JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Statens vegvesen og Nye Veier AS:

Statens vegvesen mener de bygger billigere og raskere enn Nye Veier AS

Overføring av utbedringsstrekninger fra Vegvesenet til Nye Veier AS, bryter med grunnlaget for å opprette statsaksjeselskapet, mener Alf Edvard Masternes i FLT Statens vegvesen. Han vil ha prosjektene tilbake, og lover at Vegvesenet står klar til å løse oppgavene – raskt.
ILLUSTRASJONSFOTO: Hvem bygger billigst og best veg? Statens vegvesen og Nye Veier AS mener begge at det er de som stikker av med seieren.

ILLUSTRASJONSFOTO: Hvem bygger billigst og best veg? Statens vegvesen og Nye Veier AS mener begge at det er de som stikker av med seieren.

Erlend Angelo

kai.hovden@lomedia.no

Det har lenge vært en pågående kamp mellom Statens vegvesen og Nye Veier AS, også utenfor anbudsrundene. Ifølge Masternes, som leder de organiserte i Forbundet for Ledelse og Teknikk i Vegvesenet, koster det mer skattepenger at den avgåtte Solberg-regjeringen overførte utbedringsstrekninger til Nye Veier AS.

– Overføringen skaper en veldig uheldig og kostnadsdrivende organisering av vegsektoren. Det har oppstått uklarhet om hva Nye Veier AS mener de skal ha ansvaret for.

Nye Veier AS tar ikke helhetlig ansvar for strekningene, men ønsker at Vegvesenet skal utføre visse mindre tiltak. Dette skader utviklingen av strekningene. Vi får ikke lagt gode strategier og løsninger for trafikkavvikling i anleggsperioder, for drift og vedlikehold av strekningene, samt strategier for å utnytte lokale og regionale entreprenørkrefter, påpeker Masternes.

FLT-leder i Statens vegvesen fortviler: Reagerer kraftig på regjeringens pengebruk på Nye Veier

Brudd med strategien

Nye Veier AS ble i sin tid opprettet med mål om å bygge motorveier i det europeiske hovedveinettet. Som aksjeselskap er ikke selskapet underlagt politisk styring, eller avhengig av politiske vedtak knyttet til prioriteringer.

Slik skiller Nye Veier AS seg kraftig fra Statens vegvesen, som de konkurrerer mot. Vegvesenet er politisk styrt og avhengig av bevilgninger over statsbudsjetter fra år til år.

– I Nasjonal transportplan fra 2021 la regjeringen Solberg også opp til å bryte med tidligere strategi for Nye Veier AS, ved å overføre en rekke lange utbedringsstrekninger fra Vegvesenet til Nye Veier AS. Dette ble åpenbart gjort for å gi et inntrykk av det skjer noe i selskapet. Det er etter hvert en lang rekke strekninger i Nye Veier AS’ portefølje hvor det er liten aktivitet. En tilbakeføring av utbedringsstrekningene til Statens vegvesen vil i flere tilfeller sikre raskere igangsetting, understreker Masternes.

Mer veg for pengene

Et av hovedmålene for Nye Veier AS har vært å sikre at det bygges mer veg for pengene. I Hurdals-erklæringen har den sittende Ap- og Sp-regjeringen åpent for en evaluering av Nye Veier AS, noe Masternes mener er både riktig, viktig og svært gledelig.

Samferdselsministeren bekrefter: Regjeringen skal utrede framtida for Nye Veier. Høyre frykter for sitt nye veiselskap

– En evaluering av vegprosjektene til aksjeselskapet vil vise om det er samsvar mellom det selskapet har kommunisert, og det selskapet har levert. En sammenligning med meter for meter-priser mellom E6-prosjektet til Vegvesenet fra Gardermoen til Kolomoen, og Nye Veier-prosjektet Kolomoen–Moelv viser at Vegvesenet har bygd rimeligere og raskere enn Nye Veier AS, hevder Masternes.

