Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Sandnes/Stavanger: Fram til 1. november gikk den 21 seter store elektriske og selvkjørende bussen Vy Buss drifter i rute mellom sentrum og kulturparken på Bjergsted, der konserthuset i Stavanger ligger.

I desember er planen at den skal starte i en ny og lengre rute, samtidig som makshastigheten bussen kan kjøre i økes fra 30 til 40 kilometer i timen.

Magasinet for fagorganiserte ble med på en testtur i november sammen med tillitsvalgt Jon Arild Svendsen og tre teknikere fra det tyrkiske selskapet Adastec. I tillegg satt bussjåfør Oddbjørn Hetland i beredskap bak rattet, slik han må.

Foreløpig er det med andre ord lite å spare, verken på personalressurser eller selve bussen.

Prislappen på den elektriske selvkjørende bussen er rett under en million euro. Ifølge Ole Martin Roland, områdeansvarlig for Jæren og Dalane i Vy Buss, kan man få rundt tre vanlige busser for samme prisen.

Mens det har vært forsøkt med små selvkjørende busser på begrensede områder flere steder i Norge, har bussen i Stavanger full bredde, plass til 21 passasjerer og kjører i den vanlige trafikken i byen. Heretter får den også lov til å kjøre opptil 40 km/t mot tidligere 30 km/t.

Roy Ervin Solstad

Samlebåndskjøring

Det gjør at Jon Arild Svendsen ikke er så veldig bekymret for sin egen framtid som bussjåfør.

– Jeg kan kjøre buss til jeg er 75 år, og jeg ser ikke for meg at selvkjørende busser har erstattet bussjåførene så raskt, sier 64-åringen fra Sandnes.

Han er imidlertid mer bekymret over effekten prøveprosjektet med selvkjørende busser kan ha for rekrutteringen av nye sjåfører.

– Vi sliter allerede med at ungdommen heller vil kjøre lastebil enn buss. Dersom det skapes et inntrykk av at det vil bli flere og flere selvkjørende busser, er det kanskje ikke så attraktivt å velge et yrke som kan forsvinne om ti, femten eller tjue år, sier Svendsen.

Totalt er det seks av kollegene hans som bytter på å være beredskapssjåfør på den selvkjørende bussen. Jon Arild Svendsen har ikke vært fristet til å prøve.

– Det blir altfor ensformig for meg. Å kjøre en runde på en kilometer blir mer som et samlebånd, sier Svendsen.

Å sitte passiv i beredskap bak rattet i en selvkjørende buss, er ikke noe for tillitsvalgt Jon Arild Svendsen. 64-åringen satser på å kunne ha hendene på rattet helt til han blir pensjonist.

Roy Ervin Solstad

Trenger sjåfører

Det er nettopp slike ruter prosjektleder for selvkjørende kjøretøy i Vy, Kai Roger Kristoffersen, ser for seg kan bli aktuelle å drifte med selvkjørende busser i fremtiden.

Nettopp derfor er prosjektet i Stavanger så interessant.

– Dette handler om å finne ut hvordan morgendagens kollektivtransport vil bli, sier han.

Han ser for seg at det er matebusser og busser der det er enkle trafikkbilder som på sikt kan være mest aktuelle for selvkjørende ruter, men at det fremdeles vil være et stort behov for bussjåfører.

– Bussjåfører vil være viktige i lang tid framover, og selv med selvkjørende busser er vi avhengige av folk med bussjåførkompetanse. Strengt tatt kunne vi trengt folk med bussertifikat og fagbrev i Nintendo, sier han med et smil.

Det er kameraer, radar og andre sensorer på alle kanter av bussen.

Roy Ervin Solstad

To år unna sjåførløse busser

Kristoffersen ser nemlig for seg at det trengs bussjåfører i beredskap selv der bussene ikke har noen om bord.

– I noen tilfeller må vi kunne fjernstyre bussen, eller sende ut sjåfører for å kjøre den manuelt. Vi må ha utrykningsteam, og da trenger vi sjåførkompetanse, påpeker han.

Prosjektet i Stavanger er finansiert fram til mai 2024, men Vy håper å kunne få midler til å fortsette.

– Vi har jo ambisjoner om å prøve å kjøre den selvkjørende bussen helt uten sjåfør om bord, men det er nok ett eller to år fram i tid, avslutter Kai Roger Kristoffersen.