Eline Lønnå

eline@lomedia

Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Roy Ervin Solstad

res@lomedia.no

Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Det som var spådd å bli den hardeste dragkampen i årets lønnsoppgjør i industrien, forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger, ble løst uten streik.

Aktuelt: Les mer om resultatet i frontfaget her

Arbeidsgiverne hadde varslet at de kom til å motsette seg at bedriftene må utbetale ytelser som de mener er det offentliges ansvar.

For Fellesforbundet ble det oppfattet som et viktig rettferdighetskrav at arbeidstakere ikke må vente på en saksbehandling, som for noen trekker ut i tid og skaper en uholdbar økonomisk situasjon.

– Svarene vi fikk fra arbeidsminister Kjersti Stenseng var helt avgjørende for at vi kom til et enighet. Det går blant annet på at raskere refusjon fra Nav har betydning for bedriftenes likviditet, sier Harald Solberg, direktør i Norsk Industri.

– Det var veldig viktig for oss å få gjennomslag for prinsippet. Svarene fra regjeringa har trygget NHO og bedriftene, og nå håper vi at dette vil fungere bra i praksis, sier Christian Justnes, leder i Fellesforbundet.

Regjeringa og arbeidsminister Kjersti Stenseng får skryt fra partene i frontfaget.

Leif Martin Kirknes

Dette er de enige om:

• Fra 1. januar 2027 må bedriftene forskuttere sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger i minst 4 måneder. Arbeidsgiverperioden på 16 dager, da bedriften uansett må betale sykepenger, er inkludert. Bedriften må selv sørge for å få tilbakebetalt fra Nav.

I svaret fra arbeidsminister Kjersti Stenseng heter det at «Regjeringen er innstilt på å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at refusjonskrav til arbeidsgiverne på sykepengeutbetalinger reduseres».

Dyrt oppgjør

Harald Solberg understreket at den økonomiske ramma for oppgjøret er i høyeste laget.

Han forventer at det kan komme reaksjoner fra bedrifter, men mener likevel at det viktigste nå var å unngå en streik.

– 4,4 prosent er svært høyt. Men det måtte til for å få enighet, sier han.

Christian Justnes mener det er all grunn til å være optimist med tanke på en god reallønnsvekst, altså at lønna øker mer enn prisene.

Mye gjenstår

Ramma i årets frontfagsoppgjør landa på 4,4 prosent.

Det er et ansalg for den gjennomsnttlige lønnsveksten til alle som er omfatta av Industrioverenskomsten i 2026.

For å «fylle ramma», gjenstår det en hel del:

Det er anslått at det i snitt må gis 9 kroner i timen i de lokale lønnsforhandlingene. Noen bedrifter har ikke mulighet til å gi så mye, men andre går bra og kan gi mer.

Tillitsvalgte i Fellesforbundet har de siste åra pekt på at det er vanskelig å få ut mer enn ramma lokalt, og at den blir oppfattet som en øvre grense for lønnstillegget. Dermed blir det vanskelig å oppnå et gjennomsnitt på 4,4 prosent.

Christian Justnes påpeker at reelle lokale forhandlinger skal skje ut fra bedriftens økonomi.

– Jeg har godtro på at vi oppnår ramma som en helhet. Men det står igjen en jobb for lokale tillitsvalgte og bedrifter, sier Justnes.

Norsk Industri-direktør Harald Solberg er trygg på at bedriftene finner gode løsnigner sammen med de tillitsvalgte.

– De sentrale tilleggene er høye. Vi ønsker oss jo egentlig at mer skal skje lokalt, og jeg er sikker på at vi finner gode løsninger når lokale forhandlinger skal i gang, sier Solberg.

LO-lederen: Ansvarlig

– Fellesforbundet har forhandlet fram et godt og ansvarlig resultat som både gir økt kjøpekraft og styrker tryggheten ved sykdom for ansatte i industrien.

Det skriver LOs leder Kine Asper Vistnes i en pressemelding,

Hun er særlig fornøyd med lavlønnstillegget på fire kroner.

– Dette tallet har aldri vært så høyt, understreker Vistnes.