Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

«Kunstig intelligens kan erstatte flere millioner jobber».

«En av fire kan miste jobben som følge av KI».

Det mangler ikke på overskrifter om hvordan kunstig intelligens vil snu opp ned på arbeidsmarkedet. 

Vil kunstig intelligens (KI) komme til å overta mange av de oppgavene som i dag utføres av mennesker? 

Risikerer vi at KI gjør store grupper av arbeidstakere overflødige?

Daron Acemoglu, professor i økonomi ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), er blant dem som er urolig for at teknologien ikke utvikles til det beste for arbeidsfolk.

– Fagforeningene bør engasjere seg langt mer i kunstig intelligens slik at de kan dytte selskapene i en retning der KI blir brukt på en måte som gagner arbeidstakerne, heller enn å håpe på at firmaene selv tar de riktige avgjørelsene om hvordan KI-verktøy skal brukes, sier professor Acemoglu til LO-Aktuelt over Zoom.

Mulig nobelprisvinner

Acemoglu er ingen hvem som helst innen akademia. Han er en anerkjent og hyppig sitert økonom, som av mange har blitt nevnt som en sannsynlig kandidat til Nobelprisen i økonomi. 

Selv har han forklart at mye av hans forskning er motivert av å forstå årsakene til fattigdom. 

I 2012 ga han og medforfatter James A. Robinson ut boka «Why Nations Fail: The Origins of Power, Prosperity, and Poverty» hvor de to utforsker hvorfor noen nasjoner er rike, mens andre er fattige.

I sin nyeste bok «Power and Progress: Our 1,000-Year Struggle OverTechnology and Prosperity» fra 2023 retter Acemoglu og forskerkollega Simon Johnson et kritisk søkelys mot ideen om at teknologisk utvikling nærmest som en naturkraft vil gi økt velstand, bedre helse, høyere produktivitet og økte lønninger til befolkningen.

IT-eksperter advarer: LO kan ikke la tek-gigantene få herje fritt med kunstig intelligens

Ved å gå gjennom tusen år med teknologihistorie viser de med en rekke eksempler at det slett ikke er noen automatikk i det. 

Tvert imot har nye, innovative produksjonsmetoder ofte tjent interessene til en liten elite i stedet for å gi velstandsløft for de brede lag av befolkningen. 

For eksempel tok det lang tid før den industrielle revolusjon førte til forbedrede levekår for vanlige folk. I de tidlige fasene av den industrielle revolusjon gikk realinntektene til arbeiderne enten ned eller de sto på stedet hvil, påpeker forfatterne.

De siste fire tiårene er heller ikke noe unntak, argumenterer Acemoglu.

Siden 1980-tallet har automatisering økt produktiviteten og mangedoblet selskapenes profitt. Samtidig har inntektsulikheten økt.

I en studie fra 2022 påpeker han at en stor del av de økte inntektsforskjellene i USA siden 80-tallet skyldes at automatisering har erstattet ufaglært og lavt utdannet arbeidskraft og ført til dårligere lønnsutvikling for disse gruppene.

Gladsak om KI: Uføre Tina fikk drømmejobb takket være kunstig intelligens

Kunstig intelligens – en «hype»

Nå er det utviklingen innen kunstig intelligens som omtales som den neste teknologirevolusjonen.

Investeringsbanken Goldman Sachs har spådd at KI vil øke global BNP med 7 prosent over en tiårsperiode.

Ifølge en analyse fra Det internasjonale pengefondet (IMF) vil rundt 40 prosent av alle jobber globalt – og hele 60 prosent av alle jobber i avanserte økonomier, bli påvirket av kunstig intelligens. 

Daron Acemoglu mener IMF og lignende prognoser skyter langt over mål, og nøler ikke med å kalle KI-revolusjonen en «hype».

Å forutsi hvor teknologien bærer hen om ti eller tjue år, er bortimot umulig. Dermed er det også svært vanskelig å spå hvilken innvirkning teknologien kan ha på arbeidsmarkedet og på økonomien, argumenterer Acemoglu.

– Jeg tror vi alle famler i blinde her, sier han til LO-Aktuelt.

Selv har professoren beregnet at andelen oppgaver som kan bli overtatt av kunstig intelligens, ligger i underkant av fem prosent.

Et bolverk mot techselskapene

Hvorvidt kunstig intelligens vil bli en ødeleggende kraft eller skape muligheter for arbeidsfolk, er i stor grad et spørsmål om politiske og økonomiske veivalg, understreker Acemoglu. 

– Vi trenger et sterkt bolverk mot techselskapene, og jeg tror fagbevegelsen kan, eller i det minste har kapasiteten til å, spille en slik rolle, sier han.

Ifølge den tyrkisk-amerikanske økonomen er det i dag lite som taler for at økt produktivitet som følge av kunstig intelligens, vil gi arbeidstakerne noen lønnsvekst av betydning.

I en forskningsartikkel argumenterer han snarere for at KI kan komme til å øke inntektsgapet mellom arbeidstakere og kapitaleiere. Særlig amerikanske kvinner med lite eller ingen utdanning risikerer en negativ effekt på lønnsutviklingen, hevder forskerne.

Men dette, mener Acemoglu, er ingen naturlov.

