JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2022

Skolenes landsforbund vil løfte lærere som henger etter i lønn

Forbundsleder Mette Johnsen Walker er glad for at LO vil kreve økt kjøpekraft til alle i årets hovedoppgjør.
Forbundsleder Mette Johnsen Walker (t.h) slår fast at det er feil å se på lærere som én homogen gruppe.

Forbundsleder Mette Johnsen Walker (t.h) slår fast at det er feil å se på lærere som én homogen gruppe.

Leif Martin Kirknes

sidsel@lomedia.no

21. februar vedtok LOs representantskap Tariffpolitisk uttalelse for hovedoppgjøret 2022. Forbundsleder Mette Johnsen Walker i Skolenes landsforbund (SL) var til stede i salen sammen med andre nestleder og hovedkasserer Bodil Gullseth.

Kjøpekraft er den nettoinntekten man har igjen av lønna etter fratrekk av skatter og prisstigning.

– Jeg er veldig glad for at representantskapet var så samlet om at økt kjøpekraft til alle skal være et hovedkrav i årets hovedtariffoppgjør, sier Johnsen Walker.

Bakgrunn: LO krever økt kjøpekraft for alle i årets lønnsoppgjør

– De pengene mottok jeg aldri

Hun deltar på de ukentlige sekretariatsmøtene i LO sammen med øvrige forbundsledere i LO og ledelsen i LO og forteller at hun der også har gitt uttrykk for hvilke krav SL ønsker å stille for lærerne.

– Jeg kjente igjen noen av våre innspill fra det som ble sagt fra talerstolen på LOs representantskapsmøte.

Hun trekker særlig fram at hun synes det er lovende i forkant av vårens lønnsoppgjør at Mette Nord, forbundsleder i Fagforbundet og forhandlingsleder for LO Kommune, ga uttrykk for at det kan være en vei å gå å kreve kun sentralt oppgjør i offentlig sektor.

– Fordi hun sier det fra talerstolen og er forhandlingsleder i LO Kommune, så er det viktig. For SL er det ekstremt viktig å få sentralt oppgjør og null fordeling lokalt. Lokale forhandlinger er for oss prisgitt arbeidsgivers styringsrett, vi har ingen makt bak kravene og ingen streikerett. I lokale forhandlinger er det som regel andre yrkesgrupper – som ansatte i barnehager og helsesektoren – som får uttelling. Hvis lærerne får noe, er det som regel kun kontaktlærerne – og de fortjener selvsagt hver krone, sier Johnsen Walker.

Men Johnsen Walker forteller at hun vet med sikkerhet at det finnes mange lærere som aldri har fått én krone i lokale oppgjør.

– Det gjelder også meg. Jeg har jobbet som faglærer og ikke som kontaktlærer, sier forbundslederen, som er adjunkt med tillegg og jobbet som lærer i Bergen fram til hun begynte som forbundssekretær i sekretariatet til SL i 2017.

– Jeg fikk et flatt tillegg på 2.000 kroner etter lønnskrav fra SL det året, men de pengene mottok jeg aldri fordi jeg begynte i jobb i Oslo samme år, legger hun til.

Kommentar: «Det har brutt ut maktkamp mellom LO og Unio. Splittelse i fagbevegelsen fører til en alles kamp mot alle»

Vil løfte lærere som henger etter

I skolen snakker med forbundslederen rett etter representantskapsmøtet i LO og noen dager etter at den foreløpige lønnsstatistikken fra Teknisk Beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) ble lagt fram den 18. februar.

Den viste at lærerne i kommunene kom dårligst ut i fjor, med 2,3 prosent lønnsvekst. TBU er et statlig utvalg som beregner pris, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge.

Hensikten med utvalget er at partene i tariffoppgjørene skal være enige om tallgrunnlaget før forhandlingene, så ikke uenighet om fakta skal gjøre forhandlingene vanskelige.

– Vi venter nå spent på endelige tall som er ventet lagt fram rundt 10. mars, sier Johnsen Walker.

Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker

Alle tall skal på bordet

Forbundsleder Mette Johnsen Walker slår fast at det er feil å se på lærere som én homogen gruppe.

Den største gruppa av lærere i SL har stillingskategori «Adjunkt med tillegg» i lønnsstatistikken. Det er lærere med til sammen fem års utdanning fra universitet og høyskole.

Mange av dem er yrkesfaglærere og kommer fra jobber i industrien og privat virksomhet med gode lønnsvilkår. Topplønna deres med 16 års ansiennitet er 597.400 kroner.

Etter innføring av masterkrav til lærere, har SL en voksende gruppe medlemmer som er lærere med stillingsbetegnelsen «Lektor» som har fem års utdanning (mastergrad). De har topplønn på 648.100 kroner med 16 års ansiennitet. Lavere på lønnsstigen er lærere med tre eller fire års utdanning.

– De endelige tallene fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren (TBSK) vil vise oss hvilke av gruppene med lærere som har sakket mest akterut. Kanskje er det adjunkter, eller kanskje er det lektorer, sier Johnsen Walker.

Alle tall skal på bordet før forbundet kan begynne å utforme sine krav.

Spørsmål og svar: Tillitsvalgte ble nektet permisjon av rektor. Nå ber de om hjelp

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse