Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Om Nord-Norge var tatt av en annen makt, skulle vi forhandlet da? Nei, var den klare beskjeden fra professor Sven G. Holtsmark.

Han brakte krigen i Ukraina ubehagelig nær da han torsdag åpnet årets «Trøndelagsmøtet». Holtsmark er professor i historie og tidligere direktør ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole.

Han startet med å stille det alvorlige spørsmålet om hva vi hadde forventet hvis det var Norge som var angrepet.

En realitetsorientering

Med det går Holtsmark inn i debatten om hvorvidt Norge skal sende våpen til Ukraina.

Partiet Rødt har som eneste parti på Stortinget sagt nei til å støtte Ukraina med våpen. I partiet pågår det nå en debatt om dette standpunktet er riktig.

– Jeg tviler veldig på at de samme som har sagt de ikke vil sende våpen til Ukraina, ville sagt det samme om Norge ble angrepet av en annen nasjon. De ville ikke sagt til USA at man ikke vil ha våpen fordi det vil forlenge krigen, sier Sven G. Holtsmark til FriFagbevegelse.

Han mener heller ikke noen ville bedt om forhandlinger med Russland om de hadde tatt Nord-Norge.

Aktuelt: Regjeringen vil kjøpe artilleriammunisjon for 2,6 milliarder kroner

Forsvar av Norge

Et forsvar av Ukraina er i realiteten et forsvar av Norge, mener professoren.

– Hvis Russland lykkes i sitt angrep på Ukraina, vil storkrigen være der. Angrepet på Ukraina viser at Russland er villig til å bruke krig også i vår del av verden for å nå sine målsettinger, mener Holtsmark.

Samtidig sier han at på kort sikt representerer ikke Russland en militær trussel for Norge eller resten av Nato-området. En slik konflikt ville Russland tapt, mener han.

– Jeg tror heller ikke vi vil oppleve at Russland gjør inngripen mot infrastruktur i Norge. I så tilfelle må Russland gjøre det på en måte som gjør det umulig å vise at det er Russland som står bak. Hvis ikke blir det diskutert i Nato, og da vil artikkel 5 komme inn i bildet, mener Holtsmark.

Artikkel 5 fastslår gjensidig bistand ved angrep på en av partene i Nato-traktaten.

Folkehjelpa i Ukraina: Sivile ukrainere få hjelp til å takle krigen: – Tror ikke vi har sett høyere tetthet av eksplosiver

– Putin er lik Hitler

Holtsmark vil ikke direkte sammenligne Putin med Hitler. Men er klar på at Putin har akkurat samme mål som Hitler hadde. Og som Stalin gjorde før ham.

– Putin har gjort det samme som Hitler gjorde mot Polen 1. september i 1939. Krigen i Ukraina er en erobringskrig – et angrep mot en annen stat for å utrydde den som egen stat og få kontroll over den, sier Holtsmark.

Han mener det er helt uaktuelt at Russland vinner krigen i Ukraina.

– Det vil ikke vesten tillate, mener Holtsmark.

Han trekker fram andre scenarioer; en stabilisering av en frossen konflikt, at Russland dra tilbake, men at Russland drar seg tilbake til grense og ut av Krim anser han som uaktuelt.

– Denne krigen vil fortsette til Putin-regime faller. Hva som skjer etterpå vet vi ikke. Men krigen varer minimum til Putin faller. Hvis det åpner seg til forhandlinger vil det kun være hvis Russland lider nederlag. Det kan vi ikke akseptere. Hva som skjer er opp til vesten. Vi vet hva ukrainerne gjør. Hva de evner. Men om de skal nå sitt mål, avhenger av oss.

Rødt-lederen: – Riktig å ta debatten

Rødt-leder Bjørnar Moxnes hadde ikke anledning til å kommentere uttalelsene fra Holtsmark fredag, men henviser til et intervju med Klassekampen om samme tema.

Der mener han det er riktig av Rødt å ta debatten om de skal snu og støtte våpen til Ukraina.

– Vi er et antiimperialistisk parti. Når vi står midt i en imperialistisk angrepskrig, er det naturlig at dette blir et viktig spørsmål for et parti som Rødt, sa han til Klassekampen.

Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor har Rødts linje vært å støtte Ukrainas forsvarskamp, men være imot at Norge skal sende våpen til ukrainerne.

Rødt har ved flere anledninger på Stortinget stemt imot å forsyne Ukraina med våpen, men samtidig støttet ulike former for økonomisk og sivil hjelp. Moxnes forklarer at det var tre forhold som lå til grunn for partiets vedtak i mars 2022 om å gå imot våpenstøtte.

• For det første viser han til en frykt for at det å sende våpen inn kunne eskalere dette til en storkrig i hele Europa.

• For det andre en bekymring for at Norge ville bli en medkrigerstat om vi leverte våpen og dermed havne i en slags konfrontasjon med Russland.

• For det tredje er den parlamentariske sedvanen gjennom 60 år med at Norge ikke eksporterer våpen til land i krig.

– Norge bør jobbe for fredsforhandlinger i tråd med FN-pakten. Prinsippet om nasjonal selvråderett og prinsippet mot angrepskrig er noe av det viktigste vi har i FN-pakten. Å akseptere at stormakter inntar andre land og plyndrer og okkuperer, er ikke i tråd med FN-pakten og heller ikke i tråd med Rødts antiimperialistiske politikk. Det ville blitt en kort krig om Ukraina bare ga seg, men jeg har ikke møtt noen i Rødt som ønsker det, uttaler Moxnes til Klassekampen.