Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Regjeringens forslag til nytt lovverk om yrkesskade har denne høsten vært ute på høring. Nå har høringsfristen gått ut. Regjeringen fått inn 76 svar.

LO var tidlig ute med å kritisere forslaget.

– Begynn på nytt, var LO-nestleders Henriette Jevnakers tilbakemelding til regjeringen.

Også Norsk Sykepleierforbund er sterkt kritisk til forslaget.

– Jeg synes dette er alvorlig. Vi har ventet i årevis, men så kommer regjeringen med et forslag som ligger langt unna vedtaket fra Stortinget, sier leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Dette er ikke valgfag

Et bredt flertall på Stortinget stemte i mai for at regelverket for yrkesskader skal forbedres og forenkles. Stortinget fattet ti vedtak, som de ba regjeringen utforme til konkrete lovforslag.

Blant annet vedtok politikerne at begrepet «arbeidsulykke» skal defineres på en annen måte i loven, slik at ansatte i yrker med stor risiko for å skade seg, ikke har dårligere vern enn andre.

Lill Sverresdatter Larsen er ikke fornøyd. Hun mener regjeringen har brutt med Stortingets ønske.

– Stortinget ga en klar marsjordre til regjeringen på yrkesskade og yrkessykdom, men regjeringen har ikke fulgt opp. Dette er ikke valgfag hvor regjeringen selv kan velge saker.

– Hva er Norsk Sykepleierforbunds beskjed til regjeringen nå?

– Regjeringen må levere på Stortingets marsjordre, og det må skje umiddelbart, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Norsk Sykepleierforbund er det nest største forbundet i Unio med 130.000 medlemmer.

Fjerner kravet om «uventet» hendelse

For at en arbeidstaker skal få godkjent yrkesskade, må skaden skyldes en arbeidsulykke.

I dagens lov heter det at en arbeidsulykke må skyldes en plutselig eller uventet ytre hendelse. Det er også et vilkår at arbeidsulykken skyldes en påkjenning eller belastning som er «usedvanlig» sammenlignet med det som er normalt i jobben.

Dette har ført til at mange arbeidstakere har fått avslag på yrkesskadeerstatning, særlig i yrker der risikoen for å skade seg er høy.

«Mange av våre medlemmer opplever i dag at skader som klart skyldes arbeidssituasjonen, ikke godkjennes som yrkesskade. Det svekker tilliten til systemet og undergraver formålet med yrkesskadeordningen», skriver Sykepleierforbundet i høringsforslaget sitt.

I regjeringens forslag er kravene om at hendelsen må være «uventet» og belastningen «usedvanlig» fjernet.

Det er bra, mener de store arbeidstakerorganisasjonene Unio, Akademikerne og YS.

Samtidig mener de forslaget inneholder en rekke mangler:

• Regjeringens forslag ser ikke alle Stortingets vedtak i sammenheng.

• Skader som skyldes fysiske og psykiske belastningslidelser, er ikke inkludert i forslaget.

• Et nytt vilkår i loven kan føre til dårligere yrkesskadedekning enn i dag.

• Forslaget vil fortsatt favorisere menn.

Kjønnsubalanse

Tall fra Nav viser at sju av ti som får yrkesskadeerstatning i dag, er menn. 

Dette er et poeng som gjentas i flere av høringssvarene.

Sykepleierforbundet, Unio, YS og LO mener alle at forslaget fra regjeringen ikke gjør noe med denne kjønnsubalansen.

Særlig yrkesgrupper som sykepleiere og barnehageansatte vil rammes fordi belastningslidelser og psykososiale påkjenninger ofte ikke blir anerkjent som yrkesskade, påpeker Unio.

Frykter dårligere dekning

Hovedorganisasjonene er også kritiske til et nytt vilkår i lovteksten om at en arbeidsulykke må skyldes en hendelse som «overstiger livets alminnelige risiko».

Dette vil ifølge Akademikerne føre til «mye dårligere yrkesskadedekning enn i dag for arbeidstakerne».

Organisasjonen frykter at mange ulykker som kan gi rett på yrkesskadedekning med dagens lovverk, som å skli på et glatt gulv eller falle i en trapp, ikke vil gi erstatning med den nye lovteksten.

For eksempel vil skader som oppstår på hjemmekontor med stor sannsynlighet vil bli definert som «hjemmeulykker» og dermed gi avslag på yrkesskadedekning, mener Akademikerne.

Jublet med ministeren

Norsk Sykepleierforbund etterlyser videre en oppdatering av den såkalte yrkessykdomslisten, som lister hvilke sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom.

Dagens regelverk for yrkessykdom er fra 1958 og er i stor grad laget for mannsdominerte industriyrker.

En viktig kampsak for Sykepleierforbundet har vært at brystkreft som rammer kvinner som jobber natt, skal godkjennes som yrkessykdom.

I vår sa stortingsflertallet ja til å godkjenne brystkreft som yrkessykdom. Det fikk Lill Sverresdatter Larsen til å juble.

Nå har jubelen blant sykepleierne stilnet, fordi regjeringen ennå ikke har kommet med en oppdatering av yrkessykdomslisten.

Innvendinger fra NHO

Også arbeidsgiversiden er skeptisk.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener det er uheldig at endringer i yrkesskaderegelverket kommer i flere omganger.

«Det er behov for en helhetlig bred gjennomgang, der forslag blir tilstrekkelig utredet og sett i sammenheng», skriver NHO.

Både NHO og Spekter mener begrepet «livets alminnelige risiko» er problematisk og kan skape utfordringer i mange saker.

«Ved dette etableres en ny og kompleks rettslig standard som vil kreve omfattende tolkning og presisering», skriver Spekter i sitt høringssvar.

Samtidig er arbeidsgiverorganisasjonene bekymret for de økonomiske konsekvensene av forslaget.

Spekter mener forslaget vil føre til «en stor økning i antall meldte skadetilfeller» og etterlyser en grundigere utredning.

Lover et bedre regelverk

Kjersti Stenseng er arbeids- og inkluderingsminister. I en e-post til LO-Aktuelt skriver hun at Arbeiderpartiet har foreslått et mer moderne og rettferdig yrkesskaderegelverk.

«Vi er enig med Sykepleierforbundet i at arbeidsulykkebegrepet bør endres. Derfor har vi foreslått å vektlegge faktisk risiko i yrket, i stedet for å sammenligne med hva som er «usedvanlig» i yrket. Det er et viktig skritt mot et mer rettferdig system. Regjeringens forslag vil være spesielt viktig for ansatte i helse- og omsorgsyrker. Det betyr at disse vil kunne få yrkesskadeerstatning også etter vanlige løft på jobb, noen de ikke får i dag», svarer Stenseng.

Forslaget skal gjøre regelverket mer rettferdig og moderne, lover hun.

«Vi skal selvfølgelig også følge opp høringen av forslaget om en ny yrkessykdomsliste, de lovendringene Stortinget vedtok i juni i forbindelse med endringer i folketrygdloven, og Stortingets øvrige anmodningsvedtak. Jeg kan ikke gi noen konkret dato på når dette vil være ferdigstilt, men regjeringen prioriterer dette arbeidet», skriver hun.

Regjeringen er nå i ferd med å sette seg inn i høringssvarene og vil deretter legge fram et lovforslag for Stortinget, opplyser statsråden.