Kai Hovden

kai@lomedia.no

– Jeg valgte å bli lærer på grunn av turnusen, sier Sjur Axel Pehrson.

Han er lærer på plate og sveis ved Rud videregående skole i Bærum.

Både Pehrson og kollega Trond Erik Anstensen, ønsket mer tid til barn og familie, og det var noe av grunnen til at de valgte yrket.

Nå opplever de at mye av grunnlaget for valget kan forsvinne i årets hovedoppgjør, hvor lærerorganisasjonene og arbeidsgiverne forhandler om lønn og avtaler.

Kommunesektorens interesseorganisasjon, KS, ønsker nemlig å endre arbeidstiden for lærere i videregående skole.

Får KS det som de vil, får lærerne mindre fri om sommeren og de må belage seg på å blant annet jobbe på kveldstid.

KS vil nemlig at lærere i videregående skole skal jobbe færre timer per uke, men flere uker i året.

Går glipp av de beste

Lærerne advarer KS og skoleeierne om at rekrutteringen av yrkesfaglærere blir vanskelig dersom KS får det som de vil.

Ifølge Pehrson og Anstensen kan dyktige fagfolk tjene to til tre ganger så mye som lærerlønna i det private næringslivet.

– KS bør være klar over at det bare finnes et fåtall bransjer hvor det å ta pedagogikk og begynne som lærer, fører til at lønna di øker, sier Anstensen.

Samtidig har aldri flere unge søkt yrkesfag enn i dag, og bransjene formelig skriker etter fagfolk.

Derfor mener Anstensen og Pehrson at KS og skoleeierne heller burde vært opptatt av å beholde og rekruttere gode lærerkrefter til yrkesfagene enn å gå løs på arbeidstiden.

Lærerne opplever at foreldre tar kontakt med dem på ettermiddag og kveld. Det kommer til å fortsette selv om arbeidstida endres.

– Det er nesten så du sitter med en vakttelefon. Da må du enten få betalt eller fri, sier Pehrson.

Betal for kompetansen

Lærerne på Rud videregående gir mer enn gjerne KS og fylkeskommunene landet rundt tips om hvordan yrkesfag kan rustes for fremtiden når det kommer til lærere.

– Jeg mener det har blitt en master-syke i skolen. Skal jeg ha mulighet til å nå opp på masternivå, blir det ikke i faget mitt, men i pedagogikk, illustrerer Anstensen.

Selv med fire fagbrev og 22 års erfaring fra bedrift har han lavere lønn en kollegaer med mastergrad.

Pehrson og Anstensen mener derfor realkompetansevurdering av yrkesfaglærere må på plass.

Begge mener dette er noe LOs lærerforbund, Skolenes landsforbund, bør jobbe aktivt med framover.

Døråpnere for elevene

Skal fremtidens fagfolk få de læreplassene de trenger, er de avhengige av folk med kjennskap til bransjen og gode nettverk. Her kommer yrkesfaglærerne inn.

– Folkene vi kjenner der ute vet hva vi står for som fagfolk, sier Anstensen og Pehrson.

Dermed kan de fungere som døråpnere for elever på jakt etter læreplass.

Samtidig minner de KS om at læreryrket verken er et kall eller en dugnad for fremtidige generasjoner. Det må skikkelige lønns- og arbeidsvilkår til, og oppfordringen er klar: KS kan begynne med å la arbeidstiden være.

Ordknappe motparter

Vi har bedt Akershus fylkeskommune, som eier Rud videregående skole, og KS kommentere lærernes uttalelser om at de gir seg i skolen, dersom arbeidstiden endres, og at de tror det vil bli enda vanskeligere å rekruttere dyktige fagfolk til lærerstillinger i skolen.

Pressevakt Andre Strand i Akershus svarer følgende i en e-post til I skolen:

– Da har vi tatt en runde hos oss, og verken administrativ ledelse eller ansvarlig fylkesråd ønsker ikke å kommentere dette på nåværende tidspunkt.

Fra KS har vi fått svar fra Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning.

Hun er ikke involvert i forhandlingene om arbeidstidsavtalen, og kommenterer heller ikke direkte utsagnene fra de tre lærerne.

Hun skriver at KS ikke mener at lærerne skal jobbe mer, men at arbeidstidsavtalen bør bli mer fleksibel.

Ifølge henne ønsker KS en avtale som alle er fornøyde med.

– Noen lærere setter nok pris på å jobbe et sammenpresset skoleår med lange og arbeidskrevende uker og påfølgende lang periode med fri. For andre er det svært belastende å jobbe 43 timers uke i snitt. Andre ønsker en annen fleksibilitet, med muligheter for hjemmekontor og avspasering slik andre ansatte i kommunal sektor har, skriver Jensen. 

– Dagens arbeidstidsavtale med lærerne er basert på utredninger fra 70- tallet, og ikke tilpasset den skolehverdagen vi trenger i dag og i fremtiden.