HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Mellomlegget mellom det kommunene betaler for en ufaglært og det de hadde måttet betale for en adjunkt, bør betales inn til en ordning som igjen skal brukes til å utdanne de ufaglærte, sier forbundssekretær i Skolenes landsforbund (SL), Geir Allan Stava til frifagbevegelse.no.

• 15.12.17: Politikerne ba om råd for å hindre lærerkrise

Flere ufaglærte

Stava viser til et stadig økende problem at flere undervisningstimer blir gjennomført av lærere uten godkjent utdanning. Han mener det skyldes regjeringens skolepolitikk, og viser til innføringen av kompetansekrav med tilbakevirkende kraft, krav om obligatorisk masterutdanning, strengere opptakskrav til lærerutdanningen samt generell nedsnakking av landets lærere.

Geir Allan Stava , forbundssekretær i Skolenes Landsforbund (SL)

Bjørn A. Grimstad

Den nylig vedtatte lærernormen vil alene kreve om lag 3.000 nye lærerårsverk.

Det har blant annet fått Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, til å anklage regjeringen for å styre norsk skole rett inn i en åpenbar lærerkrise.

– Arnstad har dessverre helt rett. LO og Skolenes landsforbund krever at regjeringen legger konkrete tiltak på bordet for å få bukt med lærerkrisen, poengterer Stava.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Broket gruppe

– De som ansettes, er en broket gruppe. Noen mangler kanskje bare noen få studiepoeng, eller ett fag på å bli godkjent, mens andre kanskje bare har utdanning på videregående nivå. Mange av disse er selvsagt dyktige folk som absolutt bør jobbe i skolen, men ikke uten nødvendige kvalifikasjoner. Det er også et faktum at kommunene sparer penger på å ansette ufaglærte. Det kommunene sparer, må kunne samles opp og brukes til å kvalifisere flest mulig av de som jobber i skolen uten å ha alle papirene i orden, mener Skolenes Landsforbund.

Sammen med LO, ser forbundet for seg en desentralisert undervisning, der de ufaglærte studentene kan jobbe ved siden av studiene.

– Vi ønsker at de utdannes til allmennlærere med minimum 240 studiepoeng. Om ønskelig, kan de nyutdannede pålegges et antall pliktår i kommunen som bidro til utdanningen deres.

– På denne måten kan vi senke andelen ufaglærte samtidig som vi trygger tilsettingsforholdene til denne gruppen, mener Stava.

– Godt forslag

LO-sekretær Trude Tinnlund roser SL for det hun mener er et godt forslag på å løse noe av lærerkrisen.

– Det er helt riktig at vi går mot en lærerkrise. Vi kommer til å få en kjempestor lærermangel. Blant annet blir 30 000 lærere avskiltet hvis de ikke tar etterutdanning før 2025. Alle elementer som kravet til mastergrad som øker lengden på utdanningen, avskiltingen, kravet om karakter i matematikk og med lærernormen på toppen, gjør at regjeringen styrer mot en kjempestor lærermangel, sier Trude Tinnlund til frifagbevegelse.no.

– Det gjør at hele årskull kan bli undervist av ufaglærte, poengterer hun.

LO-sekretær Trude Tinnlund roser utspillet til Skolenes Landsforbund.

Helge Rønning Birkelund

Sp-Arnstad er uenig

Marit Arnstad er dundrende uenig med Skolenes landsforbund.

– Jeg er helt uenig i at kommunene skal straffes økonomisk for de ukloke valg som regjeringen gjør i utdanningspolitikken. Det kan bety at kommuner i Nord-Norge som mister lærerkrefter til sentrale strøk skal straffes, mens regjeringen går fri. Det er ingen holdbar strategi. Her må skoleorganisasjonene og fagbevegelsen rette skytset dit det trengs, mot regjeringen. Det vil ikke smerte hverken Høyre eller Frp om kommunene skal straffes for dette. De er ikke opptatt av en velfungerende offentlig sektor lokalt, sier Marit Arnstad til frifagbevegelse.no.

Trude Tinnlund skjønner argumentene til Arnstad.

– Det er et paradoks at KS som skoleeier ikke har noe annet å gjøre enn å innfinne seg med hva regjeringen vedtar. Kommunebudsjettene blir ikke akkurat større, mener Tinnlund.

Og legger til:

– Noe må gjøres. I det minste bør myndighetene gå tilbake på vedtaket om å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft, et vedtak som avskilter 30 000 lærere. Det ville ha hjulpet litt. At den pålagte etterutdanningen ikke er fullfinansiert, men er noe lærerne må dekke deler av er uhørt.

Satser på lærere

Høyres utdanningspolitiske talsperson, Kent Gudmundsen, mener både Stave, Tinnlund og Arnstad bommer i sin kritikk.

Han mener det er skivebom å straffe kommuner som ikke klarer å rekruttere kvalifiserte vikarer og peker på en rekke feil i deres virkelighetsbeskrivelse.

Kent Gudmundsen er utdanninspolitisk talsperson for Høyre.

Terje Pedersen, ANB

– Faktum er at bruken av ufaglært undervisningspersonale økte med nesten 80 prosent under den rød-grønne regjeringen og utgjorde omtrent 800 årsverk. Det var nesten en dobling av bruken av ufaglærte mellom 2005-2010, også uten den store satsingen på videreutdanning og tiltakene regjeringen har innført, sier Gudmundsen til frifagbevegelse.no.

– De borgerlige partiene har mer enn tredoblet antallet lærere som nå får videreutdanning, noe som gir økt vikarbruk og som vil kunne gi økt andel ufaglærte i de tilfeller man ikke lykkes med rekrutteringen. Denne satsingen har på få år gitt om lag 20 000 lærere videreutdanning i tråd med lærernes egne ønsker og bidratt til en bedre skole, legger han til.

• Solberg erkjenner nederlag om lærernorm