Lønnsforhandlinger
Aksjonerer for høyere lønn: – Stemninga på jobb er dårlig
Mekanikerne har levd på 45 prosent lønn i seks uker. Flere har måttet bruke av egne sparepenger.
– Det virker som det er et prinsipp fra ledelsen at vi ikke skal få påvirke vår egen lønn, sier klubbleder Jon Olav Bergem.
Martin Guttormsen Slørdal
Saken oppsummert
eline@lomedia.no
has@lomedia.no
Trondheim: I halvannen måned har de ansatte på verkstedet vært i konflikt med bedriften, etter at de lokale lønnsforhandlingene ikke førte til et resultat de kunne akseptere.
Konflikten har utviklet seg til en real styrkeprøve mellom Fellesforbundet-klubben og bedriften, som er del av det internasjonale konsernet MAN.
Så langt virker det helt fastlåst.
– Kampmoralen er overraskende god. Det blir et spørsmål om hvem som gir seg først. Men vi er ikke der ennå, sier klubbleder Jon Olav Bergem.
Utsetter å betale ned på lånet
Aksjonen på MAN på Tiller i Trondheim foregår som gå-sakte-aksjon, også kjent som dagsing. Dette er en kampmetode som er tillatt i lokale forhandlinger på enkelte tariffavtaler.
Det innebærer at de ansatte jobber på 45 prosent kapasitet, og får 45 prosent lønn. Det blir ikke gitt streikestøtte fra forbundene ved dagsing, som derfor har en høy økonomisk kostnad for de ansatte.
– Vi sløser ikke akkurat med pengene nå, det merkes jo godt med under halv lønn, sier klubbleder Bergem.
Selv har han utsatt å betale ned banklån nå som aksjonen pågår, og tærer på oppsparte midler.
– Det går av sparepengene. Men for meg går det fint, sier medlem Bjørn Vedø.
De to er enige: Aksjonen skal fortsette til bedriften kommer med et bedre lønnstilbud.
Klubblederen sier de er blitt hengende etter i lønnsutviklingen år etter år, selv om bedriften går svært godt økonomisk.
– Vi har senket kronekravet vårt til 12,6 kroner, men får fortsatt blankt avslag. Problemet er at vi ikke får rikket bedriften over det som er ramma fra det sentrale oppgjøret. Det blir ikke reelle lokale forhandlinger, sier klubbleder Bergem.
Mange har begynt å bruke av sparepengene. Her er mekaniker Bjørn Vedø (til venstre) i samtale med Erling Weydahl fra Fellesforbundet.
Håvard Sæbø
– Blir ikke satt pris på
Lokale lønnsforhandlinger skal ifølge tariffavtalen skje med bakgrunn i bedriftens økonomiske situasjon.
Likevel er det en økende trend at bedrifter argumenterer med at det som forhandlet fram i det sentrale lønnsoppgjøret, bestemmer resultatet også lokalt.
Les mer om dette her: Det blir stadig mer krevende å få lokale lønnstillegg
– Det er veldig frustrerende å kjenne på at våre bidrag til å skape verdier ikke blir satt pris på. Vi blir mer og mer sikre på at sjefen vår her ikke har mandat til å skrive under på en lokal avtale uten at alt er bestemt på konsernnivå, sier klubbleder Bergem.
Magasinet for fagorganiserte har snakket med daglig leder Håvard Johansen.
Han ønsker ikke å kommentere eller avkrefte/bekrefte noen av påstandene fra klubben og Fellesforbundet.
Alle er sure
Ikke alle liker at det foregår lønnskamp på MAN-verkstedet.
Kundene er sure, passasjerer som må vente lenger på bussen er sure, uorganiserte på bedriften er sure fordi de må være med på aksjonen og miste lønn.
Årsaken til at alle ansatte er omfattet av dagsinga er at lønnsavtalen gjelder alle. Uorganiserte får fordelene klubben oppnår gjennom forhandlingene, og må også delta i arbeidskamp vedtatt av klubben.
Det har ført til misnøye, enkelte har til og med sagt opp jobben.
– Aksjonen ødelegger livene til folk og ingen snakker om det, sier en anonym mekaniker til lokalavisa Nidaros.
Mekaniker Bjørn Vedø og klubbleder Jon Olav Bergem bekrefter at dagsinga går ut over miljøet.
– Stemninga på jobb er dårlig, og samarbeidet blir dårlig, sier Bergem.
– Jeg har selvsagt merka det, men jeg bryr meg ikke. Jeg trives på jobb, sier Vedø.
Det går på prinsipper
Klubben blir mer og mer sikker på at det ikke er bedriftens økonomi som ligger bak at den nekter å gå med på kravene om høyere lokale tillegg.
– Det virker som det er et prinsipp fra ledelsen at vi ikke skal få påvirke vår egen lønn, sier klubblederen.
De har regnet ut at det ville kostet i underkant av en million kroner å innfri klubbens opprinnelige lønnskrav. Samtidig ilegges bedriften dagbøter fra kundene i kollektivtrafikken som allerede har kostet bedriften langt mer enn å ikke komme til enighet i de lokale forhandlingene, hevder de.
Heller ikke dette vil bedriften kommentere.
Det lokale kollektivtrafikkselskapet i Trondheim AtB skriver til Magasinet at de ikke ilegger dagbøter, og at eventuelle krav mellom operatørene (som Vy og Tide) og MAN er et forhold mellom disse partene.
I snitt er det innstilt 100 avganger i døgnet som følge av dagsinga på MAN, av 4600. Det merkes særlig i rushtida, ifølge AtB.
Aktuelt: Støtte til aksjonerende mekanikere i Trondheim
Når flere og flere bedrifter inngår i et eller annet konsern ødelegger det for partssamarbeidet, og det blir ofte vanskeligere å være tillitsvalgt, mener avdelingsleder Ståle Lund.
Håvard Sæbø
Moderne fagforeningsknusing
– Konsernstrukturene i næringslivet ødelegger det partssamarbeidet som har vært utgangspunktet for hvordan lønn bestemmes. Det vi ser nå, med MAN-aksjonen som et veldig tydelig eksempel, er fagforeningsknusing anno 2026. Det skjer ikke raskt og brutalt, men skrua skrus til litt og litt, hele tiden.
Det sier den lokale Fellesforbundet-lederen, Ståle Lund.
Han mener det er alvorlig dersom ansatte ser at tallene på bunnlinja øker, uten at de får noe igjen for det.
Da minker lysten til å bidra til forbedring og produktivitet.
– Prinsippet ser ut til å være at «dere skal ikke komme her og kreve noe, vi bestemmer lønna deres».
Hva er dagsing?
Kalles også dagtidsaksjon eller gå sakte-aksjon.
En aksjonsform som kan brukes i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger på enkelte tariffavtaler.
Innebærer at arbeidstakerne setter ned arbeidstempoet, samtidig som lønna reduseres tilsvarende.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Nå: 0 stillingsannonser

