Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

– Fagforeningskontingenten er høy. For mange er det mye penger hver måned. Jeg vil utfordre fagbevegelsen til å tenke på dette med pris, sier Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda.

I notatet «Fagforeninger som integreringsarena i polariseringens tid» kommer tankesmien med flere anbefalinger til hvordan man kan få flere innvandrere til å organisere seg.

Dårligere organisert

For innvandrerbefolkningen i Norge er fortsatt dårligere organisert enn nordmenn for øvrig. Mens 49 prosent av befolkningen som helhet er medlem i en fagforening, gjelder dette bare 36 prosent av innvandrerne. Dårligst organisert er arbeidstakere fra de nye EU-landene i Øst- og Sentral-Europa. I denne gruppa er bare hver fjerde fagorganisert, ifølge forskning fra Fafo og Institutt for samfunssforskning.

1,9 millioner nordmenn er fagorganisert. Her er syv nye funn fra Unios sjeføkonom

Motvekt til polarisering

Den lave organisasjonsgraden blant innvandre bør bekymre fagbevegelsen, og ikke bare fordi fagorganisasjonene går glipp av potensielle medlemmer og medlemsinntekter, mener Sylo Taraku. I en tid der populisme og polarisering er på frammarsj i Vesten, kan fagforeningene og det organiserte arbeidslivet være en motvekt mot økende segregering og polarisering i vårt eget land, påpeker han.

Skal den norske arbeidslivsmodellen overleve, er fagbevegelsen dessuten avhengig av en viss tynge. Innvandrere utgjør en stadig større andel av arbeidsstyrken. Dersom andelen organiserte faller ytterligere, mister fagorganisasjonene legitimitet og forhandlingsmakt, understreker Taraku.

FÅ INNVANDRERE: Fagorganisering må ikke bli «en norsk greie», advarer Sylo Taraku i tankesmien Agenda. Han etterlyser flere tillitsvalgte og ansatte med innvandrerbakgrunn i fagbevegelsen.

Jan-Erik Østlie

Lav organisasjonsgrad har mange årsaker

Det finnes ikke én forklaring for hvorfor innvandrere er lavere organisert enn befolkningen som helhet, skriver Sylo Taraku i Agenda-notatet. I stedet viser han til flere mulige forklaringer på at andelen organiserte er lavere blant innvandrere. Innvandrere jobber oftere i bransjer som har lav organisasjonsgrad i utgangspunktet, og de opplever det ofte som dyrt å organisere seg. Mange innvandrere er dessuten midlertidig ansatt og har en løsere tilknytning til arbeidslivet.

Lavere kontingent

En av anbefalingene fra Taraku er å vurdere differensiering av medlemskontingenten, for eksempel ved å gjøre det billigere for nyankomne innvandrere å organisere seg.

– Man kan se på det som en slags inngangspris, sier Taraku og trekker parallellen til blant annet elev- og studentmedlemskap.

Flere av de tillitsvalgte Taraku har intervjuet, trekker frem nettopp prisen for medlemskap som det største hinderet i rekrutteringsarbeidet. Innvandrere jobber ofte i lavlønte yrker og må gjøre hardere økonomiske prioriteringer. Skal flere innvandrere organisere seg, kan det være behov for å senke prisen, mener Agenda-rådgiveren. Også fagforeningsfradraget bør økes, råder han.

En annen anbefaling fra Agenda er at fagorganisasjonene tilbyr arbeidsinnvandrere gratis norskkurs som en del av medlemskapet. Dette vil bidra til økt rekruttering, men også fungere som et integreringstiltak, mener Taraku. Derfor kan man også se for seg at staten kan ta deler av regningen for kurstilbudet i et spleiselag med fagorganisasjonene, påpeker han.

– Flyktninger og innvandrere må orientere seg mot arbeidslivet så tidlig som mulig. Det er der integreringen skjer, sier Taraku.

Se LO-sekretær Terje O. Olssons svar på forslagene nederst i saken.

AVGJØRENDE Å ORGANISERE OGSÅ INNVANDRERE: – Den norske modellen er avhengig av høy organisasjonsgrad. Hvis organisasjonsgraden faller, og vi får økt segregering i arbeidslivet, kan det undergrave den norske modellen, påpeker Sylo Taraku.

Jan-Erik Østlie

Mangler rollemodeller

Det finnes mange gode eksempler på godt rekrutteringsarbeid blant innvandrere. Likevel, mener Taraku, har fagorganisasjonene ikke jobbet så systematisk med dette som de burde. Fortsatt er det altfor få innvandrere med tillitsverv og i styrende organer, mener Agenda-rådgiveren. Det samme gjelder ansatte i fagbevegelsen.

– I det svære LO-bygget på Youngstorget er det knapt noen med innvandrerbakgrunn, påpeker han.

Dermed mangler det rollemodeller i fagbevegelsen, som innvandrere ute på arbeidsplassen kan identifisere seg med. Her har de politiske partiene vært langt flinkere til å løfte fram personer med ulik bakgrunn, mener han.

Noe fagforeningene kan bli langt bedre på, mener Taraku, er å skolere ikke bare tillitsvalgte, men medlemmer som kan bli framtidige tillitsvalgte. Dette kan bidra til å øke både rekrutteringen av innvandrere og andelen tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn, fordi språkkunnskaper og manglende kunnskap om systemet ofte står i veien for at innvandrere tar verv, påpeker han.

Få innvandrere blir topptillitsvalgte

Sette mål og lage strategier

Overordnet bør fagbevegelsen jobbe mye mer systematisk, det vil si utarbeide strategier og sette seg konkrete mål for å rekruttere flere innvandrere, konkluderer Agenda-rådgiveren. Dette har LO lyktes godt med for eksempel i forsøket på å nå flere studenter.

– Man trenger ikke å nødvendigvis å rette rekrutteringskampanjene mot innvandrere i seg selv. Kampanjene kan rettes mot utsatte bransjer der organisasjonsgraden er lav og andelen innvandrere høy, sier Taraku.

Tillitsvalgt i Telenor: – Personer med minoritetsbakgrunn må pushes litt mer