Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Jeg har hørt mange historier fra murerveteraner om tida da det var vanlig med en kasse pils på stillaset. Men det er nok en litt annen kultur nå, sier murer Emil Ula til LO-Aktuelt.

Likevel er ikke 24-åringen overrasket over funnene i den ferske rapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI) laget på oppdrag fra Akan kompetansesenter.

Der kommer det frem at håndverkere, prosess- og maskinoperatører og transportarbeidere er blant de yrkesgruppene som har høyest risikofylt alkoholbruk sammenlignet med andre sysselsatte i Norge.

FHI har i en periode på ti år undersøkt ansattes bruk av alkohol og illegale rusmidler.

Emil Ula, som også er tillitsvalgt på sin arbeidsplass for Fellesforbundet, synes imidlertid det er dumt at håndverkere er blant dem som drikker mest.

– Det er ikke noe god reklame, sier han.

Emil Ula er bare 24 år, men tillitsvalgt der han jobber som murer.

Erlend Tro Klette

«Hardt for seg»

Selv opplever Ula at han har et moderat forhold til alkohol. Han lar det aldri gå utover jobben og opplever ikke at rusmidler er noe stort problem på arbeidsplassen der hvor han er nå. Men det har skjedd på en tidligere arbeidsplass at han har kjent lukta av hasj et par ganger.

Ula innrømmer også at det kan gå litt «hardt for seg» på firmaturer.

– Men da skal vi kose oss, og det er som oftest god stemning. Men det kan også oppstå krangler. Det forsterkes jo gjerne av alkohol.

– Finnes det alternativer på firmafester for dem som ikke ønsker å drikke alkohol?

– Ja, vi har flere folk i firmaet som også er avholds.

– Du er jo 24 og i den gruppa med sysselsatte som drikker mest: unge menn mellom 20 til 40 år. Hva tenker du om det?

– Det er jo den alderen som er særlig utsatt. Det er vel kanskje da man er mest ute på byen.

Alkoholavhengighet: Svein Atle følte livet kun var jobb og drikking. Så tok kollegaene grep

Mange unge menn

Fag- og kommunikasjonsleder i Akan kompetansesenter, Camilla Lynne Bakkeng, tror håndverkere, prosess- og maskinoperatører og transportarbeidere peker seg ut fordi de ansatte i hovedsak består av unge menn.

Og det er nettopp unge menn som har størst risikofylt alkoholbruk. Særlig dem som ikke er gift og ikke har barn.

Fag- og kommunikasjonsleder i Akan kompetansesenter, Camilla Lynne Bakkeng.

Haakon Dueland

– Det kan også komme av at det er mange utenlandske arbeidere i disse yrkene. De kommer fra andre kulturer og har kanskje andre holdninger knyttet til rusmidler på jobb. Men dette er bare en spekulasjon, vi vet ikke, sier Bakkeng.

– Hvilke råd har du til disse arbeidsplassene?

– Bedriften bør ha en policy på hva som er greit og ikke, ansatte må vite hvem de kan si ifra til og hvilken hjelp de kan få hvis de er bekymret for en kollega eller seg selv. Og så bør bedriften være ærlig på at de er en arbeidsplass med mange unge menn og at det i seg selv er en risiko.

Bakkeng mener bedriften bør snakke om hva slags utslag det gir hvis en ansatt drikker mye. Hun mener også at man må være oppmerksom på alle lærlingene som jobber innenfor disse yrkesgruppene.

– Det kan være en god start å være tydelig på hvilken alkoholkultur arbeidsplassen har.

Alkohol-regler: Fritt fram i baren eller null alkohol på samlinger? Sjekk reglene i ditt forbund

Mer narkotika

Selv om alkoholbruken blant sysselsatte har vært relativt stabil, har bruken av illegale rusmidler økt de siste årene.

Mens cannabisbruk har økt blant yngre kvinner i alderen 20 til 40 år, har bruken av kokain økt blant yngre menn i samme aldersgruppe.

Funnene viser ellers at bruk av illegale rusmidler er høyere blant de som har et risikofylt alkoholbruk.

– Så ved å forebygge alkoholbruk, kan vi også forebygge bruk av narkotika, sier Bakkeng.

Det å ha et risikofylt alkoholbruk vil si at det kan få negative konsekvenser for deg og at du kan bli avhengig.

Disse yrkesgruppene har et større risikofylt alkoholbruk enn andre:

• Håndverkere.

• Ansatte i militære yrker.

• Ledere.

• Prosess- og maskinoperatører.

• Transportarbeidere.

Disse yrkesgruppene har et lavere risikofylt alkoholbruk enn andre:

• Renholdere.

• Ufaglært personell.

• Hjelpearbeidere.

• Ansatte i kontoryrker.

• Ansatte i akademiske yrker.

Yrkesgrupper der cannabis er mest utbredt:

• Håndverkere.

• Ansatte i salgs-, service- og omsorgsyrker.

• Militære yrker. I rapporten understrekes det at blant militære yrker var det «få respondenter og derved stor feilmargin».

Yrkesgrupper der andre illegale rusmidler (kokain, ecstasy, MDMA) er mest utbredt:

• Håndverkere.

• Ansatte i salgs-, service- og omsorgsyrker.

Alkohol og jobb

Funnene i rapporten viser at nesten ni av ti sysselsatte sier at de har drukket alkohol de siste tolv månedene.

Det er flere sysselsatte enn ikke-sysselsatte som har et risikofylt alkoholbruk, 15 prosent mot 11.

– Det at alkoholbruken er mer utbredt blant sysselsatte, sier noe om hvor viktig det er å forebygge alkoholbruk i arbeidslivet, sier Camilla Lynne Bakkeng.

Hun mener funnene kan tale imot det hun mener er en utbredt holdning, nemlig at alkoholproblemer er vanligst blant dem som ikke er i jobb.

Bakkeng tror økonomi kan være en grunn til høyere alkoholbruk.

– Men det kan også hende at en del av forbruket drikkes i jobbrelaterte situasjoner, at vi gjennom jobb er i en del settinger der det serveres alkohol. Det er ikke alltid gratis, men det er i hvert fall tilgjengelig.

Under pandemien hadde yngre menn lavere forbruk. Bakkeng tror det handler om at de jobbrelaterte anledningene ikke skjedde da.

– Det er et ytterligere argument for at virksomhetene må være bevisste på dette, sier hun.

Drikkekultur: Drikker du for mye med kollegaene dine?

Må tørre å snakke

Bakkeng mener flere store virksomheter har blitt mer bevisste på egen alkoholkultur, men opplever fortsatt at små bedrifter har en vei å gå.

– Når er man bevisst nok?

– Når bedrifter kommer dit at de tør å snakke om sin alkoholkultur og klarer å skape en trygghet for dem som opplever problematisk bruk, enten for egen del eller hos en annen kollega. Men det er mye skam forbundet med å si ifra, og mange er redde for hva som vil skje med dem hvis de gjør det. Kanskje frykter de for jobben sin.

– Hvilke konsekvenser har det for arbeidsplassen hvis en eller flere kolleger har problem med rusmidler?

– Det kan føre til kostnader knyttet til fravær, mindre produktivitet på jobb og potensielle feil eller skader. Det kan også påføre kolleger slitasje å ha en medarbeider som tillater seg å enten ikke komme på jobb eller komme for sent. Selv om det er mer liberale holdninger til rusmiddelbruk i dag, så har man lavere terskel for at kollegaer er mindre klar for jobb fordi man vet at de enten røyka hasj eller drakk dagen før.