Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

– Vi må skape et arbeidsliv som er så inkluderende at alle kan stå i jobb til pensjonsalder uten at det går på helsa løs, sier Julie Lødrup, LOs førstesekretær, til LO-Aktuelt.

Slik er det imidlertid ikke i dag.

10,6 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år, er uføretrygdet. Og ifølge SSBs levekårsundersøkelse tror omtrent 15 prosent av de yrkesaktive 50-åringene, at de ikke vil klare å jobbe fram til pensjonsalder. Forskningen viser at de som har fysisk belastende arbeid har mer helseproblemer og oftere forlater arbeidslivet tidlig sammenlignet med andre grupper.

Krevende jobbhverdag: Ole Martin kan aldri ta fri på vakt i fengselet: – Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest

Motvirke sosial dumping

Så hvordan skal vi klare å ivareta de med tungt fysisk arbeid i et arbeidsliv der alle skal jobbe lenger?

Julie Lødrup mener det må jobbes langs to spor. For det første må vi bruke IA-avtalen og jobbe mer med inkluderende arbeidsliv på arbeidsplassene.

For det andre må vi bekjempe sosial dumping og svekkelse av lønns- og arbeidsvilkår, særlig i de uorganiserte delene av arbeidslivet.

– Noen av de mest belastende jobbene finner vi i den delen av arbeidslivet som er preget av useriøsitet og sosial dumping. Dette er bedrifter vi ikke når gjennom IA-arbeidet. Derfor er kampen mot et todelt arbeidsliv og mot sosial dumping noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre et arbeidsliv som ikke ødelegger helsa til folk, sier Lødrup.

– Det stilles ganske høye krav til effektivitet, omstilling og kompetanse i norsk arbeidsliv. Har vi fått et arbeidsliv der det er mer eller mindre rom for dem som ikke kan yte hundre prosent, sammenlignet med for 20-30 år siden?

– Jeg tror det er begge deler, og at dette er ulikt for ulike bransjer. Det norske arbeidslivet er et av de mest produktive i verden, og det stilles høye krav både til kompetanse og ytelse. Det gjør det både vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet, og det gjør det lett å falle ut. For at vi skal kunne fortsette å ha et høyproduktivt arbeidsliv som ikke støter folk ut, er vi for det første nødt til å steppe opp innsatsen på IA-arbeidet og for det andre føre en mer aktiv kompetansepolitikk, sier Lødrup.

Kroppen og arbeidslivet: Her er helseplagene vi får av jobben

Saken fortsetter under bildet.

TILLIT: LOs mål er et så inkluderende arbeidsliv at alle kan stå i jobb til pensjonsalder uten at helsa tar skade av det.

Jan-Erik Østlie

Sosiale helseforskjeller

Forskningen viser en tydelig sammenheng mellom sosial og økonomisk status – som yrke, utdanning og inntekt – og folks helse. De som har lang utdanning og god økonomi, har i snitt færre helseproblemer enn de med kortere utdanning og dårligere økonomi. Helseforskjellene ser vi veldig tydelig i forventet levealder. Leger, tannleger og sivilingeniører lever for eksempel betydelig lengre enn renholdere, servitører og kjøkkenassistenter. For menn kan forskjellen i levealder mellom yrkene på topp og bunn være på opptil 11-12 år.

– Her er det ikke bare arbeidsmiljøet som spiller inn, men arbeidsmiljøet kan bidra til å forsterke de sosiale helseforskjellene, sier LOs førstesekretær.

– Sammen med godt HMS-arbeid er det å øke kompetansen til norske arbeidstakere, noe av det viktigste vi kan gjøre for å lykkes med et inkluderende arbeidsliv, fastslår hun og peker på et paradoks:

De som i utgangspunktet har lite kompetanse, er de som i minst grad blir tilbudt kurs, opplæring og videreutdanning i arbeidslivet. I de delene av arbeidslivet hvor lønningene er lavest, er insentivene for å investere i de ansattes kompetanse ofte svakere, påpeker Lødrup.

– Men alle kan ikke bli ingeniører, leger og jurister. Hvordan skal økt kompetanse hjelpe renholderen og lagerarbeideren?

– At vi skal øke kompetansen betyr selvsagt ikke at folk skal slutte å være lagerarbeidere og i stedet utdanne seg til prester og sivilingeniører. Noe av det vi må gjøre, handler om å utvikle teknologi som beskytter ansatte fra de mest belastende arbeidsoppgavene. Da må vi gi arbeidstakere kompetanse til å ta i bruk den teknologien.

I sitt handlingsprogram slår LO fast at høy grad av tillit og samarbeid på arbeidsplassen, og positive utfordringer i jobben, bidrar til å beskytte mot dårlig arbeidshelse.

Står, går og bærer hele tiden: Servitør Andreas (27) er redd for å bli bitter og angre på yrkesvalget