Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Den 31. oktober var siste dagen med behovsprøving av hvor mange drosjer det kan være i hver kommune. Det var også siste dagen det var krav om at drosjene skulle være tilknyttet en drosjesentral, og at det skulle være drosjer tilgjengelig hele døgnet.

Slik er det ikke lenger, og bransjen frykter at det skal bli langt vanskeligere å skaffe seg drosje på kvelden, på natta og i helgene.

• Taxisjåfør Ørnulf bruker halvparten av arbeidsdagen på å vente på turer

(Saken fortsetter under bildet)

DROSJEKARTET: I de rødmerkede kommunene er det ikke mulig å regulere antall drosjeløyver. I de grønne er det åpnet for å gi enretter, mens i de gule er det frislipp, tross at det kunne vært gitt eneretter.

Statens kartverk/Magasinet for fagorganiserte

69 med enerett

Frislippet gjelder i utgangspunktet i alle landets 356 kommuner, men i 323 av kommunene kan fylkeskommunen gi enerett til drosjeselskap for å sikre et godt drosjetilbud. I de resterende 33 kommunene som har mer enn 20.000 innbyggere og en befolkningstetthet på mer enn 80 innbyggere per kvadratkilometer, kan ikke myndighetene sette noen begrensninger på antall drosjer.

Det var de borgerlige partiene som fikk vedtatt liberaliseringen, men i fylkene er det rødgrønt styre i alle fylker med unntak av Agder. Oslo er det eneste fylket hvor det ikke kan gis enerett, men av de resterende ti, er det kun to som har benyttet seg av muligheten. Til nå.

Troms og Finnmark har åpnet for enerett i samtlige 39 kommuner. Viken har vedtatt enerett i 30. I resten av landet er det fritt fram i alle kommuner å skaffe seg drosjeløyve.

I samtlige fylker er spørsmålet behandlet enten administrativt eller både administrativt og politisk. I de fleste tilfellene betyr det at man vil vente å se an utviklingen.

• Kommentar: «I praksis betyr loven at taxisjåfører ikke lenger kan regne med å leve av å kjøre bil»

– Distriktene vil slite

Direktør i Norges Taxiforbund, Hanne Skåle Thalow, mener enerettsmodellen ikke er tilstrekkelig. Hun frykter imidlertid at «vente-og-se»-holdningen kan gjøre at man risikerer å miste drosjetilbud mellom klokka 16 og 8 på hverdager og helt eller delvis i helgene i distriktene.

– Det er ikke lønnsomt å ha en drosje i drift for eksempel en mandag kveld i et distrikt uten etterspørsel, sier hun.

Selv om tanken er at fylkene vil kunne gjøre det mer attraktivt ved å koble på enerett til blant annet skoleskyss og pasientkjøring for å kompensere for de ulønnsomme periodene, frykter Skåle Thowsen at det vil ta tid før det er på plass.

– De vedtatte enerettene i Troms og Finnmark er fortsatt uattraktive enn så lenge kontraktkjøring ikke er koblet på. Vi tror derfor at enkelte områder i distriktene vil slite med å få tilstrekkelig drosjedekning framover, påpeker hun.

Ekstra ille mener hun det kan bli for dem som er avhengige av spesialbiler.

– Biler tilrettelagt for rullestolbrukere er kostbare i anskaffelse og denne gruppen frykter vi blir særskilt berørt ettersom man ikke er «garantert» oppdrag, sier Hanne Skåle Thowsen i Norges Taxiforbund.

• Svein og John-Egil gruer seg til 1. november: – Om jeg ville anbefalt noen å bli taxisjåfør? – Jeg ville i hvert fall tenkt meg grundig om

Ikke godt virkemiddel

Heller ikke gruppeleder i Senterpartiet i Innlandet fylke, Kjersti Bjørnstad, ser på enerett som noen rednings for taxibransjen. Hun sier at i mange kommuner utgjør skole- og pasientturer opp mot 90 prosent av inntektsgrunnlaget.

– Spørsmålet er om det er noe poeng å innføre enerett og tildele denne eneretten til dem som får offentlige kontrakter, da de allerede gjennom kontraktene er sikret et markedsgrunnlag. Da er det vanskelig å se at enerett vil ha noen betydning som virkemiddel, sier hun.

I resten av landet forteller sentrale politikere fra både Senterpartiet og Arbeiderpartiet til Magasinet for fagorganiserte at de er svært skeptiske til de nye reglene, og vil følge utviklingen nøye.

– Vi i Arbeiderpartiet har vært skeptisk til hvilke effekter en slik deregulering vil ha, både med tanke på økt press på arbeids- og lønnsforhold til de ansatte, økte priser og kanskje også et dårligere drosjetilbud, spesielt i et distriktsfylke som Møre og Romsdal, sier Arbeiderpartiets varaordfører i Møre og Romsdal, Per Vidar Kjølmoen.

• Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Jeg har kommet i den alderen der man ikke er til noen nytte mer. Alternativet mitt er enten å bli sosialklient eller minstepensjonist

Frykter kaos

Også i Fellesforbundet er det stor usikkerhet knyttet til enerettsordningen, siden dette må tildeles gjennom anbud man ikke kjenner kravene i. Forhandlingsleder for taxibransjen i Fellesforbundet, Peter Hansen, frykter kaos når fylkene endelig får gitt enerett.

– Hva gjør man da med alle de som eventuelt allerede har etablert seg med løyve til å kjøre drosje i de kommunene som plutselig får enerett? Skal man utestenge alle bortsett fra en aktør? spør han og rister på hodet.

(Saken fortsetter under bildet)

OPPSKRIFT PÅ KAOS: – Det vil ta tid å få på plass eneretter. Hva gjør man da med dem som allerede har fått løyve til å kjøre i de kommunene? Skal man bare kaste de ut, undrer Peter Hansen i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Han minner også om at det nå er slutt på driveplikten. Over hele landet.

– Det betyr at drosjeeierne kan parkere drosjene på natta og andre tider på døgnet når det er lite etterspørsel, sier han.

Alle disse bekymringene mener han at regjeringen burde hatt svar på lenge før nye taxiregler ble innført.

– Dette har jo vært tatt opp «hundre ganger» med departementet, sier Peter Hansen oppgitt.

• Mye lest: Anne har kjørt drosje i 34 år. Fra 1. november er det fritt fram for å konkurrere om jobben hennes