Historie
Arbeiderklassen hadde sin egen versjon av Holmenkollstafetten
Holmenkollstafetten ble sett på som borgerlig og ble utfordret av arbeiderbevegelsen.
Østkantstafetten var en del av AIFs propaganda på slutten av 1920-tallet og på 1930-tallet. Stafetten gikk fra Dælenenga til Jordal idrettsplass. Bildet er tatt i Kjølberggaten på Kampen med Adelsten Haugen og Oscar Olsen i tet.
Arbark
Saken oppsummert
jan.erik@lomedia.no
– Østkantstafetten var mer et alternativ til Holmenkollstafetten, ikke en motreaksjon. Men stafetten var også mye mer. Den var arbeiderklassens og Oslo østkants eget arrangement.
Det forteller historiker Finn Olstad til LO-Aktuelt. Olstad har skrevet mye om arbeideridretten.
Denne helgen går den tradisjonsrike Holmenkollstafetten av stabelen. Holmenkollstafetten ble arrangert første gang i 1923 og går med sine 15 etapper gjennom Oslo vestkant.
Men også østkanten av byen har hatt sin stafett.
For 100 år siden ble Østkantstafetten arrangert for første gang.
– Hovedmålet var agitatorisk. Løpet skulle skape blest om arbeiderbevegelsen. Sånn tenkte i hvert fall lederne i Arbeidernes Idrettsforening (AIF), sier Olstad.
Idrettsklubben Sleipners lag i Østkantstafetten en gang på 1920-tallet. Bildet er tatt på Dælenengen. Fra venstre: Hallvar Bojer, Erling Martinsen, Øyvind Aas, Torvaldsen, Mauritz Hansen, Oscar Olsen, Charles Olsen, Gustav Hansen, Hans Sydhagen og David Nilsen.
Arbark
Idrett som propaganda
Arbeidernes idrettsforening (AIF) ble dannet i 1924, året etter den store splittelsen i arbeiderbevegelsen da vi fikk en revolusjonær og en revisjonistisk retning.
Førstnevnte, som besto av Norges Kommunistiske Parti, var sentrale da AIF ble dannet.
Men etter hvert ble arbeideridretten overtatt av revisjonistene med sentrale folk som Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Haakon Lie, Trygve Lie og Rolf Hofmo.
På 1930-tallet ble AIF bevisst brukt i partiets propaganda, med virkemidler som var kjent både fra Hitlers og Stalins verktøykasse. Som begeistring i egne rekker, flagg og faner, taktfast marsj, sluttede rekker, musikk og trommer.
Idretten ble politisert på en måte som er utenkelig i våre dager, den ble til propanda.
For som Martin Tranmæl sa det i 1930:
– Arbeideridrettsmennene skal arbeide for fysisk kultur, åndelig kultur og politisk kultur. De skal samles om det ideal vi alle kjemper for, et frigjort og sosialistisk Norge.
Historie: En gang var idrett også klassekamp
Østkantstafetten
Stafetten startet på Jordal og hadde tolv etapper på til sammen 12.000 m.
Fra Jordal gikk løypa på kryss og tvers opp til Sandaker plass, derfra via Sagene og Bjølsen til Dælenenga, der det var innkomst.
Stafetten fulgte stort sett denne traseen:
1. Fra Jordal til Sørli plass. 1250 m.
2. Fra Sørli plass til Kirkegårdsgata, 900 m.
3. Fra Kirkegårdsgata til Malmøgata, 700 m.
4. Fra Malmøgata til Dælenenga (foran klubbhuset), 1200 m.
5. Fra Dælenenga til Kildals gate (nåværende Omsens gate) ved Oksefontenen, 1300 m
6. Fra Kildals gate til Sandakerplassen (Nordpolen), 1200 m
7. Fra Sandakerplassen til Skjoldgata, 1200 m.
8. Fra Skjoldgata til Thurmanns gate, 1200 m.
9. Fra Thurmanns gate til Sagveien, 800 m.
10. Fra Sagveien til krysset Markveien/Øvrefoss, 650 m
11. Fra Øvrefoss til Dælenenga, 700 m
12. Dælenenga stadion, 650 m.
Oslo byleksikon.no
Fra 1926 til 1948
Historiker Finn Olstad skriver blant annet om at AIF innførte en ny tradisjon 3. oktober 1926.
Han kaller det «et stort propanda-stafettløp gjennom byens arbeiderstrøk».
16 lag var påmeldt, stafetten var bare for menn, og vinneren ble Sportsklubben Sleipner.
Stafetten fikk navnet Østkantstafetten og ble AIFs mest kjente masseidrettsarrangement, skriver Olstad.
Først ble løpet arrangert i anledning femårsjubileet for Den røde sportsinternasjonale, men skulle bli en årviss begivenhet med unntak av krigsårene – faktisk helt fram til 1948.
Det siste året het vinneren Oslo-Ørn.
Stafetten var langt mer enn et trim eller folket i form-arrangement.
Inspirasjonen kom fra Tyskland, propagandamotivet sto allerede fra starten i forgrunnen, og Østkantstafetten ble fra 1929 flyttet fra høsten til våren, nærmere bestemt til propagandadagen Kristi himmelfartsdag.
Det ble et hovedmål for AIF å få størst mulig deltakelse, skriver Olstad.
I 1937 deltok 1400 løpere fordelt på fem klasser. Tre for yngre menn, en for eldre og en for fotballag.
Stafetten var det største av AIFs arrangementer. I 1930-årene var det stort sett med mer enn 100 lag.
Ingen kvinner
Holmenkollstafetten er i dag på 15 etapper, tre mer enn Østkantstafetten.
Den er om lag 18 kilometer lang, seks kilometer lengre enn Østkantstafetten, og ble arrangert for første gang i 1923, tre år før Østkantstafetten.
Kvinnene fikk først lov å delta i Holmenkollstafetten i 1975. Da hadde to kvinner meldt seg på under falskt navn tre år tidligere.
I Østkantstafetten deltok det aldri kvinner.
– Var det noen diskusjoner om kvinnene skulle få delta i Østkantstafetten, Olstad?
– Ikke som jeg kjenner til, sier han.
– Hvorfor la de ned Østkantstafetten i 1948?
– Det har jeg heller ikke noe konkret svar på, men AIF ble formelt slått sammen med Idrettsforbundet i 1946, så det kunne ha sammenheng med det. Skjønt, Østkantstafetten kunne jo sjøl om den kanskje hadde utspilt sin rolle, levd videre likevel, sier Finn Olstad. Og presiserer at dette vet han ikke sikkert.
Les også: Statoil-logo, husmorferie, og russiske penger: Slik ville arbeiderbevegelsen vinne klassekampen
Nå: 0 stillingsannonser