Kai Hovden" />
ÅPNE PROSESSER: Alf Edvard Masternes, leder av FLT i Statens vegvesen er lite glad for at stadig flere statlige oppgaver flyttes ut av offentlighetens lys og inn i lukkede styrerom.

ÅPNE PROSESSER: Alf Edvard Masternes, leder av FLT i Statens vegvesen er lite glad for at stadig flere statlige oppgaver flyttes ut av offentlighetens lys og inn i lukkede styrerom.

Kai Hovden

Veibyggingen har blitt mindre demokratisk med Nye Veier på banen, mener FLT-lederen

Lokalpolitikere bør være langt mer opptatte av hvem som eier vegene og hvordan de blir finansiert, mener Alf Edvard Masternes, leder av FLT i Statens vegvesen. Han etterlyser mer åpenhet, fremfor at beslutninger tas i lukkede styrerom.



03.02.2022
13:44
09.02.2022 09:59

kai.hovden@lomedia.no

Masternes har lenge vært kritisk til det statseide aksjeselskapet Nye Veier AS, som konkurrerer med Vegvesenet om vegbygging i Norge.

Noe han mener er særdeles betenkelig, og som burde bekymre langt flere, er at beslutninger om hvilke strekninger som skal bygges når, er flyttet fra offentligheten til et lukket styrerom.

– Jeg antar at den vanlige vegbruker ikke er så opptatt av hvem som eier vegene vi bruker. Om det er kommunal, fylkeskommunal eller statlig veg har lite å si, så lenge vegen blir bygget, driftet, er trafikksikker og blir vedlikeholdt. Men flere burde kanskje bli mer opptatt av dette. I alle fall bør lokale politikere være opptatte av hvem som eier vegene og hvordan de blir finansiert, sier Masternes.

Politiske endringer de seneste årene, som oppløsningen av felles vegadministrasjon for fylkes-, riks- og europaveg og overføring av ansvaret for fylkesvegene til fylkene, har ført til at anbudsstrekningene har blitt opp mot 80 prosent dyrere enn tidligere.

– Dersom formålet var å få mest veg for pengene burde flere være kritiske til hvilke kostnader oppsplittinger som denne har påført staten og fylkene, mener Masternes.

Samferdselsministeren bekrefter: Regjeringen skal utrede framtida for Nye Veier. Høyre frykter for sitt nye veiselskap (nov. 21)

En lite heldig tredeling

Etter opprettelsen av Nye Veier AS i 2015 er det nå to statlige utbyggere av veg. I tillegg har fylkene fått sine egne veger å ta vare siden 1. januar 2021 – og de har også sine prioriteringer. Dermed har man gått fra en samlet vegadministrasjon til hva Masternes beskriver som en lite heldig tredeling.

– I Nye Veier AS er det styret som beslutter hvilke strekninger som skal prioriteres. Den strekningen som er mest lønnsom blir prioritert først. Samtidig mottar Statens vegvesen sine prioriteringer og rammer fra Stortinget. Her er det åpne prosesser som alle interessenter kan følge, men også et langt mer begrenset økonomisk handlingsrom, sier Masternes.

Han mener for mye av debatten knyttet til offentlig anskaffelse og drift er flyttet ut av det offentlige rom i Norge.

– Er det dette politikerne virkelig vil? spør Masternes.

For ham oppleves det som om ansvar og beslutninger flyttes stadig lenger unna de demokratiske prosessene vi ellers liker å lene oss tungt på.

Statens vegvesen og Nye Veier AS: Statens vegvesen mener de bygger billigere og raskere enn Nye Veier AS

Fagre løfter, men om hva?

Nye Veier AS fikk overført ti nye utbedringsstrekninger mens daværende samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) pakket ned kontoret etter valgnederlaget. Det har styrket statsaksjeselskapets portefølje frem mot 2041, og i tilsvarende grad forarget Masternes.

– Etter min mening ligger dette utenfor mandatet til vegselskapet ettersom det er såkalte utbedringsstrekninger. Det betyr at strekningene er åpne for trafikk mens arbeidet pågår, i motsetning til de strekningene Nye Veier AS startet med – altså helt nye motorveier, sier han.

Og det er her han mener lokalpolitikere rundt om i landet må være våkne.

– Mens mange lokalpolitikere jublet da «deres» strekning ble listet opp blant de som overføres til Nye Veier AS, fikk de ikke vite om strekningen skulle utbedres i 2022 eller i 2040. Det vil avhenge av hva som er mest lønnsomt for Nye Veier AS – og det sammenfaller ikke nødvendigvis med hva som er samfunnsmessig mest fornuftig, minner Masternes om.

FLTs mann viser videre til at det også tidligere har vært lokal motstand mot Nye Veiers fremferd.

– Dersom kommunepolitikerne setter for harde krav til hvordan strekningen skal være, kan man risikere at midlene til denne strekningen flyttes til et sted hvor lokalpolitikerne er mer samarbeidsvillige i Nye Veiers øyne, utdyper Masternes.

Problematisk for Vegvesenet

– Når det skal være flere utbyggere med ulik standard, og vi ikke vet når vegstrekningen skal utbedres, blir det problematisk, ikke minst med tanke på hva Statens vegvesen skal gjøre på strekningen før denne overføres til Nye Veier AS, sier Masternes.

