Forbundet for Ledelse og Teknikk fyller 70 år:
FLT feiret 70 år: – Nå kommer en av hovedutfordringene fra andre forbund
I år er det 70 år siden Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer, det som i dag er Forbundet for Ledelse og Teknikk, ble stiftet. Forbundsleder Ulf Madsen kunne konstatere at det er en vital 70-åring som feires.
STOLT FORTID OG SPENNENDE FREMTID: Forbundsleder Ulf Madsen åpnet jubileumsfeiringen. Han ga et historisk tilbakeblikk på da forbundet ble stiftet for 70 år siden, og kunne vise til en stolt FLT-historie - ikke minst knyttet til etter- og videreutdanning. Men fremtiden var også et tema i talen. Madsen forventer vekst blant de FLT organiserer, men ser samtidig med bekymring på at andre forbund ønsker å spise av det samme fatet.
Kai Hovden
kai.hovden@lomedia.no
FLT skulle egentlig ha feiret seg selv 1. mai i år, men som så mye annet måtte man også her utsette på grunn av korona. 9. november kunne man endelig invitere til jubileumsseminar og festmiddag på Soria Moria Hotell i Oslo.
Forbundsleder Madsen ønsket de fremmøtte velkommen, og innledet med å gi et historisk tilbakeblikk på begivenhetene for 70 år siden.
Ektefødt av LO
12. april 1951 så det som skulle bli FLT dagens lys, og Madsen tok de fremmøtte med tilbake til nettopp denne dagen.
– Jeg har lyst til å begynne med et lite utdrag fra referatet fra stiftelsesmøtet. «Den 12 april 1951 samlet 94 kvinner og menn, absolutt flest menn, seg i Folkets Hus i Oslo», sa Madsen.
Ute i den store verden rykket amerikanske FN-tropper nordover i Korea, og her hjemme var man opptatt av prisstigning og økningen av omsetningsavgiften, ifølge forbundslederen.
– De 94 delegatene fra foreninger og grupper over hele landet var ikke uberørt av begivenhetene i den store verden, men innenfor veggene i Folkets Hus var det ikke krig og inflasjon som sto på dagsordenen. Det skulle dannes et nytt LO-forbund, Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer, det som i dag heter Forbundet for Ledelse og Teknikk, fortsatte Madsen.
Forventningene var store da daværende LO-formann Konrad Nordahl entret talerstolen for å holde sin hilsningstale.
– Nordahl var heller ikke snau da han satte det konstituerende landsmøtet inn i et historisk perspektiv. «Dannelsen av forbundet for arbeidsledere og tekniske funksjonærer innleder et nytt tidsavsnitt i norsk fagbevegelse», sa LO-formannen. FLT er i så måte et ektefødt barn av LO, og det eneste rene funksjonærforbundet i LO, slo Madsen fast.
FLT utfordres av større LO-forbund: Her er tre mulige veier for framtida
Tidligere sak: To LO-forbund krangler om medlemmene. Slik svarer Fellesforbundet på kritikken
Turbulent start
– Forbundet hadde en turbulent start. Konflikten om arbeidsledernes rett til å organisere seg i LO og kravet om egen tariffavtale, førte til streik for 17 arbeidsledere ved Askim Gummivarefabrikk. Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, Dagens Industri Energi, som organiserte arbeiderne ved bedriften, varslet samtidig sympatistreik. Det førte til at Norsk Arbeidsgiverforening, nåværende NHO, varslet lockout for nærmere 140.000 LO-medlemmer, fortalte Madsen.
Det skulle gå helt til tvungen lønnsnemnd før det ble en løsning på konflikten.
– Regjeringen grep inn, og det ble nedsatt et utvalg som skulle utrede spørsmålet om arbeidsledernes stilling, og et lovforslag om organisasjonsretten for arbeidsledere og tekniske funksjonærer, forklarte Madsen.
Utvalgets arbeid førte fram til en midlertidig lov om den positive og negative organisasjonsretten.
– Loven har siden gått under navnet Lex Askim. Storkonflikten som ville berørt 140.000 arbeidstakere, ble med dette avverget, sa forbundslederen.
Men selv etter Lex Askim og opprettelsen av forbundet, var motstanden stor mot å organisere gruppene som i dag hører til i FLT, ifølge Madsen.