Taale Stensbye, prosjektleder i Vegvesenet, gir oss følgende tall på pris per meter veg bygget av Vegvesenet og Nye Veier AS:

• Gardermoen – Dal og Skaberud – Kolomoen: 104 000 kroner per meter (Vegvesenet)

• Dal – Minnesund: 128 000 kroner per meter (Vegvesenet)

• Løten – Elverum: 164 000 kroner per meter (Vegvesenet)

• Kolomoen – Moelv: 200 000 kroner per meter (Nye Veier AS)

For hele strekningen Gardermoen – Kolomoen, i regi av Vegvesenet, er meterprisen 196 000 kroner. Det inkluderer alle konstruksjoner, som Minnesundsbrua, Julsrudbrua, 5,2 kilometer tunnel og uttak av fire millioner kubikkmeter fjell, ifølge Stensbye.

Flertall: Ap-flertall for å vurdere Nye Veiers fremtid

Vil utrede

Vi har spurt samferdselsminister Jon-Ivar Nygård om han ser det som aktuelt å innlemme Nye Veier AS i Statens vegvesen, slik FLT-lederen tidligere har tatt til orde for. Nygård svarer via epost:

– Regjeringen mener at utbyggingen av veier, og annen infrastruktur, må gjennomføres på en måte som gir mest mulig igjen for pengene. Derfor har vi sagt at vi skal utrede hvordan utbygging, drift og vedlikehold av veier skal organiseres. Vi må sørge for at organiseringen blir best mulig og ikke fører til økte kostnader, mer fragmenterte fagmiljøer og mindre sammenhengende utbygging. Jeg kan selvsagt ikke forskuttere utfallet av utredningen allerede nå.

Masternes peker videre på at Vegvesenet har levert svært gode økonomiske resultater på utbedringsstrekninger.

– Vegvesenet har kommet ut med lave meterpriser på riksveg 9 i Setesdal, E16 i Valdres, E6 Helgeland og riksveg 3 i Østerdalen, de seneste årene. Samtidig er det slik at Nye Veier AS har liten erfaring med å jobbe på denne typen veger. Vegvesenet på sine side, kan dra nytte av kompetanse og erfaring fra egen organisasjon når vi fortsetter arbeidet med nye utbedringsstrekninger, sier Masternes.

Ny regjering: Statens vegvesen har lidd under Solberg-regjeringen, mener FLT-lederen. Dette forventer han av de rødgrønne

Gir ikke mening

Vi har forelagt Nye Veier AS kritikken Masternes fremsetter, og vist til eksemplene Taale Stensbye har lagt frem når det gjelder pris per meter bygget veg. Det er kommunikasjonsdirektør Christian Altmann i Nye Veier AS som svarer per epost.

– Sammenligning av vegprosjekter, slik Stensbye skisserer, gir ikke særlig mening for oss. Vegstandard, kryssløsninger og om vegen går i bebygd eller ubebygd strøk, påvirker kostnadene, sier Altmann.

Han forteller videre at Nye Veier AS måler seg mot kostnadsoverslagene utarbeidet av Statens vegvesen i forbindelse med etablering av utbyggingsselskapet.

– På de første strekningene Nye Veier AS åpnet for trafikk, ble kostnaden vesentlig lavere enn Vegvesenets prognose. Slik sett måler vi samme eplehøst, sier Altmann.

– Nye Veier AS har inngått avtale med Samferdselsdepartementet om viktige nye prosjekter. Utbygging av veg og bane på Ringerike vil bli en test på om Nye Veier-modellen også fungerer på jernbane, legger han til.

Tenker nytt

Altmann kommenterer også kritikken Masternes fremsetter om at Nye Veier AS er tildelt utbedringsoppdrag.

– Drift, vedlikehold og utbedring av deler av riksvegnettet, som i dag har for dårlig standard, er viktig. Nye Veier kommer til å gå løs på disse nye oppgavene med sin kunnskap og arbeidsmetodikk. Ved å tenke nytt, tror vi det er mulig å få mer for pengene også på dette området, og det er nødvendig. Drift og vedlikehold har vært forsømt i mange år, understreker Altmann.

