ANNE SIRI RENÅ

anne.siri@lomedia.no

Når en kniv skal slipes, gjelder det å ha stø hånd og riktig vinkel. En gjeng Jernia-medarbeidere, «jernianere», er samlet i kjelleren hos jernvarehandelens hovedkontor på Vinterbro i Akershus. Dagen er satt av til knivslipekurs: til teoridel med en slakter og knivslipeentusiast, og til praksisdel. Siden skal kursdeltakerne tilbake til hver sine butikker for å øve – og vips, så skal Jernia-medarbeidere over hele landet være rustet til å slipe kundenes kniver. For fremtidens kunder vil tilbys noe mer enn bare varer i ei hylle.

• Næringen spår hardere konkurranse om butikkjobbene, på grunn av færre jobber og økte krav

Står på scenen

Grete Haughovd er inne i sitt 16. år i Jernia-butikken på Nesodden i Akershus. Her er hun nestkommanderende i 80 prosent stilling, tilsvarende en sekstimersdag. Ved å jobbe litt mindre kan hun være desto mer tilstede når hun er på plass i butikken. I en Jernia-butikk skal store griller, tunge malingsspann og paller med andre varer lempes på plass. Dessuten:

– Å være kundebehandler er som å stå på en scene dagen lang. Det krever energi, forteller Haughovd.

Hun har fagbrev som frisør i bånn, og setter pris på å lære nye håndverk. Som å perfeksjonere sliping av kniv.

• Konkurransen i handelen er beintøff. Norrøna har svart med å øke antall ansatte og satse på egen kompetanse

Jernianerne

– I Jernia står du ikke først og fremst i kassen, du er ute blant kundene. Du er en jernianer! Jernianerne er ikke ansatte, de er medarbeidere, forteller Espen Karlsen.

Han har vært administrerende direktør i Jernia i halvannet år etter å ha blitt «håndplukket» fra frisørbransjen, der han var toppsjef. Karlsen har også flere år som hotelldirektør på cv-en, og fagbrev som kokk. Nå skal han styre Jernia inn i varehandelens nye tidsalder, med en strategi for å butikk og nett som går fram mot 2030. En moderne faghandel tenker også bærekraft, ifølge Karlsen. De vil selge artikler som varer lenger, og som lar seg reparere.

Kjeden har i dag 131 butikker fra nord til sør, og cirka 1.150 medarbeidere totalt.

– Medarbeiderne har aldri vært viktigere enn nå, det er dem vi bruker mest penger på, ifølge Karlsen.

• Flere butikkjeder har gått konkurs. Er dette bare starten?

Frigjøre folk

Karlsen tror heller de er flere enn færre folk om ti år, men at arbeidsoppgavene endrer seg. Karlsen spår at det kan bli abonnementsløsninger på toalettpapir, vaskemidler og andre «kjedelige» varer. Da skal medarbeiderne frigjøres til å slipe kniver, bygge om låser og være fargeeksperter.

I fremtiden kan kundene bestille timer for fargekonsultasjoner, og være med på bakekurs. Butikkene skal altså være steder for sosialisering og opplevelser. Neste år tester de ut selvbetjente kasser i enkelte butikker – også dét for å frigjøre medarbeidernes tid for å møte kundene.

Via en internkanal i appen Motimate får jernianerne jevnlig nye, obligatoriske internkurs og informasjon.

– Dette skal være en jobb du kan utvikle deg i. I Jernia kan du bli både malingsekspert og regionleder, forteller Karlsen.

(Saken fortsetter under bildet.)

KURS: Jernias ambisjon er at medarbeiderne i framtiden skal frigjøres til å slipe kniver, bygge om låser og være fargeeksperter. Her får Grete Haughovd demonstrert hvordan hun skal slipe kniver på riktig måte.

Sissel M. Rasmussen

Lærer mest i butikk

Grete Haughovd fra Jernia på Nesodden er selv glad i farger og forandring, noe hun villig deler med kundene. Hun har vært på fagskole hos en malingsleverandør i to omganger. Fargelære, kjemi og produktkunnskap blir med tilbake til butikken. De interne, obligatoriske nettkursene gjør hun ofte fort unna, ettersom hun kan mye av det fra før.

– Mye av læringen skjer tross alt i butikk. Vi prøver å gjøre hverandre gode, fagkunnskap og service skal ikke stå og falle på én person, sier Haughovd.

Hun mener Jernia er «både og» på opplæring. Noen ganger kunne de vært enda bedre på opplæring når nye varer tar plass i sortimentet, mener hun.

Om folk bestiller varer på nett hos Jernia, besøker de gjerne en fysiske butikk hvis de skal reklamere. Sånn tror Haughovd det kommer til å fortsette: Folk vil fortsette å oppsøke fysiske butikker.

– Hvordan tror du bransjen din ser ut om ti-femten år?

– Jeg tør ikke å spå om akkurat dét. Jeg håper virkelig vi forlater bruk og kast-mentaliteten og går for ting som varer. Det betyr for eksempel at butikkjedene må velge mer bærekraftige leverandører. Der kan vi ansatte heldigvis være med og påvirke, sier Grete Haughovd.

Les også:

• Butikken til Ana har ikke selvbetjente kasser. De vinner kundene med ansatte som slår av en prat

• Jobber du i butikk? Slik forbereder du deg på julehandlinga