– Arbeidsgiverne kjempet mot nye tariffavtaler. Den første landsomfattende tariffavtalen kom først på plass i begynnelsen av 60-årene. Arbeidsgiverne nektet oss også hovedavtale, og først etter opphevelsen av Lex Askim i 1978, fikk vi den på plass. Mye er nok endret siden den gang, men det henger fremdeles igjen noen steder at funksjonæren, som er plassert nær beslutninger og har innsyn i mye av det som skjer i virksomheten, aller helst skal være mer lojal mot virksomheten enn å være opptatt av å være organisert og sikre sine egne rettigheter.
Forventer vekst
– Jeg opplever at vi nå er i en tid hvor det er vanlig at våre grupper organiserer seg. Det blir også viktigere å være organisert, og jeg er sikker på at veksten blant arbeidstakere i fremtiden blir størst i de gruppene vi organiserer. Det viser også statistikk og fremskrivning av arbeidslivet, understreket Madsen.
Forbundsgiveren gikk videre til en gjennomgang av hva FLT har oppnådd i løpet av forbundets første 70 år.
– Det ville ta resten av dagen om vi skulle ta for oss alt, men vi har oppnådd tilpassede og gode tariffavtaler og vilkår for medlemmene, og en plass i LO for funksjonærene. Og når jeg snakker med folk om FLT, er det gjerne ros for arbeidet med etter- og videreutdanning som kommer opp, sa Madsen.
Under tariffrevisjonen i 1992 krevde FLT å få bruke de 30 ørene NHO hadde gitt til tekniske endringer i tariffavtalene, til en stipendordning. Motstanden var stor i NHO, men med hjelp fra LO ga arbeidsgiversiden etter.
– Dermed fikk vi på plass vår støtteordning i overenskomstene, og det å sikre våre medlemmer og samfunnet kompetanse, har vært, og vil være, en hovedoppgave for FLT, sa Madsen.
FLTs utdanningsselskap, Addisco, har levert etter- og videreutdanning siden 1999.
– Snakk om å være forut for sin tid med et så aktuelt medlemstilbud. Takk til de fremsynte som gikk i bresjen for dette, sa Madsen.
Vokser, men utfordres
I dag favner FLT om lag 22 000 medlemmer, og Madsen kunne konstatere at veksten har vært jevn i løpet av de seneste årene.
– Vi har styrket den ytre organisasjonen med flere regionrådgivere, og vi prioriterer rekruttering og organisasjonsbygging. Vi har også digitalisert kurstilbudet vårt, mye på grunn av restriksjonene under pandemien. FLT er fremoverlent i lønns- og arbeidslivspolitikken, og om en måned sender vi ut innkalling til det 18. ordinære landsmøtet vårt, oppsummerte Madsen.
Han opplever at forbundet er godt posisjonert, men det betyr ikke at alt er fryd og gammen.
– Vi har både politiske og organisatoriske utfordringer. Når vi nå fyller 70 år, kommer en av hovedutfordringene fra andre forbund, sa Madsen.
Fellesforbundets avtale med Norsk Industri, som åpner for overlappende avtaler om organisering innen Verkstedoverenskomsten fra neste år av og Fellesforbundets drøm om vertikale tariffavtaler, dannet bakteppet.
– Gjennom prosjektet FLT inn i fremtiden har vi, sammen med eksterne, kartlagt utfordringer og trusler. Men det finnes også muligheter, slo Madsen fast.
– Det er presset fram, ikke bare av egne behov for utvikling og at samfunnet rundt oss er i endring, men altså av at et annet forbund utfordrer oss på våre omfangsområder. Det fører til at vi har behov for å utarbeide et veikart for det videre arbeidet. Resultatet av dette arbeidet er det opp til landsmøtet å behandle neste år. Veikartet skal være starten for FLT inn i de neste 70 årene, utdypet forbundslederen.
Stolt forbundsleder
I løpet av høsten har den politisk valgte ledelsen i FLT vært på rundreiser og møtt medlemmer og tillitsvalgte i hele landet.
