NHO og Virke
Flere arbeidsgivere organiserer seg – men tariffavtalene blir færre
På 20 år er antallet medlemsbedrifter i NHO og Virke mer enn dobla.
Andelen ansatte med tariffavtale synker. Det vil både LO-leder Kine Asper Vistnes og NHO-direktør Ole-Erik Almlid gjøre noe med
Leif Martin Kirknes
Saken oppsummert
- Antall medlemsbedrifter i NHO og Virke har mer enn dobla seg på 20 år.
- Men selv om flere bedrifter er med i arbeidsgiverforeninger, har andelen ansatte med tariffavtale sunket.
- LO og NHO vil samarbeide for å øke organiseringen blant arbeidstakere.
- Utfordringer med organisering finnes i bransjer med høy turnover og lav lønn.
herman@lomedia.no
De siste 20 åra har andelen som er medlem i en fagforening, holdt seg stabilt på rundt halvparten av arbeidstakerne.
Samtidig har flere og flere bedrifter meldt seg inn i en arbeidsgiverorganisasjon – som NHO eller Virke.
Nå lover NHO og LO at de skal jobbe sammen for å få flere til å melde seg inn i en fagforening.
Fagforeningene
Rundt 2,1 millioner nordmenn er med i en fagforening, ifølge SSB.
Av dem er 1,45 millioner yrkesaktive.
Det tilsvarer omtrent 52 prosent av lønnstakerne.
Hvis man kun ser på privat sektor, er tallet lavere.
Sist det blei målt, var andelen organiserte 43 prosent i privat sektor – mot 83 prosent i offentlig sektor.
Bedriftene
Nesten åtte av ti bedrifter i privat sektor er medlem av en arbeidsgiverforening. Andelen har økt kraftig de siste 25 åra (se figuren under).
Men selv om flere bedrifter har meldt seg inn i en arbeidsgiverforening, betyr ikke det at det har blitt flere tariffavtaler.
En tariffavtale er en avtale som regulerer lønns- og arbeidsforhold på arbeidsplassen.
Vi ser på de to største arbeidsgiverorganisasjonene, NHO og Virke:
• Antallet medlemsbedrifter har mer enn dobla seg fra 26.600 til 61.100 fra 2004 til 2024, ifølge SSB.
• Andelen ansatte i medlemsbedriftene som er omfatta av tariffavtale har falt (se figuren under).
Bransjefelleskap
Fafo-forsker Kristine Neergaard forklarer hvorfor arbeidsgiverorganisasjonene har sett en så stor vekst de siste 20 åra:
– Mange bedrifter ønsker nok å være en del av et bransjefellesskap og få tilgang til tjenestene de tilbyr.
Kai Hovden
Samtidig trur Neergaard at organisasjonene har vært gode til å posisjonere og profilere seg.
– Det har vært mye oppmerksomhet rundt den norske modellen og viktigheten av partssamarbeidet for god utvikling i Norge, sier forskeren.
Mer samarbeid
7. januar var NHO sin årskonferanse. Her møttes næringslivstopper, politikere og andre maktpersoner for å mingle og høre på foredrag og debatter.
På programmet sto en samtale mellom LO-leder Kine Asper Vistnes og NHO-direktør Ole-Erik Almlid.
Det sto i sterk kontrast til fjorårets årskonferanse, da LO hadde brutt partssamarbeidet med NHO på grunn av uenighet i forhandlingene om den nye avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).
Selv om det til slutt blei signert en ny IA-avtale, var partsforholdet tynnslitt.
Nå er partene venner igjen, og toppene har varsla et tettere samarbeid mellom LO og NHO. De skal blant annet stå sammen for å få flere politiske gjennomslag.
– Den nye skattekommisjonen, behovet for mer kraft, mer vekt på sikkerhet og beredskap og arbeidet i omstillingskommisjonen er noen av de viktige sakene, sa Almlid til VG.
Jan-Erik Østlie
Lover økt organisering
LO-Aktuelt møter Almlid og Vistnes etter seansen på årskonferansen. De lover at en viktig del av samarbeidet vil være få økt organiseringa på arbeidstakersida.
– En av tinga vi skal jobbe med sammen, er å få sikre økt organisasjonsgrad, lover Almlid.
Det bekrefter Vistnes.
Begge mener det er viktig at både arbeidstakerne og arbeidsgiverne er godt organisert.
– Hele modellen vår er basert på det, og svikter den, svikter hele trepartssamarbeidet. Da er Norge ute å kjøre, sier Almlid.
En god tillitsvalgt
Før jul blei LO og NHO enige om en ny hovedavtale for 2026 til 2029. Den bestemmer spillereglene for partssamarbeidet.
– Hovedavtalen er et viktig verktøy for å få hjelp av arbeidsgiversida til organisering, sier LO-leder Vistnes.
Å sikre medbestemmelse, gode prosesser, dialog og lokale lønnsforhandlinger på arbeidsplassene er begge parters ansvar, mener hun.
– Partssamarbeidet kan ikke bare funke mellom oss to, men også på den enkelte bedrift, understreker Vistnes.
LO-lederen erkjenner at det er vanskelig å få medlemmer i noen bransjer, spesielt på arbeidsplassene med høyt gjennomtrekk av ansatte og lav lønn – som det for eksempel er i flere handels- og serviceyrker.
– De tillitsvalgte er den viktigste medlemsfordelen vår. Derfor må vi i LO drive god tillitsvalgtskolering og jobbe med organisasjonsbygging hele tiden, sier Vistnes.
– Helt avgjørende
Ole Erik Almlid mener det spesielt er noen bransjer som både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene må ta bedre grep om.
– De nye teknologibedriftene har vært utfordrende å nå fram til for begge sider. Både vi og LO må modernisere seg og bli mer attraktive for næringer i vekst, sier han.
– Vi vil ha et helt annet arbeidsliv om 20 år enn i dag. Da må vi sikre at arbeidstakere, bedrifter, ledere og unge talenter ser fordelene ved trepartssamarbeid og den norske modellen, fortsetter Almlid.
Han mener det er viktig å nå folk tidlig.
– Allerede på skolen, må vi snakke med dem.
Almlid vil avslutte med en ting, før han må løpe videre på konferansen:
– Dette er helt avgjørende for Norge!
Nå: 0 stillingsannonser

