å få lov til å ha muligheten til å bidra til barn og unges utvikling og til å kunne gjøre en forskjell i deres liv. Derfor synes jeg at lærerjobben på mange måter er en drømmejobb.

– Men jeg har savnet tid til for- og etterarbeid og til skole-hjem-samarbeid. Jeg føler at det å være lærer etter hvert nærmest bare er blitt en liten bijobb fordi det er så mange andre oppgaver vi blir pålagt, sier Hilde Monica Jørgensen.

Den store arbeidsbelastningen i jobben har satt spor. Hun som har stått på for å hjelpe kolleger som sliter i jobben, har fryktet at hun selv skal møte veggen.

– Jeg er for eksempel glad i å være ute. Men mange ganger når jeg kommer hjem fra jobben, har jeg bare ramlet ned i en stol og ikke greid å komme meg opp fra den igjen, sier Hilde Monica Jørgensen.

Hun forteller at hun har kjent på symptomer på utbrenthet. Hun har hatt hodet på høygir og vært overfølsom for lyder og støy etter hektiske arbeidsdager.

Hun ønsker ikke å legge skylda for lærerflukt på skolene eller kommunene som skoleeiere. Hun mener det må til systemendringer på et høyere nivå.

– Det handler blant annet om lærertetthet og om å ha nok andre yrkesgrupper i skolen. Jeg har mange ganger vært veileder for nyutdannede lærere. Jeg har opplevd at de kommer gråtende til meg og er fortvilet fordi de blir pålagt så mange arbeidsoppgaver og kanskje også må være kontaktlærer. De har lurt på om dette er noe de vil orke å stå i. Vi må få på plass en ordentlig mentorordning for dem, sier hun.

Lønna var ikke avgjørende

1. mars kommer flyttebilen. Hun og mannen har lenge snakket om å flytte til Alta, hvor de har en datter og barnebarn som de mange ganger har besøkt.

Begge er glad i å være ute i naturen og de ser fram til å kunne dyrke friluftslivet i Finnmark. De har kjøpt et hus som ligger ved Altaelva, som de skal overta i månedsskiftet august–september.

Mandag 4. mars har Hilde Monica Jørgensen sin første arbeidsdag i ny jobb som jobbveileder i den private bedriften Aksis Arbeidsinkludering AS i Alta.

– Jeg skal være jobbveileder for voksne mennesker som vil komme tilbake til arbeidslivet. Det handler om karriereveiledning og å gi hjelp til livsmestring og å overvinne hindringer. Å hjelpe mennesker tilbake til jobb, er i likhet med å være lærer et samfunnsansvar, sier hun.

Det var ikke lønna som var avgjørende for at hun takket ja til jobben.

– Jeg går faktisk litt ned i lønn, men det oppveies av Finnmarksfradraget, sier hun. (Folk som bor i Finnmark og Nord-Troms får et eget skattefradrag.)

Blir i SL

Selv om Hilde Monica Jørgensen snart takker for seg som lærer, vil hun opprettholde medlemskapet sitt i Skolenes landsforbund (SL).

– Jeg vil fortsatt være medlem. SL er organisasjonen for meg. SL lytter til grasrota og står på for medlemmene for å påvirke systemet, sier Hilde Monica Jørgensen.

Les også: 14 prosent av skoleansatte har opplevd vold det siste året: – Ikke overrasket