JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidslivet og kroppen:

Etter nesten 20 år som kjøttskjærer fikk Magnar Skjærvik skjærersyndrom

Etter nesten 20 år som kjøttskjærer fikk Magnar (49) det legen kalte «skjærersyndrom».
LITE RETT RYGG: Skjæringen foregår mens dyret henger i en krok på båndet. Motorsag benyttes også.

LITE RETT RYGG: Skjæringen foregår mens dyret henger i en krok på båndet. Motorsag benyttes også.

Sissel M. Rasmussen

16.10.2021
07:30
18.10.2021 15:07

sissel@lomedia.no

Magnar Skjærvik jobber ved Norturas anlegg på Rudshøgda, like nord for Brumunddal.

Der har han jobbet siden 1994. Han fikk forespørsel om han ville ha jobb på en tirsdag, og på torsdag kom han på arbeid.

22-åringen begynte med å pakke kjøtt, og tok etter hvert fagbrev som næringsmiddelarbeider. I 2002 startet han som kjøttskjærer. På Rudshøgda slakter de storfe, gris og sau. Magnar Skjærvik er her fremdeles, og trives i jobben og med arbeidsmiljøet.

Mye lest: Kaisa har vært fattig i verdens rikeste land

Skjærersyndrom

Karpaltunnelsyndrom kalte legen de smertene og den nummenheten i venstre hånd og fingre som Skjærvik fikk i fjor høst.

– Fingrene dovna bort. Jeg våknet om natta av det. Legen kaller det «skjærersyndrom». Det er mange som får de samme plagene, forteller han.

Karpaltunnelen er en smal åpning mellom knoklene i håndleddet. Gjennom denne tunnelen går den største nerven til hånden. Når mellomrommet blir trangere, kommer nerven i klem og skaper smerter og nummenhet. Magne Skjærvik ble operert i juni i år, og er nå tilbake i full jobb.

OPERERT: Karpaltunnelsyndrom kalles det.   Legen kaller det «skjærersyndrom». 

OPERERT: Karpaltunnelsyndrom kalles det. Legen kaller det «skjærersyndrom». 

Sissel M. Rasmussen

For øvrig sliter han også med en tilbakevendende betennelse i et kne. Det kommer av mye gåing og ståing på linja. Fysioterapi og sykling holder det i sjakk for øyeblikket.

Mye lest: Kranfører Rafal: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt

Akkordarbeid

I løpet av en arbeidsdag skal Magnar Skjærvik og kollegene på storfelinja skjære 300 kilos store dyr ned til fileter. 200 dyr om dagen i snitt. 60.000 kilo i løpet av én dag. Akkorden sier at du skal skjære 260 kilo i timen. I tillegg måles også antall fileter i forhold til avskjær, for kvalitet er viktig. Jo mer avskjær – jo lavere lønn. Skjærvik må holde tempoet oppe, fordi neste kropp kommer deisende etter noen minutter. Tidligere skar de ned hele dyret, mens de nå står i en produksjonslinje hvor de utfører enkelte operasjoner og skjærer bare deler av dyret.

– Det er mer monotont og belastende, men vi rullerer, slik at vi ikke skal gjøre de samme bevegelsene hele dagen, forteller Skjærvik.

TYNGRE FOR KROPPEN: Arbeidstakere i næringsmiddelindustrien rapporterer mer muskel- og skjelettplager, luftveisplager, hudplager og nedsatt hørsel enn gjennomsnittet av de sysselsatte.

TYNGRE FOR KROPPEN: Arbeidstakere i næringsmiddelindustrien rapporterer mer muskel- og skjelettplager, luftveisplager, hudplager og nedsatt hørsel enn gjennomsnittet av de sysselsatte.

Sissel M. Rasmussen

Mye delt: Pensjonskassa ville ha tilbake 574.000 kroner fra tidligere fengselsbetjent Hagder (82)

Færre stikkskader

Skarpe kniver er et must for en kjøttskjærer. De kan bytte kniver opp til flere ganger daglig. Skjærer du i hansken, må du bytte kniv. Nå har kjøttskjærerne hele tunikaer med langt eller kort erme, i tillegg til hanskene. Det gjør at stikkskadene er veldig redusert. En helt ny knivslipemaskin gjør også at det blir enklere å få skarpe kniver for alle. En skarp kniv er tryggere enn en sløv kniv og gjør arbeidet lettere.

TUNIKA: Kropp, arm og hånd beskyttes av en ståltunika mot knivbladets skarpe egg.

TUNIKA: Kropp, arm og hånd beskyttes av en ståltunika mot knivbladets skarpe egg.

Sissel M. Rasmussen

Bør få lov til å bli pensjonert

Etter snart 20 år med kniven som arbeidsredskap, trives han fremdeles. Men hvor lenge han holder ut, er usikkert.

– Å skulle jobbe som kjøttskjærer til du er 72 år høres ut som et tøft krav, mener Skjærvik.

– Det er en del som går av på AFP ved 62 år. Om helsa holder, tenker jeg at jeg kanskje kan stå til 67 år. Det er usikkert, sier Magnar Skjærvik, som har vært plasstillitsvalgt for NNN i over 10 år til sammen.

Flere saker om kroppen og arbeidslivet:
Noen søppeldunker rommer 240 liter: Det merker renovatør Glenn på kroppen
Kroppen og arbeidslivet: Jaget etter ekstravakter tok knekken på helsearbeider Inger-Lill
En gang fikk tunnelborer Svein 20 kilo stein i hodet: – Det har vært et hardt liv, men jeg har valgt det Sjøl
Ole Martin kan aldri ta fri på vakt i fengselet: – Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest
Kroppen og arbeidslivet: Her er helseplagene vi får av jobben
Yrkesskade: Hva skal til for at en skade blir godkjent? Her får du svar

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
16.10.2021
07:30
18.10.2021 15:07