Han mener usikkerhetsmomentene er mange, og peker blant annet på samfunnssikkerhet, kostnader, rolledeling, trafikksikkerhetsarbeid, oppdeling av drifts- og vedlikeholdskontrakter, hvordan stekningene rapporteres til Vegtrafikksentralen og hvem som skal bestemme om strekningen skal stenges ved for eksempel uvær.

– I tillegg skaper beslutninger som den Hareide forlot regjeringskontorene med usikkerhet hos mange ansatte. Våre folk har allerede stått i mange stormer som følge av de seneste årenes politiske beslutninger innen vegsektoren, minner Masternes om.

Nå forventer han at Støre-regjeringen holder ord, og utreder hvordan vegsektoren skal organiseres slik det fremgår av Hurdalsplattformen.

– Med så mange usikkerhetsmomenter forventer jeg at utbedringsstrekningene ikke overføres før det er gjennomført en ryddig utredning. Jeg forventer at utredningen også omfatter en evaluering av Nye Veger AS, sier Masternes.

Han understreker samtidig at kritikken mot Nye Veier AS handler om statsaksjeselskapet som politisk prosjekt. Den er ikke rettet mot de ansatte eller selskapets underleverandører.

Nye Veier: – Tomme påstander, igjen

– Det kan lønne seg å se hva Nye Veier gjør, i stedet for å gjenta tomme påstander, sier kommunikasjonsdirektør Christian Altmann i Nye Veier AS om kritikken Masternes fremsetter.

Altmann viser til at Nye Veier AS har overtatt strekninger hvor det skal bygges, utbedres og rassikres med mer.

– Dette er strekninger som har ligget i Statens vegvesens portefølje i generasjoner. Via arbeidet med Nasjonal Transportplan fikk vi overtatt disse strekningene for noen måneder siden. Noen av strekningene er vi allerede i gang med å arbeide med. E6 Sørelva – Borkamo i Nordland er et eksempel på dette, forteller Altmann.

Denne strekningen ble prioritert for utbygging før jul, og vil, ifølge Altmann, bli konkurranseutsatt som anbud i år.

– Likedan går vi i gang med konkurranseutsetting av utbedringer på Riksveg 13 i Vestland fylke. Når det gjelder Europaveg 136 Dombås – Vestnes, har vi startet kontrahert rådgiver og analysearbeid. Nye Veier AS har ventet på at Statens vegvesen ville samarbeide om overlevering av prosjektdokumentasjonen, uten at det har medført at Nye Veier har forholdt seg passiv. Nå er samarbeidet imidlertid på skinner, sier Altmann.

Kommunikasjonsdirektøren er klar på at vegselskapet ikke tar hensyn til hva som er lønnsomt for Nye Veier AS i sin planlegging.

– Vi arbeider ut fra samfunnsøkonomiske kriterier. Da handler det om hva som er bra for samfunnet. Bestanddelene i disse vurderingene er mange. Derfor har vi prioritert prosjekter som for eksempel E6 Kvænangsfjellet og E6 Sørelva – Borkamo i køen av prosjekter som skal bygges, opplyser Altmann.

Masternes trekker igjen frem lokal motstand mot Nye Veier AS’ fremferd. Han forteller at kommunepolitikere som setter for harde krav til vegselskapet, kan risikere at midlene til denne strekningen flyttes til et sted hvor Nye Veier AS opplever mer samarbeidsvilje.

Altmann avviser påstandene.

– Masternes må gjerne gjenta påstandene sine uten at de blir sanne av den grunn. Faktum er at vi har mange prosjekter i bygging, og har åpnet cirka 90 kilometer firefelts vei hittil i selskapets levetid. Det er vel ikke et symptom på at vi ikke blir enige med kommunene. Det vi imidlertid arbeider med, er å fullføre prosjekter som løser problemet som er definert. Da er nødvendigvis ikke gedigne kryssområder, næringsområder og omfattende sideveistiltak en del av løsningen. Vi er opptatte av at skattepengene skal gå til det de er bestemt for: Å bygge trafikksikre hovedveier, sier Altmann.

03.02.2022
13:44
09.02.2022 09:59



Mest lest

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.

Hanna Skotheim

Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen

Jan-Erik Østlie

Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.

Ole Palmstrøm

Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor

Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.

Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.

Hanna Skotheim

Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.

Anne Myklebust Odland

Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

Eirik Dahl Viggen

«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb

VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.

VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.

Håvard Sæbø

Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.

Jan Kåre Ness

Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.

Colourbox

Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar

Per Flakstad

Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai

– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.

– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.

Hanna Skotheim

Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne

Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.

Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.

Simen Aker Grimsrud

Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil

Ole Palmstrøm

Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn

SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.

SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen

SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.

SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.

Tormod Ytrehus

Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).

Ylva Seiff Berge

Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.

Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.

Erlend Angelo

Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten

North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.

North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.

Statnett

Ny analyse: Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet

Brian Cliff Olguin

Finansbransjen skal ikke tjene penger på ansattes pensjoner, mener store LO-forbund

Alf Ragnar Olsen

Oslo rammes først hvis det blir streik i staten


Flere saker