Samtidig er han forundret over at folk i Vegvesenet er bekymret for konkurransen Nye Veier AS gir dem.

– Nye Veier vil, når alle utbyggingsprosjektene er gjennomført, ha ansvaret for tolv prosent av riksvegnettet. Vegvesenet vil ha ansvaret for de resterende 88 prosentene. Vi forstår derfor ikke helt hvorfor deler av Statens vegvesen er så bekymret for konkurransen, avslutter Altmann.

Strekninger FLT Svv ønsker tilbakeført:

E136 Vestnes – Dombås

Statens vegvesen kjenner alle flaskehalser. Langs strekningen er det mange utfordringer, ikke minst med tungtransport på vinterføre.

Statens vegvesen har i tillegg flere delstrekninger ferdig utredet.

Rv 13 Sogndal – Skare (ved Odda)

Strekningen innebærer oppgradering av minst syv tunneler etter tunnelsikkerhetsforskriften. Statens vegvesen kjenner utfordringene langs veien i detalj, og har utbedret et hundretalls tunneler på riksveinettet. Dette er en helt annen utfordring enn å bygge på jomfruelig mark.

E6 Selli – Asp

Dette er en utbedringsstrekning rett nord for Steinkjer. Statens vegvesen har kompetanse og kapasitet i området til å gjennomføre prosjektet.

E6 Olderdalen – Langslett:

Dette er en utbedringsstrekning der tiltakene er utbedring av eksisterende veg og bygging av ny veg forbi utsatte punkt/flaskehalser. Utfordringen er knyttet til tungtransport på vinterføre. Statens vegvesen har gjennom sitt driftsansvar meget god kunnskap om hvilke delstrekninger som er kritiske og hva som må gjøres først.

E6 Sørelva – Borkamo:

Prosjektet er ferdig regulert av Statens vegvesen. Det er også gjort forberedende arbeider ved at overskuddsmasser fra prosjektet riksveg 77 Tjernfjellet er lagt ut i framtidig veglinje. Vegvesenet har meget god kunnskap om strekningen gjennom den planleggingen som er utført. Prosjektet kan lyses ut relativt raskt når kvalitetssikring er gjennomført.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ledere, ingeniører og teknikere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Strekninger FLT Svv ønsker tilbakeført:

E136 Vestnes – Dombås

Statens vegvesen kjenner alle flaskehalser. Langs strekningen er det mange utfordringer, ikke minst med tungtransport på vinterføre.

Statens vegvesen har i tillegg flere delstrekninger ferdig utredet.

Rv 13 Sogndal – Skare (ved Odda)

Strekningen innebærer oppgradering av minst syv tunneler etter tunnelsikkerhetsforskriften. Statens vegvesen kjenner utfordringene langs veien i detalj, og har utbedret et hundretalls tunneler på riksveinettet. Dette er en helt annen utfordring enn å bygge på jomfruelig mark.

E6 Selli – Asp

Dette er en utbedringsstrekning rett nord for Steinkjer. Statens vegvesen har kompetanse og kapasitet i området til å gjennomføre prosjektet.

E6 Olderdalen – Langslett:

Dette er en utbedringsstrekning der tiltakene er utbedring av eksisterende veg og bygging av ny veg forbi utsatte punkt/flaskehalser. Utfordringen er knyttet til tungtransport på vinterføre. Statens vegvesen har gjennom sitt driftsansvar meget god kunnskap om hvilke delstrekninger som er kritiske og hva som må gjøres først.

E6 Sørelva – Borkamo:

Prosjektet er ferdig regulert av Statens vegvesen. Det er også gjort forberedende arbeider ved at overskuddsmasser fra prosjektet riksveg 77 Tjernfjellet er lagt ut i framtidig veglinje. Vegvesenet har meget god kunnskap om strekningen gjennom den planleggingen som er utført. Prosjektet kan lyses ut relativt raskt når kvalitetssikring er gjennomført.