Det er fullt mulig å se for seg at KI-teknologien utvikles på en måte som kan gagne arbeidstakere. Men det vil ikke skje dersom vi overlater styringen til tech-selskapene eller markedet alene, mener økonomen.

– Bør fagforeninger oppmuntre til å ta i bruk kunstig intelligens på arbeidsplassene?

– Vel, ja, men med en lang forklaring, svarer Acemoglu.

Dersom fagbevegelsen bare motsetter seg teknologisk endring, vil det være en selvdestruktiv strategi, mener han. 

Det vil bare oppfordre arbeidsgivere til å finne veier rundt, slik aviseierne gjorde med typografene i Storbritannia på 1980-tallet. En langvarig streik endte med at typografene langt på vei ble med erstattet med ufaglærte arbeidstakere, og typografenes fagforeninger lå med brukket rygg.

Like ødeleggende vil det være dersom fagforeningene bare krever høyere lønninger, men overlater teknologiske beslutninger til bedriftene.

– Det ville gi bedriftene enda større insentiver for å automatisere arbeidet, sier Acemoglu.

Forskere: Advarer mot å la seg blende av kunstig intelligens

Avgjørende å skape nye arbeidsoppgaver

Skal kunstig intelligens ha en positiv effekt på arbeidstakere flest, er det nødvendig at teknologien ikke bare brukes til å automatisere oppgaver som i dag gjøres av mennesker, men bidrar til å skape nye oppgaver.

Det kan i sin tur gi både produktivitetsvekst, økte lønninger og mindre ulikhet, mener Acemoglu.

Per i dag er det imidlertid ikke her teknologiselskapene har sitt fokus, hevder økonomiprofessoren.

De fleste former for arbeid i dag innebærer mye problemløsning. Dette gjelder ikke bare for høyt utdannede, men også for rørleggere, elektrikere, tømrere og helsearbeidere. Og problemløsning handler ofte om tilgang på informasjon.

Dersom teknologien kan gi arbeidstakerne bedre informasjonsverktøy og forbedre evnen til problemløsning, kan arbeidstakerne dermed gå løs på mer avanserte oppgaver og bli enda mer produktive uten at en bare automatiserer bort arbeidet, påpeker Acemoglu.

– Og nettopp dette er historisk sett den kraftigste motoren for å øke arbeidstakernes lønninger og produktivitet.

I «Power and Progress» beskriver Acemoglu og Johnsen etterkrigstiden i USA som en periode der man klarte nettopp dette. Fagforeningene som hadde vokst seg sterke etter krigen og The New Deal, oppmuntret til automatisering i industrien, men stilte samtidig krav om opplæring og kompetanseheving for å kunne utføre mer avanserte oppgaver.

Arbeidstakernes stemme 

Hva så med utviklingen innen kunstig intelligens?

Amerikanske fagforeninger har hittil ikke klart å henge med på utviklingen, hevder professoren. 

AFL-CIO, amerikansk LO, har nå en egen teknologienhet bruker det meste av sin energi på KI og relatert teknologi. Kunnskap og ekspertise er et første steg, mener professoren.

Men viktigst for å lykkes, tror Acemoglu, er at fagforeninger og ledelse jobber sammen om å finne måter å bruke teknologien på som gjør arbeidstakerne mer produktive. 

Du kan ikke designe gode verktøy som skal hjelpe arbeidstakere uten input fra arbeidstakerne selv. 

– Det er litt som å si at jeg skal hjelpe Kenya å løse fattigdomsproblemet, men jeg vil aldri dra til Afrika og jeg vil aldri snakke med en eneste kenyaner. Det ville være latterlig, men det er holdningen til tech-industrien i dag. 

Nøkkelen ligger i å finne løsninger som er vinn-vinn for begge parter, mener professoren.

– Jeg tror det er mye mer effektivt hvis fagforeningene kan presentere noe for ledelsen og si «dette er bra for dere, og det er bra for oss». Til syvende og sist er det slik at dersom du ønsker å gjøre arbeiderne mer produktive, trenger du mye taus kunnskap. Og den tause kunnskapen er i hendene på arbeidstakerne og på fagforeningene. 

Myndighetene må på banen

Fagbevegelsen bør involvere seg i å skape nye arbeidsoppgaver og sørge for riktig opplæring og kompetanse hos arbeidstakerne som skal bruke de nye verktøyene.

Men den har også en rolle i å engasjere seg i samfunnsdebatten ved å ta til orde mot KI-bruk som kan være sosialt ødeleggende, mener professor Acemoglu.

Hvis teknologien skal utvikles i en mer sosial og utjevnende retning, vil det kreve at myndighetene kommer på banen med ny politikk, nye regulering og nye institusjoner.

Acemoglu mener blant annet at myndighetene må bidra med subsidier og direkte statlige investeringer i utviklingen av samfunnsnyttige KI-løsninger, for eksempel innen helseteknologi.

Videre etterlyser han en skatt på digitale annonser fordi mye av utviklingen innen KI er konsentrert rundt å tjene penger på innsamling av store data, framfor teknologiske løsninger som er mer nyttige for arbeidstakere og for samfunnet.

– Myndighetenes rolle må være å jobbe sammen med andre aktører og skape rammeverket som kan dra utviklingen i mer samfunnsnyttige retninger, sier professoren.