– Det jeg opplever og ser gjør meg stolt. Våre medlemmers kompetanse, innsikt og syn på egen arbeidssituasjon og hva som kommer av utfordringer framover, er unik. Det er disse medlemmene og kollegaene som skal ta nasjonen videre i den omstillingen vi står overfor, det er de som er løsningen på utfordringene og det er de som vet hvor skoen trykker, understreket Madsen.
Forbundslederen har lyttet til medlemmene, som er klare på at industrien trenger et løft.
– Industrien trenger energi, og våre medlemmer melder at det ikke er nok kraft for fremtiden. I tillegg vil det bli kamp om kraften. Samtidig er de tydelige på at det nasjonale eierskapet ikke er tydelig nok, og meldingen er også at vi må utvikle, og ikke avvikle, petroleumsindustrien, fortalte Madsen.
Målet er at Norge skal nå klimamålene, og det betyr behov for mer fornybar kraft, ifølge Madsen.
– Men utbyggingen, reguleringen og utviklingen går for sakte. Hvem skal få tilgang til kraften etter som produksjonen øker? Sannheten er at vi må gå inn for en prioritering av kraften, slik at industri som bidrar til arbeidsplasser og verdiskaping kommer først i køen. Alle vet at statlig eierskap er viktig. Det kan gå galt hvis lovverket ikke inneholder de riktige setningene om at naturressursene skal være felles eie og komme oss alle til gode.
Nettopp derfor er FLT i ferd med å utarbeide en industripolitisk plattform som skal sette nasjonalt eierskap til naturressurser, nye næringer og omstilling av eksisterende industri, på dagsordenen.
– Vi håper på en livlig debatt i organisasjonen, sa Madsen.
Kompetanse er et annet viktig område for FLT.
– Seks av ti NHO-bedrifter sier at de mangler kompetanse, og vi i LO-familien kjemper for å fremme dette viktige området. Særlig det fagskolene kan bidra med, må styrkes, mener Madsen.
Flere fagskoleplasser har kommet på plass i regjeringsplattformen, og forbundslederen lovet at FLT fortsatt skal være fagskolenes forkjemper i fremtiden.
Tillitsreform og evaluering
Et annet viktig tema for FLT er attføringssektoren. Her lover Madsen og FLT å være en vaktbikkje for medlemmene, og via det sikre gode tjenester for de som trenger dem.
– Den forrige arbeidsministeren skremte oss da han fortalte Stortinget at det ble vurdert å anbudsutsette de svakeste på arbeidsmarkedet. Han turte ikke gjøre noe med dette før valget, og etter valget fikk han ikke mulighet – heldigvis, sa Madsen.
Han har ingen tro på at Støre-regjeringen vil følge opp denne anbuds-iveren, men Madsen forsikret at FLT følger med.
– For å sikre at våre medlemmer ikke blir satt til å telle kanter, hjørner og alt som kan telles, ønsker vi at tillitsreformen også skal gjelde tiltakene arbeidsforberedende trening og varig tilrettelagt arbeid. Det er det beste for de ansatte, men også for brukerne av tjenestene, slo Madsen fast.
Han gikk videre til utfordringene FLT-medlemmene i Statens vegvesen opplever.
– Våre medlemmer i Vegvesenet har opplevd turbulente tider lenge. Først opprettelsen av statsaksjeselskapet Nye Veier AS, og deretter omorganisering og fragmentering av etaten. I tillegg begynner noen å sammenlikne Vegvesenet og Nye Veier AS, men da må det gjøres på like vilkår, mente Madsen.
Anslått løpemeterpris på veiene Nye Veier AS skal bygge, er på linje med andre motorveiprosjekter, ifølge Madsen.
– Det sier litt om hvor god jobb det gjøres i Statens vegvesen. Vi har sagt at det må foretas en samfunnsmessig evaluering av Nye Veier AS’ prosjekter. Gode erfaringer derfra, må tas med inn i Statens vegvesen, sa forbundslederen.
Konflikt: Statens vegvesen mener de bygger billigere og raskere enn Nye Veier AS
Arbeid og ledelse
Resten av dagen ble viet til et fagseminar hvor temaet var arbeid og ledelse.
– Nå har vi sett litt bakover, vi har sett på hva vi jobber med i dag, og vi kommer til å avslutte med et blikk på fremtiden. Jeg ønsker dere alle en god 70-årsfeiring, og velkommen til de neste 70 årene, avsluttet Madsen.
