Kommentar:
Gjensyn med Uber
Ole Palmstrøm
Foodora-budene er blitt et symbol på at det er mulig å organisere seg, også innenfor den individualiserte og app-styrte tjensteytingen de driver med
For tre år siden la drosjeapp-selskapet Uber ned virksomheten sin i Norge, i påvente av nye og mer liberale regler. 1. november leverte regjeringen, og Uber erklærte at de er tilbake. For nå er det ikke lenger noen regulering av antall drosjeløyver i et fylke, ei heller noe krav om at drosjer skal være knytta til en sentral.
Les også: Fullt frislipp av drosjeløyver i ni av elleve fylker
Om Uber klarer å gjøre comeback på det norske persontransportmarkedet, er ennå usikkert. Internasjonalt er imidlertid selskapet på offensiven. I forbindelse med valget i USA stemte den store delstaten California over et lovforslag kalt Proposition 22. 58 prosent sa ja til loven, som bestemmer at arbeidere innenfor den oppdragsbaserte plattformøkonomien (som Uber, Foodora og Lyft) ikke er å regne som ansatte. Derimot er de selvstendige kontraktører, uten rett til en minstelønn, helseforsikring, arbeidsløshetstrygd eller kollektive forhandlinger gjennom en fagforening.
Flertallet for Prop. 22 er et skoleeksempel på hvordan kapitalsterke selskaper kan kjøpe seg en lov. Uber og kompani brukte to milliarder kroner på å sikre seg seieren, gjennom massiv og målrettet propaganda rettet mot brukere av drosjetjenester. Motstanderne av lovforslaget, sjåfører og fagbevegelsen, hadde under en tidel så mye å rutte med i sitt forsøk på å få et flertall til å si nei. Oppildnet av seieren i USA varsler nå Uber at de kommer til å presse på for å få gjennom liknende lover andre steder.
Les også: Uber & Co. satset milliarder på å knuse arbeidstakernes rettigheter
De norske foodorabudene vakte internasjonal oppmerksomhet da de for et år siden streiket seg til tariffavtale. For mange er de blitt et symbol på at det er mulig å organisere seg, også innenfor den individualiserte og app-styrte tjensteytingen de driver med. I Magasinet denne gangen møter du de to frontfigurene fra streiken. De forteller at alt på ingen måte er rosenrødt, men at den kollektive avtalen gir kraft til å komme seg videre i møte med arbeidsgiver.
Heller ikke i California har forkjemperne for et anstendig arbeidsliv mistet motet for godt. For selv om Prop. 22 gjør tradisjonelle fagforeninger vanskelig, har kampen mot loven ført til en ny interesse for å organisere seg. Vi slutter oss til ordene fra Steve Smith i California Labor Federation: «De kan vedta så mange lover de vil, men til syvende og sist er det makt i organiserte arbeidere – og Uber og Lyft vil ikke kunne ignorere det.»
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.